SVs linjevalg berører alle

Det betyr ikke at dragkampene på helgens landsmøte er uviktige. Også MdG, Rødt og Ap vil bli påvirket av SVs vedtak om hvor rendyrket partiets ­klimaengasjement skal være.

SV-leder Audun Lysbakken kommer stort sett til å snakke om to temaer når han innleder SV-landsmøtet på Gardermoen i dag: Klima og ulikhet.

Det har han gjort på tidligere landsmøter også. SV er gjenkjennelig, og det er full enighet i partiet om at det er de to politikkområdene som er viktigst. Det må gjøres mer for å stanse klimaendringene og det må gjøres mer for å omfordele og å hjelpe de med vedvarende lav inntekt.

Det er enighet om nesten alt annet også. SV ligger godt an på meningsmålingene, rekrutterer greit med nye medlemmer og har en ledelse alle er fornøyd med.

Det blir det også uavhengig av om det er Kari Elisabeth Kaski eller Torgeir Knag Fylkesnes som velges til ny nestleder. De to stortingsrepresentantene konkurrerer om plassen som er ledig etter at Snorre Valen har trukket seg ut av politikken. De tre andre i ledelsen som ventes å bli gjenvalgt er Audun Lysbakken, nestleder Kirsti Bergstø og partisekretær Audun Herning.

Valgkamp

Kaski og Knag Fylkesnes har drevet valgkamp i flere måneder, men det er det ikke mange som har merket. De har vært enig i de fleste politiske sakene, og det har vært alminnelig antatt at det aller mest er tilnærmingen til politisk arbeid, kjønn og valgdistrikt som skiller dem.

Nå virker det likevel som om personkampen kan bli koblet sammen med tre av stridssakene på landsmøtet – i tillegg til en uventet kamp om en av plassene i sentralstyret. Plutselig oppstår det en aldri så liten linjekamp i SV.

De tre stridssakene dreier seg om vindmøller på land, strømkabler til utlandet og bompenger.

De har til felles at de dreier seg om å veie gode klimatiltak opp mot andre hensyn. Den delen av partiet som vil forby nye landvindmøller mener at naturvernhensynene og lokale innvendinger må tas hensyn til – selv om det kan gjøre det vanskeligere å bygge ut mer fornybar energi.

De som er i mot nye strømkabler til utlandet, tenker på kraftprisen for norsk industri og strømprisen for husholdninger med lav inntekt. Både fordelingshensyn og hensynet til norske arbeidsplasser tilsier at vi skal nøye oss med den kraftutvekslingen til utlandet som vi har nå. De som setter klimakamp foran alt annet, mener det er viktigst å få et fornybar-marked som både stimulerer ny utbygging og reduserer bruken av fossil energi i Europa.

Grønne avgifter kan ramme skjevt

Bompengemotstanderne i Rogalands-delegasjonen kan vel være ganske sikre på å tape sin kamp mot bompenger, men de blir møtt med større forståelse enn de ville ha gjort bare for et år siden.

I SV er det nå stadig flere som på generell basis ser at grønne avgifter – deriblant bompenger i noen tilfeller – rammer sosialt skjevt. SVs to viktigste saker kan komme i konflikt med hverandre.

Når Rogalands-representanten Eirik Faret Sakariassen til alt overmål utfordrer Lars Haltbrekken fra Trøndelag til kamp om plass i sentralstyret, er det mulig å se en klar politisk skillelinje – selv om geografi også spiller en viktig rolle.

SVs landsmøte inviteres til å kaste den tidligere Naturvernforbundslederen Haltbrekken ut av sentralstyret, samtidig som de sier nei til den tidligere Zero-nestsjefen Kari Elisabeth Kaski som nestleder.

Eller det kan gå motsatt. De to profilerte klimaforkjemperne kan vinne sine personkamper, samtidig som landsmøtet sier ja både til landvindmøller og utenlandskabler.

I så fall får Miljøpartiet de Grønne en formidabel motstander. Dette er nemlig noe av det mest spennende med SVs valg denne helgen: Det får konsekvenser for alle de andre partiene på en rødgrønn side der det etterhvert er blitt ganske mye utveksling av velgere.

Konkurranse på venstresiden

Av partiene på egen side står SV i direkte konkurranse med Rødt, Ap og MdG. Alle disse partiene har doble ønsker – de vil at SV-delegatene skal nærme seg deres standpunkter slik at de blir styrket både i Stortinget i den offentlige debatten. Samtidig er det en fordel for oppslutningen om SV beveger seg lenger vekk fra dem.

For MdG sier det seg egentlig selv. De grønne kan fremstå som det eneste genuine klimapartiet, dersom SV sier nei til å bruke bompenger for å få ned trafikken, og dersom det godtar at beboere nær en mulig vindmøllepark sier nei.

Rødt får et mulig problem, dersom Torgeir Knag Fylkesnes blir valgt til nestleder, og dersom landsmøtet sier nei til utenlandskabler. Da nærmer de seg den industrivennligheten som et Rødt med sterke forbindelser til fagbevegelsen lenge har stått for. Det er SV som nesten alltid er skyteskiven når høyresiden snakker om at partiene på venstresiden ikke bryr seg om hvordan verdiene skapes.

Hva så med Arbeiderpartiet?

Akkurat nå ser det ut til at det er Ap som forsyner alle de andre partiene på rødgrønn side med velgere. Dramaet i norsk politikk denne vinteren er at det kommer meningsmålinger fra flere byer som viser at Rødt/SV og MdG tilsammen kan bli større enn Ap i flere by- og kommunestyrer. Det vil kunne føre til at styringspartiet fremfor noen i kommunalpolitikken ikke lenger blir så forutsigbart som det har vært.

Lillebror

For Arbeiderpartiet er det ikke lett å si hvordan SVs valg vil slå ut. Spesielt i AUF er det mange som setter de klimapolitiske tiltakene foran alt annet, og de kan bli fristet av et SV med skjerpet klimaprofil. Spesielt, dersom Ap-landsmøtet neste helg viser at oljelobbyen fortsatt holder et jerngrep på partiet.

På den annen side. SV er Aps lillebror – partiene har samme sosialdemokratiske opphav. Veldig mange av de som i dag stemmer Arbeiderpartiet kunne kanskje ha gått for en litt mer radikal og utålmodig versjon av sosialdemokratiet, dersom det ikke hadde vært for at partiet var så «virkelighetsfjernt». Det er dette ordet en del Ap-folk bruker når de skal beskrive SV mest radikale standpunkter blant annet i klimapolitikken.

Når Torgeir Knag Fylkesnes sier at han vil bre ut partiet, og blant annet gjøre det mer opptatt av næringspolitikk, gjør han det vanskeligere å kalle partiet for eksentrisk og fjernt fra folks virkelighet. Det vil kunne bli et forlokkende alternativ for Ap-folk, dersom de av den ene eller andre grunnen blir misfornøyd med sitt eget parti. Og det ser vi denne vinteren at de kan bli. Fallet på meningsmålingene den siste måneden skyldes antagelig at en del i Ap er grundig lei av alle viderverdighetene som følger med Giske-saken.

Ap kan ha mye å miste, og SV kan ha en god del å vinne. Valgene denne helgen er viktige.