Samfunn

NHO krever korrupsjonsklarhet

Bedrifter er stadig forvirret over hva som faktisk er korrupsjon. Nå krever NHO klare svar om hva som faktisk er norsk korrupsjonslovgivning.

Publisert Sist oppdatert

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) forteller at norske bedrifter stadig må spørre hvor grensene for hva som er korrupsjon faktisk går. Nå krever NHO at myndighetene legger klare føringer for hva som skal være "innenfor og utenfor" når det kommer til korrupsjon. Særlig viktig er dette som en følge av at Norge har det som blir regnet som verdens strengeste antikorrupsjonslovgivning, etter at straffeloven ble endret i 2003.

– Det er ti år siden loven kom. Er den for vanskelig å forholde seg til for norske bedrifter? Har den hatt ønsket effekt når det gjelder atferdsendring? Er det utviklingstrekk i andre land som ikke dekkes godt nok i vårt regelverk? Dette er spørsmål vi trenger svar på, sier Ingebjørg Harto i NHO til Dagens Næringsliv.

Også Helge Kvamme, granskningsleder i advokatfirmaet Selmer, mener det er grunn til å stille spørsmål ved om loven har fungert slik det er meningen. Videre ønsker også han strengere føringer for hva som skal regnes som korrupsjon.

– Myndighetene bør kunne gi en klarere veiledning for næringslivet, det ser vi at andre lands myndigheter gjør, sier han.

Ulike praksiser

I fem av Norges største selskaper er det ulike praksiser for hva som regnes som å være innenfor grensen for det man kan motta av gjestfrihet i forretningslivet.

– Gaver til en verdi over 75 dollar regnes som store gaver, som alltid skal forhåndsgodkjennes av linjeleder. Å tilby eller akseptere deltagelse i sammenkomster kan være en akseptabel og lovlig del av virksomheten vår, men må ikke fremstå som urettmessig påvirkning. For eksempel er gaver eller sammenkomster helt uakseptabelt for Yara-ansatte mens man er i en anbuds - eller tilbudsprosess, mens det kan være passende med en sammenkomst i etterkant for å markere en ny, inngått avtale, forklarer kommunikasjonsdirektør Bernhard Mauritz Stormyr.

Også Telenor har regler for hvordan ansatte skal forholde seg til sammenkomster, forteller kommunikasjonssjef Meera Bhatia.

– Telenors korrupsjonsregler sier at ansatte har lov til å arrangere eller delta på vanlige forretningsrelaterte arrangementer. Eksempler er middager, lunsjer, mottagelser eller andre typer representasjon. Kostnaden ved arrangementet må imidlertid holdes innenfor rimelige grenser. Mat og overnatting kan bli betalt av arrangøren forutsatt at kostnaden for dette holdes innenfor rimelige grenser. Telenors hovedregel er at hver part skal betale for sin egen reise til og fra arrangementet, sier hun til Dagens Næringsliv.

Powered by Labrador CMS