Britisk eliteprofessor: – Fall i olje­prisen er bra for Norge

Evans gir oss imidlertid ros for at vi er flinke til å bruke talentene.

– Norge bruker hele talenttilfanget sitt i arbeidslivet, sier han.

Britiske Evans er professor Emeritus i beslutningsadferd og professor Emiritus i HR og organisasjonsutvikling og har vært ansatt ved Insead siden 1974. Han har dansk kone og snakker flytende dansk. Derfor har han fulgt spesielt nøye med på hva som skjer i Norden. Vi treffer Paul Evans på et møte for alumni fra Insead i Oslo, der også Kristin Skogen Lund var tilstede.

– Her er jeg helt enig med Evans sier Kristin Skogen Lund. – Selv om det pågår en norsk likestillingsdebatt her hjemme er det norske arbeidsmarkedet tross alt veldig likestilt og man får nye utfordringer basert på prestasjoner. I veldig mange andre land blir man avskåret fra å gjøre karriere fordi man for eksempel ikke har riktig sosial bakgrunn, kommenterer hun.

Talentindeks

Hvert år publiserer Insead en talentindeks som rangerer hvor flinke land er til å tiltrekke seg talenter og hvordan landene gjør det innen internasjonal mobilitet. I den ferskeste indeksen som ble publisert i desember havner Norge på en 8. plass av 109 land, forøvrig bak Sverige og Danmark.

Selv om Norge havner på en respektabel plass i målingen, advarer Evans om at når vi ikke lenger har oljeindustrien å falle tilbake på, vil Norge falle på denne rangeringen hvis vi ikke passer på å dyrke talentene. Og vi er heller ikke så dyktige entreprenører.

– Når entreprenørskap blir sett på som en parameter, kommer ikke Norge så heldig ut mener Evans Dette bildet kjenner også Skogen Lund igjen.

– Vi er nok for lite fokusert på entreprenørskap her i Norge. Det er en kraftfull verdi i mange andre samfunn, påpeker hun.

Endringer kommer

Evans går så langt som å si at det er «et lykketreff» med oljeprisfallet i Norge.

– For da tvinger det dere til å ta noen vanskelige valg. Det blir veldig interessant å observere hvilke endringer Norge kommer til å gjøre fremover i arbeidsmarkedet, kommenterer Evans. Kristin Skogen Lund moderer dette bildet litt:

– Det er absolutt ikke lett for alle de i oljebransjen som nå opplever å bli arbeidsledige. Men for andre deler av arbeidsmarkedet som hittil ikke har fått tak i tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft har det nå blitt lettere å få tak i kvalifiserte mennesker, sier hun. Kristin Skogen Lund påpeker at det er behov for god kompetanse for å kunne bygge opp nye vekstområder i Norge.

– Det er veldig viktig selv om det blir vanskelig å erstatte den ekstreme lønnsomheten vi har hatt i oljesektoren, sier hun.

Evans peker på at endringene i det norske arbeidsmarkedet kommer til å skje raskt.

– Jeg tror at mange norske arbeidsplasser fremover vil trenge arbeidstakere med annen kompetanse enn det som er tilfelle i dag. Da må de omskoleres og det kan godt være dette kan ordnes greit innenfor den såkalte trepartsssystemet, sier han. Her viser han til Danmark der de med sitt «flexicurity» system har kjørt en mye tøffere linje overfor arbeidstakere. Danskene er også mye mer direkte når det gjelder å påpeke middelmådig arbeidsinnsats, mens det gjøres i liten grad i Norge, påpeker han.

Kristin Skogen Lund mener forøvrig at det er lett å omstrukturere det norske arbeidsmarkedet sammenlignet med mange andre land.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund mener Norge kan ha en del å lære av Singapore. Nylig besøkte hun det asiatiske landet sammen med en stor norsk delegasjon. (Foto: Aksel Jermstad).

Ferdighetsgap

Paul Evans peker på at det er et stort «ferdighetsgap» i hele Europa, og at arbeidstakerne i større grad må være forbredt på å bytte karrierer i løpet av yrkeslivet.

– De tilgjengelige ressursene finner ikke hverandre, og det er et stort behov for mer læring og flere ferdigheter, sier han. I denne sammenhengen trekker han frem viktigheten av yrkesfagene. Evans nevner Sveits som et eksempel. Der bestemmer skolebarna seg i 12-årsalderen om de vil ta en akademisk utdannelse eller satse på yrkesfagene. Langt de fleste av de sveitsiske skolebarna velger yrkesfag som også har en høy prestisje i det sveitsiske samfunnet. Når de som voksne er ferdige med yrkesfagutdannelsen, og har jobbet noen år er det en del sveitsere som velger å ta høyere utdannelse.

– Mange av de europeiske landene har lagt for mye vekt på akademiske utdannelser og nærmest oversett yrkesfagene. Jeg mener det må bli lettere å gjøre begge deler, sier Evans. Her er Kristin Skogen Lund enig med Paul Evans.

– Statusen som yrkesfagene har i Sveits er veldig forskjellig fra det de har oss. Yrkesfag er en naturlig vei til mange profesjoner og det bør bli lettere å ta et yrkesfag også bygge på med teori senere, sier hun.

Må bli mer tiltrekkende

Ifølge Paul Evans trenger det norske arbeidsmarkedet også å tiltrekke seg flere utenlandske talenter fremover.

– Her viser tallene fra rankingen oss at Norge er nummer 17 når det gjelder å tiltrekke seg utenlandske arbeidstakere. Faktisk mener jeg at hele Norden burde promotere seg som en brand der man får frem den attraktive livsstilen. De nordiske landene er også veldig flinke til å ta vare på menneskene som arbeider, sier han.

Kristin Skogen Lund kjenner seg igjen i at det norske arbeidsmarkedet er veldig attraktivt blant annet fordi det legges til rette for en god balanse mellom jobb og familieliv, vi har flate strukturer med ansvarliggjøring i alle ledd og vi har tilgang til fin natur rett utenfor dørstokken.

– Vi burde nok bli mye flinkere til å selge Norge til utenlandske talenter, sier hun. I likhet med Evans trekker hun frem Singapore som et av foregangslandene i denne sammenhengen.

– Sånn sett passer det bra at jeg nå befinner seg i Singapore når du ringer. Landet har jo opplevd en voldsom økonomisk vekst uten naturressurser. De har i stedet satset på kunnskap og talentutvikling. Her har nok Norge litt å lære, avslutter hun.