sertifiseringsordning

Ordningen var bra, men trenger oppdatering

Publisert Sist oppdatert

Rudi Myrvang er Spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi og leder av fagutvalget i organisasjonspsykologi i Norsk Psykologforening.

SYNSPUNKT. Forfatter og førsteamanuensis Frode Hübertz Haaland ved Høgskolen i Østfold retter i sitt innlegg i Dagens Perspektiv 30. juli kraftig skyts mot sertifiseringsordningene for Arbeidspsykologiske tester og for Brukere av arbeidspsykologiske tester.

8. august følger psykolog og «Sånn er du-mentor» Rolf Marvin Bøe Lindgren opp i et innlegg der han kobler manglende kvalitetsutvikling av standardene til Norsk Psykologforenings status som ikke-nøytral, politisk fagforening.

Selv om de nevnte herrer har mange gode poenger, et det også rom for nyanseringer. Ikke minst når samme Lindgren også bidrar til økt forvirring ved å blande standardene Brukere av arbeidspsykologiske tester og den langt nyere Standard for rekrutteringspersonell.

Først er det betimelig kort å nevne bakgrunnen min for å engasjere meg i debatten.

Som engasjert organisasjonspsykolog med bakgrunn i testbransjen, var jeg fra starten av aktivt med i prosessen med å utforme den norske standarden for så vel testbrukere, som for testverktøy.

Helt tilbake den gang Lindgren fortsatt var en av pådriverne, i kraft av sin stilling som psykolog i DNV-GL. Etter hvert ble jeg styrerepresentant for testleverandørene i Sertifiseringsrådet for Testbruk i Norge (STN), frem til Norsk Psykologforening (NPF) tok over ansvaret for å forvalte standardene for vel 6 år siden.

Så kan det også legges til at jeg har innehatt de nevnte personellsertifikatene (Sertifisert bruker av arbeidspsykologiske tester og Sertifisert rekrutterer) i en årrekke, har bistått et antall konsulenter med ambisjoner om de samme sertifikatene, i tillegg til at jeg som leder av henholdsvis SHL Norge AS og senere cut-e Norge AS har samarbeidet med DNV-GL om å få sertifisert flere testverktøy.

I dag er jeg selvstendig organisasjonspsykolog og leder av Norsk Psykologforenings fagutvalg for organisasjonspsykologi. Som medfører at jeg fortsatt har interesse av at testverktøy som benyttes er av god kvalitet, og at de anvendes på en kompetent og fornuftig måte.

Et godt startpunkt kan være å avklare hvordan ansvaret i sertifiseringsprosessene er fordelt mellom DNV-GL og NPF (tidligere STN). DNV-GLs rolle har hele tiden vært å forestå sertifisering i henhold til de faglige rammeverkene og tilhørende tjenestebeskrivelsene for de tilhørende tjenestene Bruker av arbeidspsykologiske tester og Arbeidspsykologiske tester.

Standardene ordningene bygger på, er en norsk tilpasning av standarder utviklet av foreningen for europeiske psykologforeninger, European Federation of Psychologist’s Associations (EFPA).

Den tredje standarden som omtales, Standard for rekrutteringspersonell, kom langt senere, og er en standard DNV-GL utviklet i samarbeid med «sentrale aktører innen rekruttering og bemanning», uten noen kobling til EFPA og NPF.

At selv en fagmann som Lindgren blander disse to standardene, eksemplifiserer på mesterlig måte hvor uheldig opprettelsen av den sistnevnte var. Mer om dette senere.

Frem til 2012 ble standardene som ligger bak test og testbrukersertifikatene forvaltet av før nevnte STN, en frivillig medlemsorganisasjon som ble opprettet i 2004 for å arbeide for økt kvalitet på så vel testbrukere som tilgjengelige testverktøy.

STN hadde representanter fra leverandører, testbrukere og beslutningstagere, og opplevde de første årene mye interesse og engasjement. Men, i 2011 ble STN besluttet oppløst etter bekymring fra DNV-GL om STN hadde de nødvendige ressurser til videre drift av ordningen på en god måte.

STN hadde da i noen år opplevd stadig synkende medlemstall og lav oppslutning fra medlemsmassen. Som en direkte konsekvens av dette, ble ansvaret for standardene overført NPF, som som medlem av EFPA i Norge fremstod som den naturlige arvtageren.

Selv om NPF ikke helt har klart å videreføre STNs gode arbeid, blir det feil når Lindgren skriver «Særlig galt var det at Norsk Psykologforening overtok det faglige ansvaret. […] Norsk Psykologforening er en fagforening, følgelig en politisk aktør, og ikke nøytral.».

Her viser Lindgren en i beste fall snodig fortolkning av nøytralitet. At kommersielle testleverandører og bedrifter skulle være mer nøytrale enn en ikke-kommersiell faglig organisasjon, faller på sin egen urimelighet. Lindgren vet som psykolog utmerket godt at Norsk psykologforening både er en faglig forening som har som mål å fremme godt fag til befolkningens beste. I tillegg til å være en uavhengig fagforening.

