OECD: Politisk premissleverandør siden 1961

OECD har hatt en finger med i mye av den politiske debatten som har pågått i Norge de siste årene.

Bare si «PISA», til en ungdomsskolelærer og sjansen er stor for at du har ødelagt resten av dagen hennes.

OECD står bak de omtalte PISA-undersøkelsene. Organisasjonen lager også årvisse rapporter som forteller om hvor mye vi får ut av høyere utdanning – «Norge er dårligst i verden», hilsen OECD i 2012 – hvor produktive vi er, eller hvordan vi bør drive arbeidsmarkedspolitikk.

OECD har den seneste tiden skapt en smule røre omkring anbefalinger til nye internasjonale skatteregler – den såkalte BEPS-pakka. Og nå er det altså hva som skal kunne defineres som bistand som utredes i nærmest dyp hemmelighet av OECD.

Uklar rolle

Det er ikke lett å beskrive OECD og hva denne organisasjonen bedriver. Forskere har tidligere beskrevet OECD som en «en merkelig skapning»:

En blanding av en rikmannsklubb og et management consulting-selskap for vestlige regjeringer.

Andre har beskrevet OECD som en «idé-arena» eller en «tenketank for myndigheter».

Les mer:

• OECD: Nyttig verktøy eller farlig rikmannsklubb?

Poenget er at måten man ser og tolker OECD på, ofte avhenger av hvilke politiske, økonomiske eller faglige briller man har på seg, mener den danske professoren i politisk økonomi ved Copenhagen Business School, Morten Ougaard.

Forskningen til Morten Ougaard og hans kolleger forteller mye om hvordan OECD har vokst fram og blitt en viktig leverandør av politikk og ideer for vestlige regjeringer.

Ougaard, er medforfatter av en bok der universitetet i Oxford presenterer forskning gjort om OECD som internasjonal premissleverandør for nasjonal politikk: «Mechanisms of OECD Governance – International Incentives for National Policy-Making».

Med dette mener Ougaard & co at nasjonalstatene i økende grad er blitt internasjonalisert og globalisert, og at de mer eller mindre fungerer som integrerte komponenter i en større internasjonal og global politisk overbygning.

OECD produserer analyser, ideer og forslag relatert til generelle problemer og utfordringer i et moderne samfunn – for eksempel om strukturelle kriser, klimaendringer og en aldrende befolkning.

Oxford-studien tegner et bilde av OECD som en stadig viktigere politisk organisering av et de facto fellesskap av demokratiske og industrialiserte markedsøkonomier. OECD bidrar betydelig til den politiske og strategiske retning for dette fellesskapet, og gir felleskapet mekanismer for også å integrere nye framvoksende økonomier inn i det, heter det.

OECD er med andre ord, en institusjon som uten tvil har en stadig sterkere betydning for organisering av det politiske lederskapet i den globale økonomien, skriver Ougaard i Oxford-studien.

En viktig observasjon er at OECD har et globalt omfang som også involverer ikke-medlemsland. Det OECD produserer av kunnskap, ideer og politiske anbefalinger får også konsekvenser for land som ikke er medlemmer i OECD. Dette gjelder alt fra økonomiske analyser til politiske endringer.

Enorm produksjon av anbefalinger ideer og analyser

Det er blitt sagt at OECD ikke har stor makt, men at organisasjonen har enorm innflytelse.

En årsak til denne innflytelsen bunner rett og slett i omfanget av OECDs virksomhet. Organisasjonen skiller seg fra andre mellomstatlige organisasjoner i form av antallet og omfanget av saker OECD arbeider med. Siden starten i 1961 har OECD øvd politisk innflytelse, og hvert år drar over 40.000 byråkrater og eksperter fra medlemslandene til Paris for å delta i OECD-aktiviteter.

Den økonomiske makten til medlemslandene, samt størrelsen og omfanget på aktiviteten, kombinert med OECDs konsensussøkende virkemåte bidrar til å gi OECD gjennomslag og dermed også politisk innflytelse.

