Frps bompengeproblem

ANALYSE: Da Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger (FNB) fikk nesten 17 prosents oppslutning i en meningsmåling i Bergen før påske, gikk det en ny alarm i alle de etablerte partiene. Den første gikk i Stavanger-området i fjor da bompengeprotestene var så kraftige at blant andre Aps ordfører i Sandnes ba om reforhandling av hele bymiljøpakken for Nord-Jæren.

Det har gått opp for ham, og veldig mange andre politikere – også på venstresiden – at bompenger og rushtidsavgift med dagens systemer rammer stadig mer usosialt. De som ikke har råd eller mulighet til enten å kjøpe seg el-bil eller å ha hjemmekontor/fleksibel arbeidstid blir sittende igjen med de største bomkostnadene.

Paroler mot bompenger

I mange av denne ukens første mai tog var det derfor paroler mot bompenger. Partiet Rødt er blitt like mye imot dagens system for veibetaling som Frp alltid har vært.

De etablerte politikernes problem er selvfølgelig at nye veiprosjekter skal betales. Dersom man skroter bomstasjonene, må det enten bevilges nye titalls milliarder fra statsbudsjett, eller det må bygges mindre vei. Begge deler ses på som politisk umulig.

Det burde det være for Frp også, men partiets fremste talspersoner later som om det ikke er det. Sylvi Listhaug, som formelt blir valgt til nestleder på helgens Frp-landsmøte, langet ut mot de andre partienes bompengeprosjekter da hun holdt 1. mai-tale i Drammen. Hun tegnet bildet av Frp’erne landet rundt som de ensomme krigere mot bompenger. Ifølge henne er det bare én grunn til at bilistene betaler så mye bompenger, og det er at de lokale politikerne fra andre partier overkjører Frp i kommune- og fylkessstyrer.

Frp har åpenbart tenkt å ta opp kampen mot de mange bompengelistene rundt omkring ved å vektlegge det lokale ansvaret. Forståelig nok, ettersom Fremskrittspartiet har hatt ansvar for samferdselspolitikken i de siste seks årene. Partiet har stemt for absolutt alle bomprosjekter i Stortinget, men det er mulig å finne mange eksempler på at Frp lokalt har jobbet imot denne formen for veibetaling.

Svakheten ved Frps argumentasjon er at store nye veiprosjekter blir til i et tett samarbeid mellom lokale og nasjonale myndigheter. Det er som oftest de lokale som tar initiativet, men staten stiller krav som gjør at de lokale føler seg tvunget til å foreslå bompenger. Opprinnelig dreide det seg bare om finansiering. Staten ga beskjed om at det ikke ble noe av prosjektet, dersom det ikke delvis ble finansiert av bilistene selv. I de siste årene er det mer og mer ulike bymiljøavtaler som har presset frem veibetalingen.

Hindre økt bilisme

Stortinget har nemlig bestemt at det ikke skal være vekst i biltrafikken, og det innebærer at samferdselsdepartementet stiller krav til alle bypakker om at de må ha med tiltak som hindrer økt bilisme. Frem til nå har det vært bompenger. På Nord-Jæren har det også vært rushtidsavgift, som er det samme, men som innebærer at prisene er ulike på forskjellige tider av døgnet.

Ketil Solvik-Olsen og Jon Georg Dale har som samferdselsministere derfor hatt et direkte ansvar for at lokale politikere har sett seg tvunget til å innføre bompenger. Det klarer de neppe å vri seg unna i valgkampen.

Fremskrittspartiet kan likevel ha et lite håp om at velgerne vil tro dem på at de i tiden fremover skal gjøre enda mer for å ned bompengebelastningen. Frps strateger jobber intenst med å finne metoder, og å vinne flertall innad i regjeringen, for å redusere bompengetrykket.

Noe av det første partiet vil forsøke på, er å erstatte dagens trafikkmål med utslippsmål. Ettersom det kommer stadig flere el-biler i byområdene, vil det være mulig å tillate økt biltrafikk samtidig som klimautslippene fra bilene går ned. Dersom man kan tillate litt mer trafikk, trenger man ikke bomstasjoner for å regulere bort veksten. Etterhvert som avgiftssystemet fører til at fossilbilene blir fortrengt av elbiler, vil utslippene gå ned automatisk.

Rogaland Frp vil allerede på helgens landsmøte få med seg partiet til å gå for det nye utslippsmålet – i en antagelse om at det vil gjøre det mulig å droppe rushtidsavgiftene på Nord-Jæren. Sannsynligvis vil resten av partiet slutte seg til forslaget, og da gjenstår det bare å få gjennomslag i regjeringen. Det blir langt verre.

Selv om flertallet av de som kjøper ny bil i de store byområdene nå går for elektrisitet, er det fortsatt flest fossilbiler på veiene. Fossilbilandelen vil gå ned fra år til år, men startnivået var 100. Venstre vil aldri godta å forlate nullvekstmålet for biltrafikk før det kan argumenteres med tyngde og troverdighet at det ikke vil svekke innsatsen mot klimautslipp.

Inntil videre er det grunn til å tro at Venstre vil bli støttet både av Høyre og KrF – ikke bare av hensyn til klimaet, men også fordi de tre partiene ser at et nytt utslippsmål veldig raskt kan føre til at bilistenes betaling for veiene går ned.

Hvor skal pengene hentes fra?

Og her er vi ved Frps hovedproblem. Hvor skal pengene hentes fra, om man ikke henter dem direkte fra bilistene? Samferdselsbudsjettet er rekordstort, og det vil måtte øke ytterligere bare for å finansiere de prosjektene som allerede er vedtatt. Sier man nei til bompenger, er det bare to alternativer – enten å bygge mindre, eller å hente ut enda flere milliarder fra statskassen.

Eller kanskje er det en tredje mulighet – den som Frp antagelig kommer til å gå for. Effektivisering! Veiprosjektene må bli billigere. Et viktig grep er tatt for lenge siden med opprettelsen av Nye Veier. Det kan kanskje også være mulig å få til noe ved å innskrenke bompengeprosjektenes muligheter for å lempe uforutsette kostnader over på bilistene. I dag er det nemlig slik at bompengeselskapet kan forlenge innbetalingsperioden og øke satsene, dersom det er nødvendig for å få regnskapet til å gå opp. Dersom det ikke lenger blir mulig, må fylkeskommunene eller regionene dekke opp for kostnadsøkningene – noe som kanskje kan gi bedre budsjettstyring og billigere utbygginger.

Strengere regulering av bompengeprosjektene er derfor en mulighet som kan gi lavere bilistbetaling på sikt.

Tidligere statsminister Trygve Bratteli er kjent for påminnelsen om at man ikke spiser brød på lang sikt. Dersom Frp i valgkampen prøver å vinne kampen mot de nye bompengelistene med at det vil bli bedre på sikt, kommer de til å tape.

Og der står partiet nå. Foran en valgkamp der det ikke er lett å se hvordan bompengeprotestene skal møtes. Regjeringsdeltagelse koster.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---