KrF frykter forrang for «norske interesser» i bistandspolitikken
Børge Brende sier regjeringen vil fremme en egen Stortingsmelding om bistand- og utviklingspolitikken. KrF forventer at det vil føre til mer langsiktig og fokusert satsing på bistand, men frykter at «norske interesser» får forrang.
Børge Brende sier regjeringen vil fremme en egen Stortingsmelding om bistand- og utviklingspolitikken. KrF forventer at det vil føre til mer langsiktig og fokusert satsing på bistand, men frykter at «norske interesser» får forrang.
Regjeringen skal meisle ut sin framtidige bistands- og utviklingspolitikk gjennom en egen Stortingsmelding om «fremtidsrettet utviklingspolitikk». Den skal komme omtrent samtidig med den lenge varslede meldingen om utenriks- og sikkerhetspolitikken – den såkalte «veivalgmeldingen».
Regjeringspartner Kristelig Folkeparti er blant dem som vil lese den kommende meldingen med de skarpeste brillene.
For KrF er bistand- og utviklingspolitikk særdeles viktig, og dersom regjeringen ikke innfrir i den kommende meldingen, kan det bidra til å bevege KrF enda mer i «retning Støre». Arbeiderpartiet har allerede antydet at de gjerne kan tenke seg å gjeninnsette en egen utviklingsminister i Utenriksdepartementet – en vanlig ordning for regjeringer de siste 10-15 årene, som Regjeringen Solberg avviklet da de tok over kontorene i 2013.
Regjeringens utviklingsmelding
Om den kommende utviklingsmeldingen påpeker utenriksminister Børge Brende blant annet at regjeringen har redusert både antall mottakerland og antall avtaler med en fjerdedel siden 2013.
– Men vi må fortsette vår innsats for å bli bedre og mer målrettet innen bistandsarbeidet. Vi må være villige til å tenke nytt og se på hva som fungerer og hvordan vi bruker våre budsjettmidler best mulig, sier Brende, som varsler at regjeringen nå vil tenke nytt om bistand og utvikling:
–Tradisjonell bistand er ikke tilstrekkelig for å bekjempe global fattigdom. For å klare å nå de ambisiøse bærekraftsmålene må vi tenke nytt , sier Børge Brende.
Han vil blant annet tenke nytt om strategiske partnerskap og hvordan ressursene kan benyttes smartere.
– En fremtidsrettet bistand må innrettes for å utløse nye og større pengestrømmer. Vi må bistå land med å få på plass en mer effektiv nasjonal ressursforvaltning, slik vi i dag blant annet gjør gjennom skatt for utvikling, olje for utvikling og fisk for utvikling, sier utenriksministeren.
Brende påpeker at det er i de mest sårbare landene at mange av de fattigste befinner seg.
– Dette er også de landene hvor det er vanskeligst å drive bistand. Dette vil bli en viktig utfordring i arbeidet med bærekraftsmålene, sier Børge Brende.
KrF frykter ensidig fokus på norske interesser
For bare et par uker siden la Kristelig Folkeparti fram sin egen alternative utviklingsmelding.
– Jeg er veldig glad for at regjeringen velger å lage en egen utviklingsmelding i tillegg til veivalgsmelidingen om utenriks- og sikkerhetspolitikk, sier Kjell Ingolf Ropstad. Han er nestleder i Justiskomiteen og utviklingspolitisk talsperson i KrF.
Men han frykter at meldingen vil handle for mye om norske interesser, slik Brende tidligere har varslet skal bli retningsgivende for all utenrikspolitikk.
– Vi frykter at norske interesser blir styrende, samt at sårbare stater ikke lenger betyr «sårbar» i et fattigdoms- og utviklingsperspektiv, men mer i et sikkerhetspolitisk perspektiv. Brende har sagt at «utenrikspolitikken skal sees gjennom et sikkerhetspolitisk prisme», noe som markerer en endring i kursen for politikken som helhet, sier utviklingspolitisk talsperson i KrF, Kjell Ingolf Ropstad.
Han er redd for at særlig sivilsamfunnsaktører og fattige land vil lide under Brendes nye kurs i utenrikspolitikken.
– Politikken må ha som mål å gi størst mulig utviklingseffekt og best mulig varig fattigdomsbekjempelse, mener KrF-eren.
