etter- og videreutdanning

Stort behov for etter- og videreutdanning i de maritime næringene

Publisert Sist oppdatert

Skal Norge holde på lederposisjonen innen de maritime næringene, må det satses storstilt på etter- og videreutdanning.

Det går frem av en Fafo-rapport utført for Rederiforbundet og Norsk Sjøoffisersforbund.

De siste årene har den teknologiske utviklingen gått veldig fort. Dagens smarte skip kan hente og bearbeide store mengder informasjon.

En konsekvens er et økende digitalt klasseskille mellom store og små rederier. For at de små skal henge med, vil det kreves relativt store investeringer.

Den viktigste konklusjonen i rapporten er likevel, ifølge forfatterne, at økende digitalisering ikke har endret behovet for tilgang på sjøfolk med operasjonell erfaring.

Utviklingen fremover krever ansatte som har både operasjonell og digital kompetanse, og etter- og videreutdanning skal være løsningen.

– Næringa svarer at det er fullt mulig å tilføre dagens sjøfolk nødvendig digital kompetanse. Så lenge vi får utdanningsmulighetene er vi toppmotiverte for å stadig oppdatere oss, sier Hans Sande, administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund i en kommentar.

– Norge er nå i den maritime eliteklassen, men vi må videreutvikle oss for å forbli verdensledende. Elektriske skip, økt datainnsamling, hybride løsninger, sensorteknologi, automatisering og autonomisering forandrer næringen raskt, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.

I kartleggingen svarer 86 prosent av de spurte i rederiene at for dem er digital kompetanse nokså eller svært viktig, mens 96 prosent av informantene i annen maritim virksomhet svarer det samme.

– Kartleggingen viser hvorfor Norge bør satse langt mer på etter- og videreutdanningstilbud for sjøfolk med praktisk erfaring. Utdanningsinstitusjonene må levere maritim utdanning av høyeste kvalitet i tråd med fremtidens kompetansebehov. Ikke bare grunnutdanning for morgendagens sjøfolk, men også til de mange norske sjøfolk som hvert år finner nye og spennende muligheter på land. Deres kunnskap og erfaringer er avgjørende for næringens innovasjonsevne, sier Sande.

Vil skape teknologilaboratorium

Mens autonome og helelektriske skip har fått mest oppmerksomhet i media er det kombinasjoner av ny teknologi og økende automatisering som opptar de fleste i maritim næring. Dette skapermuligheter for å behandle store mengder informasjon som gir optimaliseringsgevinster på drivstofforbruk, ruteplanlegging, logistikkoperasjoner, service og reparasjoner.

Det grønne skiftet spiller trolig også en viktig rolle. Blant annet er det flere av anbudene på fergestrekninger hvor det nå stilles omfattende krav til miljøvennlig drift for å kunne være med på å konkurrere om anbudene.

– Slike krav vil snart komme også internasjonalt. Nå har norske myndigheter, rederier, sjøfolk og skips- og utstyrsprodusenter mulighet til å skape et teknologilaboratorium og lede an i en digital og grønn utvikling. Men for å få det til må vi prioritere å styrke utdanning og forskning, sier Solberg.

Hovedfunn fra prosjektet

Fire større workshops og en Fafo-rapport danner grunnlaget for kartleggingen i prosjektet «Maritim kompetanse i en digital fremtid». I workshopene deltok aktører fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, utdanningsinstitusjoner, myndigheter og bedrifter. Rapporten tar utgangspunkt i en kvantitativ undersøkelse, samt en rekke kvalitative intervjuer. Til sammen har ca. 350 maritime virksomheter vært involvert i kartleggingen.

  • Et flertall mener de vil ansette flere med praktisk og operasjonell erfaring fra sjøen, enn hva de har gjort de siste fem årene.

  • Over 80 prosent mener at ansatte med praktisk og operasjonell erfaring lettere finner praktiske løsninger på problemer enn ansatte uten slik erfaring.

  • 9 av 10 respondenter i undersøkelsen sier at høyere teknisk og digital kompetanse hos lærerne er viktig for at utdanningsinstitusjonene skal kunne levere maritim utdanning av høyeste kvalitet tilpasset fremtidens kompetansebehov.

  • 41 prosent i spørreundersøkelsen svarer at de nyutdannede innehar tilstrekkelig digital kompetanse i nokså stor grad. Kun tre prosent mener de innehar dette i svært stor grad.

  • Det er behov for etter- og videreutdanning. Mer enn åtte av ti sier seg helt eller delvis enige i påstanden om at det framover er dagens sjøfolk med oppdatert kompetanse som skal utføre arbeidsoppgavene til sjøs.

  • Det er tro på at digitalisering vil kunne styrke verdiskapingen i maritim næring, samtidig er en del usikker på i hvilken grad den digitale utviklingen vil bidra til verdiskaping i deres bedrift.

  • I mange tilfeller er digital utvikling og ny teknologi en forutsetning for en overgang til en mer miljøvennlig transport på sjøen.

Kilde: Rederiforbundet

Powered by Labrador CMS