Mener arbeidsgivere stiller for høye krav til norsk

– Vi mener norsk er en av de viktigste kompetansene for å tre inn i det norske arbeidsmarkedet. Derfor er det så viktig at arbeidsgivere gjør seg noen flere refleksjoner rundt nøyaktig hvilken norskkompetanse de trenger for å få jobben gjort, sier Gina Lund, direktør i Vox - Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk som har det overordnede ansvaret for læreplanen og norskprøven for innvandrere og flyktninger.

Lund mener arbeidsgiverene må komme tydeligere på banen.

– Arbeidsgiver må bidra mer for å sette riktig kompetansekrav til den norsken de trenger. For innvandrere er arbeidserfaring utrolig viktig. Språk er ferskvare, det må praktiseres, sier hun.

B er bedre enn A

På norskprøven testes innvandrere i norsk muntlig og skriftlig, så vel som i lytting og lesing, og så gis de et prøvebevis som viser hvilket nivå de er på i de ulike ferdighetene. (se tekstboks).

Generelt viser testene at elevene er best i lytting og lesing og dårligst skriftlig. Og mange holder et svært høyt nivå.

B2 er den beste karakteren og tilsvarer det som kreves for å kunne studere ved universitetet, noe som innebærer at man skal kunne forstå akademiske tekster.

– For å oppnå det høyeste B2-nivået kreves det i realiteten mer enn at man behersker språket, sier Lund og viser til at forståelse for akademiske tekster har vist seg enklere for innvandrere med høyere utdannelse enn for analfabeter.

Det er også noe av grunnen til at det er relativt store regionale forskjeller på resultatene på norskprøven. Mens de siste prøvene viste at mange gjorde det svært godt. Ser man for eksempel på den muntlige delen av prøven som ble avlagt nå i sommer, er det om lag 12 prosent som oppnår toppkarakteren på landsbasis. Mens det i Buskerud og i Sogn og Fjordane var hele 17 prosent som oppnådde B2-nivået, klarte kun seks prosent det samme i Sør-Trøndelag.

Mens det kan være vanskelig å klare seg på A1-nivået i Norge, er det de med A2-kompetanse som i dag ofte faller utenfor - uten at det nødvendigvis er grunn til det, ifølge Vox. Dersom man har oppnådd A2, skal man være i stand til å utføre rutinepregede jobber, og man kan lese og forstå enkle tekster og forklare meninger og planer.

Direktør for kommunikasjon og samfunn i Adecco, Anne Stine Talseth tror Gina Lund i Vox er inne på noe.

– Det kan nok hende at mange arbeidsgivere er litt for kjappe og stiller for høye krav når de lyser ut en stilling, sier hun.

I Adecco opplever de for eksempel at flytende svensk som regel er mer enn godt nok. Selv om svensker og dansker ikke er nødt til å ta norskprøven for å jobbe i Norge i dag, finnes det historier hvor innvandrere med flytende svensk opplevd å få et nedslående resultat på prøven. En iraner som hadde bodd store deler av livet i Sverige og snakket språket flytende fikk ikke toppkarakter på den norske prøven på grunn av ord som inte, och og jag.

– Det som er veldig viktig, og som vi ofte utfordrer arbeidsgivere på, er at de må tenke grundig igjennom hva som er viktig for jobben. Vi ser ofte at arbeidsgivere kommer med noen absolutte krav til kompetanse som de senere er villige til å fire på, sier Talseth.

Hun mener det som regel handler om at ting har gått litt fort i svingene.

– Det er veldig sjelden vond vilje i det. Men kanskje man har et litt ubevisst forhold til hvem som kan sitte i andre enden og lese stillingsannonsen, se kravet om flytende norsk, og derfor velge å ikke søke, sier hun.

Akkurat «flytende norsk» er dessuten et krav man skal være forsiktig med i stillingsannonser. Arbeidsgivere kan stille krav om språk så lenge det er saklig begrunnet i stillingens ansvarsområder og arbeidsoppgaver. Men hvis det ikke er det, kan man heller ikke kreve flytende språk.

En sektor hvor det ofte kreves flytende norsk, med loven i hånd, er innen helse- og omsorg. Dette er et tema som Sykepleierforbundet har vært svært opptatt av.

En undersøkelse de selv gjennomførte internt blant sine medlemmer i 2015, viste at språkkunnskapene blant sykepleiere med fremmedspråklig bakgrunn var så dårlige at det kunne gå ut over pasientsikkerheten. 26 prosent svarte at de opplevde eller observerte minst ukentlige språkproblemer. Og ofte førte det til at kolleger ikke forstod det som ble kommunisert fra pasienten.

Men Lund mener det ikke trenger være like sterke behov i alle bransjer.

– Er man god muntlig, kan man kanskje jobbe med telefon. Er man bedre skriftlig, passer det kanskje bedre med utredning. Det viktige er at man får praktisert språket, så det ikke råtner på rot, sier hun.

Og hvordan gikk det med iraneren som ikke klarte å legge av seg de svenskene ordene på den norske prøven? Han tok opp testen igjen etter tre måneder, og praktiserer nå norsk til B2.