Fra en beskjeden start i 1961, har antall rapporter, analyser vedtak og anbefalinger fra OECD skutt til himmels. I dag «produserer» OECD rundt 200 ulike rapporter og dokumenter i året, og de går svært bredt ut. OECD jobber og involverer seg i en lang rekke ulike politikkområder:

Konkurransepolitikk og privatisering • Arbeidsmarkedet • Skattepolitikk • Budsjettering og pengepolitikk • Klima, bærekraft og miljø • Offentlig sektor generelt • Eldre og demografisk utvikling • Helsepolitikk • Industri og handel • Finans- og banksektoren • Forskning og utdanning • Offentlig tjenesteyting (velferdstjenester) • Pensjonssystemer og –reformer • Sosiale sikkerhetsnett • Eierstyring (Corporate Governance) • Reguleringsreformer • Entreprenørskap • Innovasjon og teknologi

Formelle virkemidler

En annen måte å illustrere OECDs betydning på er å se på antallet og omfanget av hva OECD faktisk vedtar og blir enig om. Dette dreier seg om et bredt spekter av avtaler formalia som omhandler svært forskjellige politikkområder, og antallet har vært jevnt og sterkt økende. Noen av vedtakene handler om framforhandlede internasjonale handelspolitiske eller juridiske avtaler med stor rekkevidde. Andre er tunge politiske anbefalinger som stiller felles forpliktelser for mål og med felles strategier for medlemslandene. Men atter andre er for spesielt interesserte, med begrenset omfang og av svært teknisk karakter, som for eksempel vedtak om «Standarder for offisiell testing av landbrukstraktorer».

Alle vedtak i OECD skal skje gjennom konsensus mellom medlemslandene, og formelt sett er vedtak gjort i OECD bindende. Likevel er det mulig for enkeltland å avstå å implementere vedtak i egen politikk, – etterlevelsen av vedtak er «frivillig», OECD har ingen formelle sanksjonsmuligheter.

Gjensidig overvåking og faglig vurdering av «hverandre»

Det økende antall aktiviteter i OCED-regi er en indikator på organisasjonens betydning, skriver forskerne i boken fra Oxford.

I tillegg er en viktig del av organisasjonens virksomhet i dag å analysere, overvåke og identifisere god og dårlig utvikling i medlemslandene på praktisk talt alle politikkområder. PISA, rapporter om prisutvikling, arbeidsliv og produktivitet og den årlige økonomiske «gjennomgangen» fra OECD er eksempler på dette. Denne typen aktiviteter er intensivert i løpet av årene, påpeker Oxford-studien.

Lik politikk

OECDs strukturelle påvirkning av nasjonale regjeringer i retning av en slags global sentralisering, kaller forskere gjerne for «internasjonalisering av staten».

Dette kan føre til at medlemslandenes politikk blir mer og mer lik, noe som kan tyde på en nasjonal politikkutvikling som «styres utenfra» av en slags usynlig hånd.

Men dette kan også ha positive effekter ved å bidra til svar på nye utfordringer for politikken, framhever forskerne.

For medlemslandenes myndigheter må det være en fordel å få presentert ny kunnskap som er analysert og godt forberedt når man arbeider med økonomiske og sosiale problemer knyttet til demografiske og andre strukturelle endringer, påpeker Morten Ougaard.

På denne måten unngår også OECD-medlemmene fremtidige koordineringsproblemer – de får en felles virkelighetsforståelse om felles utfordringer.

Innflytelsen er blitt styrket

Oxford-studien til Ougaard & co er fra 2010, men Morten Ougaard mener bestemt at OECD ikke har fått mindre innflytelse de siste årene, snarere tvert i mot:

– Siden 2010 har OECD styrket sin politiske innflytelse, mener Morten Ougaard.

Morten Ougaard vil imidlertid ikke konkludere på spørsmål om lukketheten i OECDs ulike prosesser er et demokratisk problem eller ikke.

– Det er et stort spørsmål, sier Ougaard, og peker på at OECD jobber med en rekke forskjellige politikkområder.

– Det korte og upresise svaret er at OECD har viss betydning for hvordan de nasjonale embetsverk forbereder beslutninger, og dermed hva politikerne får å velge mellom. Men som medlemmer av OECD har nasjonale regjeringer og embetsverk også mulighet for å påvirke OECD, sier professor Morten Ougaard.