Samme år som Psykologforeningen på DNV-GLs oppfordring tok over stafettpinnen fra STN, lanserte DNV-GL en ny standard og et nytt sertifikat: Standard for rekrutteringspersonell (her er jeg helt enig med Haaland i at begrepet rekruttering er misforstått og misvisende, og at standarden er rettet mot seleksjonspersonell).

Hensikten var nok å stimulere til økt kvalitet på selve utøvelsen selve seleksjonsfaget, herunder bruken av testmetodikk. Samtidig bidro DNV-GL med den nye standarden til å sparke ben under den allerede etablerte sertifiseringsordningen for testbrukere, før den fikk etablert seg som en etablert standard for kjøpere av testrelaterte seleksjonsoppdrag.

Sertifikatet Sertifisert rekrutterer ble hurtig omfavnet av markedet, og så vel HR-folk som seleksjonskonsulenter skjønte fort at dette var en enklere vei til målet om et kompetansesertifikat fra DNV-GL - uten å måtte lese vanskelig teststatistikk.

Noe som også er problematisk fordi standarden Bruker av arbeidspsykologiske tester i utgangspunktet var tenkt som den viktigste standarden, basert på tanken om at kompetente fagfolk velger verktøy av god kvalitet.

Ytterligere bekymringsverdig er det at DNV-GL de senere år har bygge ned sin testpsykologiske kompetanse, noe som ikke bidrar til tillit i markedet, ei heller til kvaliteten på sertifiseringsprosessene.

Der sertifiseringsprosessene tidligere ble koordinert av solide fagfolk med psykologkompetanse eller tilsvarende, koordineres de nå fra DNV-GLs side av personer uten tilstrekkelig testpsykologisk kompetanse.

Noe som understrekes i Eva Grindes innlegg i DN, lørdag 27. juli; Veritas godkjenner omdiskuterte tester. Hvorfor? Der service responsible for person certification and HR-schemes Anita Mari Hansen i DNV-GL "ikke ønsker å kommentere på kvaliteten, da våre fageksperter jobber etter EFPA-standarden som setter kravene". Som ikke akkurat bidrar til å styrke inntrykket av at DNV-GL har kontroll i denne saken, men bare følger en standard – og blindt lytter til innleide fagfolk.

Ordningen med å leie inn spesialister til sertifiseringsarbeidet fritar ikke DNV-GL for det overordnede ansvaret. En standard må selvsagt alltid tolkes og sees i kontekst, et ansvar som tilfaller DNV-GL, og som krever god kompetanse og oversikt over de aktuelle fagfeltene standardene inngår i.

Kort oppsummert er situasjonen den at DNV-GL og NPF i fellesskap har bidratt til at de faglige rammeverkene og tilhørende tjenestebeskrivelsene for tjenestene Bruker av arbeidspsykologiske tester og Arbeidspsykologiske tester mer eller mindre har stått på stedet hvil i mange år.

Dette er særlig uheldig for testverktøystandarden. For mens standarden for Bruker av arbeidspsykologiske tester ble lagt på et høyt og nokså krevende nivå fra starten av, med høye krav til kandidatenes kunnskapsnivå, ble standarden for testverktøy i større grad definert ut fra strategiske, markedsrelaterte hensyn.

Tanken var god; få så mange tester som mulig med i ordningen fra starten av og på den måten bidra til kvalitetsutvikling; å stimulere testleverandørene til kontinuerlig kvalitetsutvikling. Noe som har bidratt til høyere testkvalitet og ditto kvalitetskrav fra markedet.

Så vil jeg ikke ha formeninger om det er riktig å ha en egen kategori for utviklingsverktøy, ei heller om smått aldrene MBTI og kopien JTI burde vært sertifisert. Heller peke på at hyppigere oppdateringer i større grad vil sikre at standardene oppleves som relevante (siste oppdatering av Arbeidspsykologiske tester var i 2013, der det ble tatt inn tilpasninger til blant annet tester basert på Item Response Theory (IRT)).

Samme krav til hyppigere oppdateringer bør da selvsagt også stilles til standeren Brukere av arbeidspsykogiske tester, slik at også brukerne henger med på den faglige utviklingen.

DNV-GL og Norsk Psykologforening bør komme Frode Hübertz Haaland og Rolf Marvin Bøe Lindgren i møte - for å se hva som må gjøres for å få prosjektet med å få opp kvaliteten på norske tester og deres brukere tilbake på skinnene igjen.

For å puste liv i DNV-GLs og NPFs visjon fra tampen av 2011 om en ny giv for sertifiseringsordningene og at vi nå vil få en øket innsats og gehør for kvalitetssikring av testbrukere og testverktøy innen det arbeidspsykologiske området.

Jeg vet at Rolf Marvin Bøe Lindgren er med. Det er jeg også.

Powered by Labrador CMS