aslak bonde
Mulig regjeringskrise
Etter onsdagens landsstyremøte virker det klart at Siv Jensen ikke ønsker seg noen regjeringskrise. Men den kan komme likevel, fordi Frp driver et spill som lett kan komme ut av kontroll, skriver Aslak Bonde.
Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.
ANALYSE: Fremskrittspartiets ledelse og tillitsvalgte er blitt skremt av bompengemotstandernes fremgang på mange lokale meningsmålinger. Onsdagens ekstraordinære landsmøte og kravene om nye forhandlinger mellom regjeringspartiene er begrunnet i en ekte bekymring – for ikke å si desperasjon.
Likevel tyder det meste på at veldig mye av det som har og skal skje i og rundt Fremskrittspartiet er et resultat av ganske kalkulert spill. Siv Jensen ønsker at publikum skal tro at Frp er på nippet til å gå ut av regjering, mens hun egentlig ikke vil det. For ordens skyld skal det sies at disse påstandene er basert på tolkninger av det som skjer, og ikke på at noen i Frp sier det rett ut.
Den viktigste enkeltuttalelsen som tyder på at partileder Jensen ikke ønsker seg ut av regjering kom onsdag kveld etter landsstyremøtet. Hun ga stort sett vage svar på det meste av det hun ble spurt om, men ikke da spørsmålet kom om de tre bompengeprosjektene som skal behandles i Stortinget 19. juni. Jensen slo kategorisk fast at Frp er til å stole på og vil stemme for de forslagene som deres egen samferdselsesminister har foreslått og som partiets medlemmer i Stortingets transportkomité har anbefalt. Det innebærer at Frp om snaue to uker kommer til å stemme for prosjekter som gjør at bilistene må betale ytterligere 15 milliarder kroner i bompenger.
Ryggdekning
Vi må anta at Siv Jensen hadde ryggdekning fra sitt eget landsstyre, da hun ga så klare forpliktelser. Det er også nærliggende å tro at et landsstyre som med åpne øyne tar belastningen med å øke bompengene ytterligere ikke har umiddelbare planer om å gå ut av regjering. Det er mulig at landsstyret skiller veldig klart mellom bompenger i byene og egenbetaling for nye strekk på E6 og E18 – det siste er mer populært enn det første – men slik bompengedebatten løper nå, er det ikke sannsynlig at Frp-ledelsen tror velgerne vil se det skillet. Bompenger er galt uansett.
Legger vi til at Frps krav til nye gjennomslag internt i regjering var relativt rundt formulert, er det all grunn til å tro at alt snakket om regjeringskrise er overdrevet. Frp har dessuten vært tøffere mot sine forhandlingsmotparter tidligere. Høsten 2016 stilte partiet et klart ultimatum om økningen av bensin- og dieselavgiften. Det gjøres ikke nå. Ei heller har Frp satt noen tidsfrist for forhandlingene som skal være med de andre regjeringspartiene.
Om snaue to uker kommer Frp til å stemme for prosjekter som gjør at bilistene må betale ytterligere 15 milliarder kroner i bompenger
Den manglende lysten på regjeringskrise rimer dårlig med det bildet som er skapt i offentligheten den siste uken. Flere fylkesledere har sagt at nok er nok – noen av dem sa før landsstyremøtet at de hadde mandat fra sine egne til å gå ut av regjeringen denne uken. Etter møtet sa de til pressen at regjeringsdeltagelse står på spill, dersom partiet ikke får store gjennomslag i regjeringen. Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, som i mange år har vært skeptisk til å ta regjeringsansvar, ble spilt ut i alle kanaler med påstandene om at partiet nå står i en «katastrofal» situasjon.
Sistnevnte opererer på egen hånd, men mange av de andre som har uttalt seg de siste dagene har antagelig visst at Siv Jensen liker det de gjør. Målet for Frp-ledelsen er nemlig å eskalere konflikten slik at partiet får maksimal forhandlingstyngde internt, og slik at deres velgergrupper ser at partiet gjør alt mellom himmel og jord for å få ned bompengebelastningen. Absolutt alle skal forstå at det ikke er Frp som har skylden for at bompengene ikke forsvinner.
De skal også forstå at det er Venstre som er den aller vanskeligste motparten i regjeringen. Med brede pensler tegnes bildet av det lille partiet med to prosents oppslutning på meningsmålingene som blokkerer den løsningen som det store flertallet av folket ønsker seg. Det passer ypperlig inn i Frp-ledelsens regi at Unge Venstres leder, Sondre Hansmark, kategorisk slår fast at Venstre ikke har noe behov for å hjelpe Frp, og at stortingsrepresentant Abid Raja kaller Frps kravliste for en «virkelighetsfjern drøm fra Disneyland».
Ikke mye å gå på
Venstre-leder Trine Skei Grande har vært mer diplomatisk, men også hun har gjort det klart at Venstre ikke har mye å gå på. Det har ikke Kristelig Folkeparti heller. Dersom Frp skal få til vesentlige endringer i den politikken regjeringspartiene ble enige om på Granavolden i januar, forutsetter det at de andre regjeringspartiene også får anledning til nye gjennomslag i saker som er viktige for dem. Granavolden-plattformen representerer en balanse mellom de fire regjeringspartiene, og da går det ikke an å endre den bare på det ene punktet der ett av partiene vil ha forbedringer.
Dette er en av grunnene til at Frps snakk om regjeringskrise kan vise seg å bli reelt, selv om det ikke er det nå. Det er rett og slett ikke grunn til å vente store forandringer i bompengepolitikken – for Venstre og KrF er det heller ikke ønskelig. Trusselen om at Frp går ut av regjering er heller ikke egnet til å skremme vannet av de to småpartiene i regjering. Går Frp ut, får de den regjeringen som var deres førstevalg før valget i 2017 – nemlig en Høyre-sentrum regjering. Erna Solberg vil gå på et stort prestisjenederlag, fordi den borgerlig samlingen går i grus etter bare et halvår, men hun kan nok i ganske lang tid regne med at Frp vil være et noenlunde forutsigbart støtteparti.
Spørsmålet om gjennomslag må ikke bare rettes til de andre partiene. Like viktig er det hvilken målestokk Frp’erne bruker når de måler. Slår de seg til ro med den type kompromisser som er vanlig i et regjeringssamarbeid, eller vil de ha mer tydelige seiere? Slik det ligger an nå, er Frps forventninger så store at de i seg selv vil kunne utløse en regjeringskrise.
Krisemaksimering
Interessant nok er forventningene i en viss grad skapt av Frps spill i offentligheten. En krisemaksimering som var ment for å styrke forhandlingsposisjonen kan i neste omgang forplikte mange av landsstyremedlemmene. De har beveget seg så langt ut på kanten at de oppfatter at det ikke er noe annet valg enn å hoppe.
Da kan det blir regjeringskrise, og den kan komme allerede om to uker – når Stortinget skal stemme over nye bompengeprosjekter og et revidert nasjonalbudsjett der en rekke veiprosjekter er finansiert med egenbetaling.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