«Vi frykter at norske interesser blir styrende, samt at sårbare stater ikke lenger betyr «sårbar» i et fattigdoms- og utviklingsperspektiv, men mer i et sikkerhetspolitisk perspektiv»
Mer makt til Norad
Foto Forventning og skapsis: Kjell Ingolf Ropstad. Han er nestleder i Justiskomiteen og utviklingspolitisk talsperson i KrF. (Foto: NTB-scanpix.)
I sin alternative utviklingsmelding peker KrF på at Norad må bli mer rendyrket som et fagdirektorat.
– Vi ønsker å flytte kompetansen over til Norad og når vi sier at forvaltningen forvitrer så viser vi til at skiftende fokus på hva som er de viktigste tema. Det fører til at viktig kompetanse bygges ned, mener han.
Ropstad kommer med et eksempel:
Under Bondvik-regjeringene ble det satset på utdanning som jobb nummer en innen bistand. Og det ble bygget opp sterk kompetanse på området. Så kom de rødgrønne. Stolteberg & co ville satse mer på helse. Bra det også. Men dermed forvitret kompetansen på utdanning. Og nå, med Regjeringen Solberg, skal utdanning igjen være satsingsområde, forteller Ropstad.
Han mener det bør inngås tverrpolitiske og langsiktige avtaler om utviklingspolitikken i Stortinget.
– Bistandsbudsjettet til UD har vokst markant uten at forvaltningen er styrket tilsvarende. Vi mener at skal man gi god bistand må man også ha bedre kompetanse for å forvalte ressursene enda bedre, sier han, og kommer med et lite stikk til regjeringen i forbindelse med den såkalte ILPI-saken om konsulentbruken i Utenriksdepartementet, som VG massivit har omtalt de siste par ukene.
– Alternativet er å kjøpe kompetanse gjennom konsulenter, noe også resultatet fort blir om man skal inn i land som er svært ustabile og sårbare i et sikkerhetsperspektiv, sier Ropstad.
– Når du ikke har nødvendig kompetanse, må man jo kjøpe den. Det er ikke noe prinsipielt galt i det. Men det kan føre til uheldige konsekvenser.
Ropstad mener at de små ressursene i UD og Norad fører til at mye av bistandsbudsjettet brukes gjennom store multilaterale organisasjoner som FN, Verdensbanken og Bill Gates' Gavi, for å nevne noen.
Dette går på bekostning av bilateralt samarbeid med enkeltland, sivilsamfunnet og med de frivillige organisasjonene, mener Ropstad. Han mener derfor det kunne vært en god ide å flytte all kompetanse og ansvar for utviklingspolitikken fra UD til Norad, slik at man kan unngår at bistandspolitikken blir en del av et negativt politisk spill ved hvert eneste statsbudsjett.
«Vi ønsker å flytte kompetansen over til Norad og når vi sier at forvaltningen forvitrer så viser vi til at skiftende fokus på hva som er de viktigste tema»
Kan bli viktig for valg av «partner»
I slutten av november skal KrF samle troppene og diskutere hva de skal gjøre og ikke minst hvem de foretrekker å samarbeide med etter Stortingsvalget i 2017 – Solberg og Jensen eller Støre og «hans gjeng».
KrFs møte skjer før Brendes utviklingsmelding presenteres, men utviklingspolitikken vil utvilsomt spille en viktig rolle når KrF skal «velge seg» en regjeringsplattform. Det kan Brende ha hatt i «bakhodet» når han noe overaskende lanserte arbeidet med en egen utviklingsmelding denne uka.
– Dette er et svært viktig felt for KrF, og vil telle med i den vurderingen og også i en eventuell forhandlingssituasjon i forkant av en regjeringsavklaring, sier Kjell Ingolf Ropstad.
Glimt fra KrFs alternative utviklingsmelding
Følgende er noen punkter fra Kristelig Folkepartis alternative utviklingsmelding, «Verdi- og veivalg for en ny tid» som partiet la fram nylig.
Mer og mer bistand gis til mellominntektsland, mens fattige land i Afrika sør for Sahara taper.
Den bilaterale langsiktige bistanden til de fattigste landene er kraftig redusert, mens mer og mer av bistanden går til humanitære kriser og bestemte politiske satsinger.
Bistanden er fragmentert og spredt på 85 land og utallige sektorer, og selv valg av fokusland har hatt lite å si for hvor pengene går.
Norge har blitt en uforutsigbar partner, ved at både land, multilaterale aktører og frivillige organisasjoner opplever uforutsette og betydelige svingninger i bevilgningene fra år til år.
Den sentrale bistandskompetansen og forvaltningskapasiteten er iferd med å forvitre. Dette er en utvikling som har skjedd de siste 10 årene, men som har akselerert de siste årene hvor Norge har vært uten en egen statsråd for utvikling.
