Annonse
Illustrasjonsfoto Foto: Dreamstime.com
Forskning

Dette kan gi flyktninger bedre psykisk helse

Flyktninger som bor i områder der det er flere andre med samme nasjonalitet, har bedre psykisk helse enn flyktninger som bor uten egne landsmenn rundt seg, viser fersk forskning fra velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

– Det betyr at når vi sammenligner for eksempel en flyktning fra Irak som bor i områder med andre irakere, vil denne personen i snitt ha langt færre besøk eller innleggelser på psykiatriske institusjoner enn en irakisk flyktning uten andre irakere rundt seg, sier Elisabeth Ugreninov.

Buffer mot dårlig psykisk helse

Hun er seniorforsker ved NOVA og en av forskerne bak studien som nylig ble publisert i tidsskriftet Social Science and Medicine. Studien er basert på registerdata over alle flyktninger fra Vietnam, Somalia, Sri Lanka, Iran, Irak og Bosnia som bodde i Norge i 2008-2011.

Sammen med kollega og  hovedforfatter Jon Erik Finnvold, har hun undersøkt sammenhengen med hvor flyktningene bodde, hvor mange med samme landbakgrunn de hadde i nærheten av seg og hvor mange besøk eller antall liggedøgn de hadde på en psykiatrisk institusjon.

– Funnene våre kan tyde på at et sosialt nettverk med folk fra egen landbakgrunn er viktig for psykisk helse. På mange måter kan dette fungere som en buffer mot dårlig psykisk helse, fortsetter hun.

Funnene våre kan tyde på at et sosialt nettverk med folk fra egen landbakgrunn er viktig for psykisk helse.

Forskningen viste også at det var vanligst å finne opphopning av flyktninger fra samme land, de såkalte etniske enklavene, i urbane strøk og store byer.

– Det blir ikke helt riktig å si at flyktninger som bor i byen har bedre mental helse enn flyktninger som bor på landet, men samtidig kan det lett bli slik i praksis. For det er primært i byene at flyktninger fra samme land sentreres. På landet og i mindre urbane strøk, derimot, er det gjerne få med samme landbakgrunn, forklarer Ugreninov.

– Stemmer med tidligere funn

Forskerne er ikke særlig overrasket over funnet, for tidligere forskning fra blant annet USA og England, har tegnet et tilsvarende bilde.

– Teorien går ut på at ved å snakke med noen som snakker morsmålet ditt, som kan hjelpe deg til å forstå det nye systemet, den nye kulturen og det nye helsevesenet, så får du en sterkere følelse av tilhørighet. Da får du det også bedre. Dessuten kan det jo tenkes at det å kunne ha sosialt samvær med personer med samme erfaringer eller traumer også gir en positiv, psykisk helseeffekt.

Studien fra NOVA viser også en tendens til at flyktningene generelt har mindre kontakt og færre liggedøgn på psykiatriske institusjoner, enn det etniske nordmenn har.

– Det kan tyde på at flyktninger har et underforbruk av psykiatrisk helsehjelp. Så det blir ekstra viktig å ha fokus på at flyktningen, som kanskje ofte har opplevd traumer, får den hjelpen de trenger.

– Stemmer med min erfaring

Monica Strandmyr har jobbet mye med flyktninger. Fra 2015 og inntil nylig var hun leder av lokalgruppen Refugees Welcome to Vest-Agder, og nå er hun i styret til Refugees Welcome Norway. Gjennom arbeidet har hun erfart at det er gunstig for flyktninger å ha egne landsmenn i sitt nye lokalmiljø.

– Jeg har sett tydelig at de flyktningene som får bo i nærheten av andre med lik bakgrunn, og dermed har kunnet skape et nettverk med dem, klarer seg bedre – både praktisk og mentalt. De hjelper og støtter hverandre. Det tror jeg også bidrar til at de lettere får kontakt med norske omgangsvenner.

Jeg har sett tydelig at de flyktningene som får bo i nærheten av andre med lik bakgrunn, klarer seg bedre – både praktisk og mentalt.

De som flyttes til utkantkommuner uten andre fra eget land, sliter mer, opplever hun. De står alene uten likesinnede å støtte seg til.

Hun mener det er mye bra med å kunne lufte tankene om traumatiske erfaringer eller ting som skjer i hjemlandet, når samtalepartneren kan relatere til det man prater om.

– Det er klart det ikke blir det samme for en fra Syria å snakke med meg som å prate med en landsmann med tilsvarende erfaringer som han selv, sier Strandmyr.

Bør ikke oppfordre til gettofisering

Elisabeth Ugreninov mener at forskningen deres bidrar til å reise viktige spørsmål om hvordan man skal ta imot og plassere flyktninger som kommer til Norge.

– Det å oppfordre til en gettofisering er nok ikke noen god løsning. Flyktningene trenger nettverk med nordmenn i, for å lære seg norsk og norsk kultur.

– Samtidig kan vi også anta at et sosialt nettverk med personer av samme landbakgrunn er viktig. Men siden noen av disse miljøene muligens har et underforbruk av psykisk helsevesen, er det også vesentlig at vi klarer å forhindre at de stigmatiserer psykiske lidelser. Derfor vil det også være avgjørende å gi dem nok informasjon om psykisk helse og helsevern.

Det er mye bedre å la fem familier fra Eritrea få bo i samme by eller bygd, enn å splitte dem opp og plassere familier fra forskjellige land sammen.

Strandmyr er heller ikke tilhenger av gettofisering, men likevel er hun ikke bekymret for at det er en reell problemstilling utenfor Oslo.

– De andre norske byene er såpass små at man aldri vil få en gettofisering. Så jeg mener helt klart at det er mye bedre å la fem familier fra Eritrea få bo i samme by eller bygd, enn å splitte dem opp og plassere familier fra forskjellige land sammen. Det er selvsagt fint å skape mangfold, men vi bør ta hensyn til det vi vet om å ha noe gjenkjennbart rundt seg.

– Trenger mer forskning

NOVA-forskerne håper ytterligere forskning vil gi flere pekepinner på hvordan man best tar imot og integrerer flyktningene.

– Det hadde nok vært spesielt gunstig å vite litt mer om hvordan de religiøse lederne bidrar i denne sammenheng. Vi vet veldig lite om hva imamene gjør for å bidra til muslimske flyktningers mentale helse, sier Ugreninov.

Referanse

Jon Erik Finnvold, Elisabeth Ugreninov. Refugees' admission to mental health institutions in Norway: Is there an ethnic density effect?  Social Science & Medicine, volume 209, july 2018.

Viten + praksis

Denne artikkelen ble først publisert av Viten + praksis, et forskningsmagasin utgitt av OsloMet - Storbyuniversitetet.

Annonse

Viten + praksis

Denne artikkelen ble først publisert av Viten + praksis, et forskningsmagasin utgitt av OsloMet - Storbyuniversitetet.

Annonse