Arbeidslivets innflytelse i fagopplæringen er svekket

Torsdag var representanter fra samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) samlet for å kommentere en rapport fra Fafo om hvem som skal styre fagopplæringen i Norge.

Funnene viser at SRY ikke fungerer slikt det var tenkt. Det vil si at rådet ikke fungerer som et strategisk, overordnet organ for utvikling av fag- og yrkesopplæringen.

SRY er et etablert trepartssamarbeid for styringen av fagopplæringen på nasjonalt og regionalt nivå.

Mandatet deres er å bidra til å sikre oppslutningen om læringsordningen og bruken av faglært arbeidskraft i arbeidslivet.

– Jobben deres er å sikre at lærefagene er relevante for arbeidslivets behov. Vi ser derimot at det er en fare for større avstand mellom behovene i arbeidslivet og hva som læres i skolen, sier Fafo-forsker Torgeir Nyen.

Rådet skal også bidra til bedre samsvar mellom hvor mange elever som utdannes i skolen og virksomhetens kapasitet til å ta inn læringer.

Konklusjonen av undersøkelsen tyder på at arbeidslivets innflytelse i fagopplæringen er svekket over tid, mens utdanningsmyndighetenes rolle er styrket.

For mye fokus på detaljer

SRY skal være den viktigste arenaen for utvikling av fagopplæring. Samtidig er det også andre arenaer og prosesser som har stor betydning for kvalitetene for fagopplæringen og utviklingen av fag- og yrkesopplæringen.

– Samfunnskontrakten og stortingsmeldingen «Utenforskap til ny sjanse» er eksempel på dette. Alternative veier til fag og svennebrev, nasjonal strategi for kompetansepolitikk og arbeidet med utviklingen av fagskolesektor i nasjonalt fagskoleråd er prosessor som forgår på andre arenaer, sier Fafo-forsker Anna Hagen Tønder.

Fafo har sett på sammenhengen mellom hvem som møter i SRY og hva slags saker som blir diskutert. Noen av organisasjonen sender beslutningstakere, mens andre sender mellomledere som i mindre grad kan implementere det rådet beslutter.

– Informantene vi har snakket med i rådet gir utrykk for at SRY i større grad enn i dag bør fungere som et overordnet organ som diskuterer prinsipielle saker og ikke bruke så mye tid på detaljene i fagopplæringen, sier Tønder.

Dette sa en av representantene som Fafo har intervjuet:

«SRY diskuterer yrkesfagene og innhold mer enn de overordnede retningslinjene og poltikken. Vi skulle jo sitte der i SRY og tenke langt frem, altså hvilken vei vi vil at norsk fag- og yrkesopplæring skal gå?» Dette fungerer i liten grad i dag.»

Varierende vilje

Dagsordenen for yrkesfagene settes i stor grad av Utdanningsdirektoratet. Ansvaret for dette ligger i noen grad hos partene selv, påpeker Fafo.

Partene har mulighet til å påvirke, men spiller i praksis en reaktiv rolle. Det er en varierende vilje til å bruke ressurser på styring av fagopplæringen i organisasjonene, viser rapporten.

– SRY blir involvert for sent i prosessene til å ha en reell innflytelse. Det tette samarbeidet mellom LO og NHO kan svekke rådets betydning som arena for diskusjon og vedtak når de jevnlig bytter på å lede SRY, sier Tønder.

De andre organisasjonene som er med i rådet opplever ikke alltid å være en del av trepartssamarbeidet.

Behov for reform?

Funnene viser at det er bred enighet om at det er behov for en mer grundig gjennomgang av hvordan trepartssamarbeidet fungerer, både på nasjonalt og regionalt nivå.

– Om SRY skal fungere som strategisk overordnet organ, må det gjenspeiles i representasjonen. Representasjonen på høyt nivå, betyr større avstand til fagopplæringen og fagene, sier Tønder.

Det er flere innebygde spenninger i modellen for yrkesopplæring i Norge. Fagopplæringen skal ivareta ulike og til dels motstridende hensyn.

– Fagopplæringen er en integrert del av videregående opplæring som må ivareta utdanningspolitiske hensyn. Samtidig skal den ivareta arbeidslivets behov for kompetanse som bidrar til produktivitet og kvalitet, påpeker Tønder.

Den norske «hybridmodellen» innebærer at partene må forholde seg til disse spenningene.

– Dette er noen spenninger som umiddelbart ikke lar seg løse, men som partene må forholde seg til, sier Tønder.

Må bygge komptanse

LO har ledet SRY i innværende periode. Under morgenmøtet understreket LO-sekretær Trude Tinnlund at trepartssamarbeidet må strykes.

– Et tett samarbeid vil være viktig for omstillingsevnen. Skal vi motvirke useriøsitet og hindre en økt andel av dem som låses inn i lavlønnede og lite lærende jobber, så er det viktig å satse på kompetanse, sier Tinnlund.

Hun mener det er viktig å motvirke at folk har en løsere tilknytning til arbeidslivet enn før.

– Personer i midlertidige stillinger, innleide og på deltid deltar mindre i virksomhetenes kompetanseutviklingsprogram enn andre, sier Tinnlund.

Dagens Perspektiv har tidligere skrevet om at tjenestesektoren vil vokse sterkt frem mot 2035, mens petroleumsnæringen vil stupe.

– En utfordring er at vi ikke har samme tradisjon for trepartssamarbeidet innen tjenesteyting som vi har i industri- og byggfagene, sier Tinnlund.

Hun mener at det også er behov for et styrket trepartssamarbeid innen denne sektoren om Norge skal sikre god kompetanse i fremtiden.

Tett oppfølging av pengebruken

Statssekretær Magnus Thue (H) sier at Kunnskapsdepartementet er åpne for mer faglig selvstyre dersom de er trygge på at en får gode løsninger som ivaretar de til dels motstridende interessene og spenningene.

– Det vil ikke være en god løsning at staten betaler, mens andre bestemmer. Vi må ta en tett oppfølging av hvordan pengene brukes, sier han.

Thue ønsker å møte det behovet som arbeidslivet trenger i tillegg til å sette dagens elever i stand til å møte et arbeidsliv som forandrer seg veldig raskt.

– Det er et stort forbedringspotensial i SRY. Vi er åpne for et tettere samarbeid på strategisk planlegging mellom rådet og departementet, men det er enda ikke klart for meg hva partene vil med SRY, sier Thue.

Han peker på to hovedutfordringer som det fagopplæringen står overfor:

• Norge mangler tusenvis av læreplasser hvert år.
• Altfor mange ungdommer starter på en fagopplæring som yrkeslivet i liten grad har brukt for.

Thue påpeker at trepartssamarbeidet vil være avgjærende for å løse disse problemene.

Mer kjent i samfunnsdebatten

Fafo-rapporten viser at SRY er lite kjent i samfunnsdebatten. Dette ønsker NHO å gjøre noe med.

– Rådet bør gjøres mer kjent i samfunnsdebatten. Det er på tide at vi vokser ut av egne organisasjoner og fremmer SRY, sier Kristian Ilner, seniorrådgiver i NHO.

Han understreker at det er viktig at alle de tre partene - arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene, må samarbeide for å styrke yrkesfagopplæringen.

– SRY burde være organet for ivaretakelse av helheten – det er det også. Rådet kan sikkert fungere enda bedre enn i dag, men det må være opp til organisasjonene for hvem de vil ha som representanter i partsorganene. De må ha faglig kunnskap og forankringsevne, sier han.