Samfunn

Desperate flyktninger ankommer Hellas sjøveien.

– Kommuner bør åpne for selvbosetting

UDI-sjef Frode Forfang er klar på at saksbehandlingstiden til UDI og tiden i mottak for den enkelte asylsøker vil øke som konsekvens av flykningkrisen. Migrasjonsforsker mener at flere kommuner nå bør åpne opp for selvbosetting.

Publisert Sist oppdatert

– Er et høyere antall asylsøkere en ny normal? Vi vet ikke. Kanskje, sier direktøren for Utlendingsdirektoratet, Frode Forfang.

– Først og fremst er dette usikkert. Ser vi bakover i tid, så svinger antall asylankomster veldig. Men vi vet ennå ikke om toppen er nådd denne gang eller når den blir nådd, sier Frode Forfang ærlig.

– Dette er den kraftigste svingningen i antall asylankomster vi har sett noen gang. Med klar margin, sier Forfang.

– Men vi er forberedt på å takle svingninger.

Tall UDI presenterte for en uke siden viser at det er kommet 17 800 asylsøkere hittil i år. UDI regner med at det kommer vesentlig mer enn dette i løpet av året og muligens enda høyere ankomster neste år, men utsiktene fremover er svært usikre.

Den største utfordringen for UDI i dagens situasjon er å skaffe nok mottaksplasser.

Behovet for flere mottaksplasser vil øke kraftig. UDI vil i første omgang opprette 15 000 nye plasser. Det tilsvarer 80-100 nye mottak. Det kan bli aktuelt med flere plasser senere.

– Tak over hodet må alle ha med en gang. Det er det viktigste, sier Frode Forfang.

– Og det klarer vi. Men det har vært krevende. Vi har måttet ty til akutte og midlertidige løsninger for å få det til. Løsningene vi finner avhenger jo av hvor mange som kommer på en gang.

– Men vi skal klare å gi en seng til alle som kommer, lover UDI-sjefen.

To trange flaskehalser: Behandlingstiden vil øke, da det er umulig å øke saksbehandlingskapasiteten like fort som ankomstene, ifølge Frode Forfang. Den andre flaskehalsen for UDI er bosetting i kommunene. Tiden på mottak før asylsøkerne blir bosatt i en kommune vil øke. (Foto: NTB-scanpix).

Mer tid før bosetting og til saksbehandling

De store kostnadene med asylsøkerne knytter seg til innkvartering, samt bosetting og integrering. UDI har ansvaret for innkvarteringen, og har fra før fullmakt til å bruke de midler som trengs når antallet ankomster svinger.

Det er saksbehandlingskapasiteten som er avhengig av årlige budsjettbevilgninger.

Forfang og hans folk må derfor vente til den berømmelige tilleggsproposisjonen til årets statsbudsjett blir langt frem før de vet hvor mye de kan øke kapasiteten med.

Men de vet at det kommer mer penger, og har allerede startet prosessen.

– Vi har allerede lyst ut nye stillinger og sett på ekstra kontorlokaler, sier UDI-sjefen.

– Jeg vet jo ikke hvor mange ekstra vi kan ansette, men vi har allerede fått inn søknader fra en rekke kompetente kandidater. Så når budsjettet foreligger, er det bare å trykke på knappen.

De som da får jobb i UDI, vil i første omgang bli ansatt fram til ut neste år. Men Forfang tror nok han vil ha behov for ekstra folk til langt inn i 2017. Blant søkerne finnes det mange nyutdannede jurister og samfunnsvitere.

Og de vil få nok å gjøre. Allerede ligger UDI langt etter med behandlingen av nye asylsøknader, og verre kommer det til å bli.

– Restansene har økt kraftig allerede, og de vil fortsette å øke, konstaterer Forfang.

– Prognosene ved inngangen av året var å behandle 11 000 asylsaker. Det kommer veldig mange flere. Da vil saksbehandlingen måtte ta mer tid.

Behandlingstiden vil øke, da det er umulig å øke saksbehandlingskapasiteten like fort som ankomstene, ifølge Frode Forfang..