På den positive siden framhever meldingen den sterke utdanningssatsingen og videreføringen av helsesatsingen og bidragene til de store helsefondene.
Noen av KrFs prioriteringer i utviklingspolitikken:
Samstemthetsreform: Arbeidet for samstemthet må ikke ende med en tilpasning av utviklingspolitikken til norske interesser innenfor ulike sektorer. Norsk politikk med konsekvenser for utviklingslandene skal derimot tilpasses hensynet til fattige lands behov.
Statens Pensjonsfond - Utland: SPUs investeringsunivers bør utvides til også å gjelde unotert infrastruktur som på sikt vil muliggjøre investeringer i fattige land og fornybar energi.
Norfund: Det er viktig å styrke Norfund og sikre større investeringer i de fattigste landene. Samtidig må man i større grad kunne måle utviklingseffekten av Norfunds investeringer. Det foreslås en gjennomgang av hvorvidt Norfund har funnet den riktige vektleggingen av utviklingseffekter. Det foreslås videre at Norfund må avvikle sin aktivitet i skatteparadiser i form av nyinvesteringer i løpet av en treårsperiode.
Skatt og kapital: Det foreslås at det norske eierskapsregistret som er under behandling skal innbefatte opplysninger om alle norske selskaper og sørge for at alle eiere blir registrert og entydig identifisert. Registeret må være åpent og lett tilgjengelig for allmenheten. Det foreslås videre at Norge skal arbeide for å etablere internasjonale avtaler om etablering av et globalt finansregister, om automatisk informasjonsutveksling og om internasjonal minstesats for selskapsbeskatning. Målet er å begrense bruken av skatteparadiser for å unndra skatt.
Klima og miljø: Norge må gjennomføre tiltak som reduserer klimagassutslippene i tråd med målet i Paris-avtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5- 2 grader. Innen klimabistanden foreslås følgende satsinger: • Fortsatt skogsatsing, ta initiativ til etablering av ledende globale programmer for verdenshavene, kystområdene og for våtmarker, støtte opp under Det grønne klimafondet (GCF) som det internasjonale samfunnets hovedkanal for klimafinansiering.
Militære operasjoner i fattige land: Det foreslås at Norge i større grad enn i dag bør åpne for å delta i FNs fredsbevarende operasjoner, særlig i fattige land.
Bistandspolitiske prioriteringer: Flerårig forpliktelse på minst 1 prosent av BNI til offentlig bistand (ODA).
Flyktningeutgifter og bidrag til regnskogssatsing holdes utenom, samtidig som en arbeider for å hindre nye forsøk på utvanning og «uthuling» av bistanden. Det foreslås at bistandsbudsjettet deles inn i tre: (i): En langsiktig del (om lag 70%) som er bundet opp i en tverrpolitisk avtale som omfatter langsiktige tematiske innsatser for i alle fall utdanning og helse. (ii): En sårbarhetsdel (om lag 20 %) som omfatter bistand til prioriterte sårbare partnerland, , fred og forsoning. (iii): En akutt del – som omfatter akutt humanitær bistand (om lag 10 %). 3.
Partnerland: Det foreslås et antall partnerland (nytt begrep) i samme størrelsesorden som i Sverige, Danmark og Nederland, om lag 20 – 23 land. Disse bør velges etter et sett med kriterier som inkluderer fattigdomsnivåer og sårbarhet (prioritering av sårbare stater).
Bindende langsiktige tematiske satsinger (inspirert av modellen med Langtidsplaner for forsvaret): Det legges opp til en særskilt satsing på sektorer som gir resultater for fattigdomsbekjempelse på den ene siden og bidrar til inntektsutvikling og bistandsuavhengighet på den andre. Det foreslås derfor at de tematiske flerårige satsingene skal gjelde utdanning og helse på den ene siden og næringsutvikling på den andre. Jordbruk og/eller fornybar energi vurderes inkludert i dette.
Reformer i bistandsforvaltningen: Det er behov for en egen utviklingsminister. Videre haster det med å konsolidere den resterende forvaltningskompetansen i norsk bistand å styrke forvaltningskapasiteten. Dagens løsning er ikke bærekraftig. KrF foreslår at all bistand under den langsiktige delen av bistandsbudsjettet og mesteparten av sårbarhetsdelen, overføres til Norad, men den mer akutte humanitære bistanden administreres i UD, men under utviklingsministeren.
