Fremskritts­partiets metode

SV gjorde et godt forsøk, men sannsynligvis er Frp det regjeringspartiet som går til valg med Norgesrekord i løftebrudd.

Bompengene fjernes ikke, byråkratiet er ikke slanket, jordbruksoverføringene er omtrent uendret, eldreomsorgen er fortsatt avhengig av kommunebudsjettene, og sykehussektoren blir ikke omorganisert. Bare for å nevne noe.

Jubel

Mot et slikt bakteppe skulle man tro at det var en litt laber, eller i det minste skiftende, stemning på Fremskrittspartiets landsmøte forrige helg. Men nei, jubelen sto i taket nesten fra første stund. Kanskje ikke helt under det kulturelle startinnslaget med hardingfele og modernisert folkedans, men definitivt da partileder Siv Jensen talte. Hun begeistret landsmøteutsendingene blant annet med å love nye store skattelettelser, tøffere kamp mot innvandring, kutt i barnetrygden for arbeidsinnvandrere, mer penger til nye sykehjemsplasser og økte straffer for kriminelle som domfelles for mange alvorlige lovbrudd samtidig.

Endel av det hun lovte må hun og landsmøtedelegatene ha visst at var urealistisk. Ambisjonen om å gi lavere kontantstøtte og barnetrygd til arbeidsinnvandrere ble første gang luftet av arbeidsminister Robert Eriksson i 2014, men etter det skjedde det ingenting. EØS-avtalen gjør det nesten umulig og det er i tillegg vanskelig å få til avgrensninger. Frp vil jo ikke redusere uføretrygden for nordmenn som bosetter seg i Thailand.

Gedigne skattelettelser er det heller ikke særlig realistisk å tro på så lenge Høyre går til valg på beskjedne lettelser, og så lenge regjeringen i sin perspektivmelding sier at det om et drøyt tiår vil oppstå et finansieringsgap i budsjettene som kanskje gjør det nødvendig å ta inn mer skatter, avgifter eller egenandeler.

Kommunikasjonsgrepet

Trauste fremstillinger fra Siv Jensens eget embedsverk var det ingen som brydde seg om på Frp-landsmøtet. Det virket som om de ikke hadde hørt om dem engang. Det hadde de helt sikkert. Frp-politikere er ikke mer uvitende enn de i andre partier. Det spesielle med dem er heller at de er så flinke til å ikke se. Fremskrittspartiet er rett og slett i ferd med å rendyrke det politiske kommunikasjonsgrepet som dreier seg om å bare snakke om det man selv vil, og å heve seg mest mulig suverent over alle motforestillinger eller fakta som kompliserer budskapet.

Siv Jensens presentasjon denne torsdagen av forslaget til revidert nasjonalbudsjett illustrerer poenget. I dokumentene hun sender over til Stortinget står det ganske mye om hvor lite det økonomiske handlingsrommet kommer til å bli i fremtiden. Det vises til perspektivmeldingen og dens budskap om at vi alle må arbeide ganske mye mer, dersom vi skal unngå skatteøkninger i fremtiden. På pressekonferansen var det imidlertid ikke disse perspektivene hun vektla. To av hennes viktigste budskap denne dagen var at pensjonistene skulle få skattelettelser og at det skulle bevilges enda mer penger for å øke takten på utbygging og rehabilitering av sykehjemsplasser.

Skatteletten til pensjonistene er spesielt omstridt – sett fra et fagøkonomisk ståsted. Regjeringens argumentasjon for skattelettelser er at de skal fremme økonomisk vekst, men det er absolutt ingen som mener at bedret pensjonistøkonomi bidrar vesentlig til veksten i økonomien. I tillegg bidrar pensjonistskatteletten til å svekke en av bærebjelkene i pensjonsforliket – den som dreier seg om at pensjonister skal få en litt lavere kjøpekraftsutvikling enn andre grupper. Dette både for å lette utbetalingene fra statskassen og for å stimulere folk til å vente lenger med å pensjonere seg.

Når Siv Jensen blir konfrontert med denne kritikken, svarer hun ganske enkelt at pensjonistene fortjener mer i lommeboken. Det er de som har bygget landet. Svaret er lite tilfredsstillende for økonomene, men mer enn bra nok for de Frp-tillitsvalgte. Det er akkurat det det dreier seg om. Man tar vare på sine – uansett.

Kjernesaker

Dersom Frp gjør et anstendig valg i høst, vil dette bli trukket frem som en viktig forklaring. Selv om partiet har brutt masse valgløfter fra 2013, så har det stått fast ved noen av sine kjernesaker. Frp har ikke på noe tidspunkt latt det være tvil om at det er tøffere mot innvandrere enn noen andre, og det skal heller ikke herske tvil om at Frp er mer pensjonsvennlig enn de andre partiene som mer lojalt står fast ved pensjonsforliket. Siv Jensens løfte om å heve straffenivået for de verste forbryterne inngår også i strategien om å holde fast ved posisjonen som det strengeste lov og orden partiet.

På Frp-landsmøtet dukket det også opp en ny sak som kanskje kan gjøre det mulig å fremstå som mer næringslivsvennlig enn de andre. Vanligvis er det Høyre og Arbeiderpartiet som har størst troverdighet på den generelle næringspolitikken. Men Høyre var i starten av denne fireårsperioden vag i uttalelsene om oljens fremtid. Statsminister Solberg snakket mer om omstilling til nye næringer enn det oljefolkene likte. Arbeiderpartiet har nettopp hatt et landsmøte der tilhengere og noen av motstandere av oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja fant sammen i et kompromiss. Det bidro til å fjerneharde konflikter innad i arbeiderbevegelsen, men det bidro også til at partiet fremstår som noe uklart når det gjelder oljenæringens fremtid.

Usikkerhet

Denne usikkerheten har olje- og energiminister Terje Søviknes bestemt seg for å spille på. Utenfor landsmøtesalen på hotellet på Gardermoen hang det svære plakater med tittelen «All olje skal opp». Inne i salen snakket Søviknes om oljearbeiderne i samme ordelag som heltene i de norske spesialstyrkene i Afghanistan. Han lovte at Frp vil åpne langt flere oljefelt enn det dagens regjering vil. Noen av dem ligger på mørebankene – et oppvekstområde for silda som absolutt alle andre partier nå freder.

Det fascinerende er at både Søviknes og alle de som har greie på oljepolitikk blant landsmøtedelegatene vet at det aldri kommer til å bli flertall for å slippe oljeselskapene til på Mørebankene. Det er nettopp derfor Frp har så få problemer med å love det. De kan markere seg som ekstremt gode og sterke venner av oljenæringen uten at det får noen konsekvenser.

Virkeligheten sperrer ikke for den politiske retorikken. Det er Frps metode.

Aslak Bonde

ANALYSE-forfatter Aslak Bonde er frittstående politisk analytiker. Han er utdannet cand.philol., og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.