Den andre flaskehalsen for UDI er bosetting i kommunene. Tiden på mottak før asylsøkerne blir bosatt i en kommune vil øke. Selv om kommunene er flinke til å bosette, øker behovet raskere enn tilgangen på boliger.

– Det betyr at botiden i mottak vil øke, konstaterer Frode Forfang.

I dag bor en asylsøker vanligvis halvannet til to år i mottak før vedkommende bosettes i en kommune.

Saksbehandlingstiden i UDI ligger i snitt på rundt seks måneder, men varierer fordi ulike grupper prioriteres forskjellig.

– Vi vet ikke hvor stor saksbehandlingskapasitet vi får tildelt i budsjettet. Vi vet ikke hvor mange asylsøkere som kommer. Og vi vet ikke nok om bosettingskapasiteten i kommunene fremover.

– Det vi er mest sikre på er at det meste er usikkert.

Tusenvis av flyktninger er på vei gående nordover gjennom Europa. Her blir en stor gruppe eskortert gjennom Slovenia. (Foto: NTB-scanpix).

Noe må gjøres

Susanne Søholt, migrasjonsforskser ved NIBR, Norsk institutt for by- og regionforskning, er enig med Forfang i UDI om at det meste er usikkert når det gjelder asylankomster fremover. Det som ikke er usikkert er at de som får innvilget opphold, skal ha et sted å bo så snart som mulig etter innvilget opphold.

– Ut fra hva vi vet om kommunenes bosettingskapasitet i dag, betyr dette høyst sannsynlig at mange flyktninger må fortsette å bo mye lenger i mottak enn det Stortinget har lagt til grunn. Stortinget har flere ganger sagt at målet er at 70 prosent av dem som får opphold skal bosettes i løpet av seks måneder. Resten i løpet av et år, sier hun.

Selv om kommunene de siste tre årene har bosatt flere enn før, har antallet bosettingsklare flyktninger i mottak økt kraftig fordi det har kommet flere asylsøkere, og flere av dem som kommer får opphold. I dag venter en flyktning i gjennomsnitt i 9 måneder på bosetting. Flere asylsøkere i mottak sier hun etter all sannsynlighet vil øke ventetiden. Et sentralt spørsmål er derfor om man kan gjøre noe for å få til raskere bosetting.

– Jeg tror det er mulig å gjøre flere ting som kan bedre situasjonen over tid. Flyktninger må settes på dagsorden som en helt alminnelig kommunal oppgave i alle kommuner, hvor man finner frem til effektive og permanente måter å skaffe boliger på lokalt. Her kan vi sammenligne med barnehage-sektoren. Da det ble et politisk mål om full barnehagedekning, bygget kommunene nye barnehager. Når kommunene skal bosette flyktninger nå og antakelig i overskuelig framtid, må de på samme måte bygge nye boliger. Flyktningene skal bosettes over hele landet, og i mange distriktskommuner vil slik ny boligbygging også være en mulighet til å skaffe boliger til andre innbyggere, sier hun.

Selvbosetting

Dette arbeidet mener hun må begynne nå. For å redusere den akutte køen, sier hun at man kan oppfordre flere kommuner til å åpne for mer selvbosetting, som innebærer at flyktninger finner bolig selv. Et annet alternativ er at flyktningen finner bolig helt uten avtale med kommunen. Hun mener det er flere fordeler med selvbosetting.

– Selvbosettere belaster ikke de kommunale boligene, de utnytter derimot muligheter i det private markedet eller flytter inn med noen de kjenner. All oppmerksomheten om flyktninger kan kanskje også bidra til at flere blir villige til å leie ut til flyktninger. I NIBR har vi også sett at kommuner som benytter seg av det som kalles for avtalt selvbosetting, planlegger å bosette langt flere flyktninger enn kommuner som ikke benytter av denne ordningen. Jo flere flyktninger som kommer til Norge, jo viktigere blir det at flest mulig blir aktive medborgere så fort som mulig, sier hun.

Selvbosetting innebærer at flyktningene selv kan finne bolig, under forutsetning av at kommunen godkjenner boligen, og at flyktningen ikke har bosettingsvedtak i en annen kommune.

Powered by Labrador CMS