Wærsted innordner seg

Sigve Brekke vant som ventet maktkampen mot styreleder Gunn Wærsted som ville gi ham sparken som konsernsjef. En styreleder har ikke større makt enn det et flertall av styret vil gi vedkommende. Det er mulig mediene har gjort konflikten mellom Wærsted og Brekke verre enn den har vært. De har hatt en uke på seg til å si noe fornuftig som kunne ha nyansert bildet. De har stort sett valgt å si «ingen kommentar». Wærsted sa imidlertid at hun alltid er opptatt av å sørge for forankring i styret. I dag har hun sine ord i behold. Styret vil ha Brekke som konsernsjef. Derfor må hun stille på pressekonferanse i dag og fremheve Brekkes kvaliteter som leder for Telenor. Hun må berømme ham for å ha grepet fatt i kritikkverdige forhold i selskapets virksomhet i Asia og gjøre det tindrende klart at de ikke er avdekket noen forhold som gir grunnlag for å stille spørsmål med om Brekke har tillit til ham. Styret bekreftet i går valget av Brekke som konsernsjef. Gunn Wærsted sier seg i praksis enig i at Brekke er den beste konsernsjefen Telenor kan ha.

Brekke sitter trygt

Wærsted kan ikke i nærmeste framtid uttrykke den minste tvil om Brekkes posisjon som konsernsjef. Da blir det baluba igjen. Slik sett sitter Brekke tryggere enn noen sinne. I den grad en konsernsjef i et stort børsnotert selskap sitter trygt. Det Brekke har å frykte, er at han ikke klarer å levere gode nok resultater. Han trenger ikke være redd for Gunn Wærsted i rollen som «ryddepike» og «korrupsjonsjeger».

Wærsted kunne valgt å trekke seg. Hun har istedenfor valgt å rette seg etter flertallet i styret. Hun framstår som en styreleder med svekket autoritet, men selskapet kan leve med det. De de ikke kan leve med, er tvil rundt konsernsjefen.

I forhold til Wærsted har Brekke styrket sin posisjon. I forhold til offentligheten er også Brekkes posisjon svekket. Det betyr ikke all verdens så lenge styret stiller seg bak ham. I styret sitter det flere internasjonale ledere som knapt bryr seg om hva norske medier koker i hop. De er opptatt av strategi og resultater. De vil ha en offensiv og dynamisk type som Brekke til å lede selskapet.

Gunn Wærsted har sett for seg mange år i rollen som styreleder for Telenor. Hun mener selv at hun er istand til å lede selskapet fra denne posisjon etter alt spetakkelet den siste uken. Det er det ikke sikkert alle eierne mener, og heller ikke alle i styret. Det er heller ikke sikkert Sigve Brekke mener det. Men for selskapet er det best at de to opptrer samlet i dag. Nå kan eierne i ro og mak vurdere om selskapet er best tjent med å gjøre endringer i styret.

Lekker fra styret

Når det lekker fra et styre i et børsnotert selskap, har selskapet et problem. Dette taler for at det bør bli utskiftninger i styret, med mindre de som sitter med et øverste ansvaret i Telenor greier å legge striden bak seg, og som Tuppen og Lillemor, få samarbeidet til å fungere til alles tilfredshet til slutt.

Wærsted og Brekkes samarbeid vil bli fulgt med argusøyne framover. Hvis det fortsatt knirker i samarbeidet, vil eierne rydder opp ved å skifte ut Wærsted og eventuelt flere styremedlemmer.

Hvis Wærsted hadde trukket seg nå, hadde det blitt et sviende nederlag både for henne, Monica Mæland og alle som er opptatt av å få flere kvinner i topplederstillinger i næringslivet.

Opposisjonen kastet seg som en hauk over Monica Mæland da saken ble kjent. De mest forvirrende kommentarene ga lederen i næringskomiteen, Geir Pollestad (Sp). Først understreket han at Mæland hadde ansvar. Selvsagt har hun ansvar, men ikke for hvem som skal leder Telenor. Hun har ansvar for eventuelt må bytte ut Gunn Wærsted som styreleder. Mæland har gjort det klart at hun har tillit til styret og at samtalene hun har med selskapet skjer i fortrolighet. Hun har videre bekreftet at hun er gjort kjent med de rapporter om uregelmessigheter som styret har behandlet.

I dag sier Pollestad til Dagsavisen at han er overrasket over at Mæland ikke gjør det klart at tillit til konsernsjefen ikke har vært et tema i samtalene med Wærsted. Hvorfor skulle hun det? Hvis hun hadde bekreftet det, hadde neste spørsmål blitt hva hun sa. Da hadde vi hatt det gående.

Internrevisjon

Telenor har vist at de har en internrevisjon som fungerer ved å slå ned på tvilsom praksis i de landene de opererer. Vi har nulltoleranse for korrupsjon, understreker Monica Mæland. Det samme sier ledelsen i Telenor. Det betyr ikke at det ikke kan skje tvilsomme disposisjoner. Telenor opererer i land med en utbredt korrupsjonskultur. Derfor har internrevisjonen avdekket kritikkverdige forhold, og det er blitt ryddet opp. Det er et kontinuerlig forbedringsarbeid som foregår. Regler skjerpes og rutiner forbedres for å forhindre kritikkverdige disposisjoner. Styret i Telenor er overbevist om at Sigve Brekke og ledelsen i Telenor arbeider målbevisst for å forhindre korrupsjon. Derfor gir de ham tillit.

I to år har politikerne herjet med Telenor uten at det har ført til noe som helst. Nå bør de holde fingrene fra fatet. De kritikkverdige forhold som har kommet fram, er definitivt ikke en sak for Kontrollkomiteen.