Annonse
BLIR VALGT BORT: Halvparten av nyansettelsene i de statlige virksomhetene gikk til internsøkere. Svært få av dem hadde minoritetsbakgrunn. Foto: Shutterstock
Ny rapport

Minoritetsbakgrunn minsker sjansen for å få jobb i staten

I Fafo-rapporten «Profesjonell rekruttering er likestilt rekruttering: Rekrutteringspraksis blant virksomheter i det statlige mangfoldsnettverket» har forskere fulgt 58 rekrutteringsprosesser i fem statlige virksomheter.

Blant 1341 søkere, hvorav 342 hadde synlig minoritetsbakgrunn, gjorde forskerne følgende hovedfunn:

En etnisk norsk mann på 40 år, med relevant utdanning og arbeidserfaring, har 61 prosent sannsynlighet for å bli kalt inn til intervju. Til sammenligning har en søker med tilsvarende kvalifikasjoner og minoritetsbakgrunn kun 42 prosent sjanse.
IKKE OVERRASKET: Likestillings- og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm. Foto: Kimm Saatvedt

Interne søkere prioriteres

Forskjellen videreføres også til hvem som har størst sannsynlighet for å få tilbud om jobb. Ifølge rapporten har en etnisk norsk søker på 40 år, med relevant bakgrunn og erfaring, 17 prosent sjanse for å bli innstilt som 1. kandidat. For en søker med synlig etnisk minoritetsbakgrunn er sjansen bare 7 prosent.

I en sammenligning av eksterne og interne søkere finner man i tillegg klare forskjeller i antall søkere med minoritetsbakgrunn.

Mens det blant de eksterne søkerne er rundt en tredel med minoritetsbakgrunn, finner man omtrent ikke noen med minoritetsbakgrunn blant internsøkerne. Det er utslagsgivende på mangfoldet i virksomheten, da rapporten slår fast at internsøkerne utgjør 52 prosent av nyansettelsene som ble dokumentert.

Mange overså regelverk

Rapporten evaluerer også hvorvidt staten går foran som et godt eksempel, med vekt på statlige virksomheters størrelse og overordnede ansvar for å fremme inkludering.

«Det offentlige må gå i dialog med det private for utfordre sine tanker om hva det vil si at noen passer inn.»

Forskerne så der en sammenblanding av ulike roller og ansvarsfraskriving. I mange tilfeller var ikke virksomhetene kjent med mangfoldsnettverket og reglementet som krever at man kaller inn minst en søker med minoritetsbakgrunn dersom vedkommende har de rette kvalifikasjonene.

– Ikke overraskende funn

Hanne Bjurstrøm, likestillings- og diskrimineringsombud og tidligere arbeidsminister, var til stede da rapporten ble presentert tirsdag formiddag. Hun mener funnene bekrefter det tidligere rapporter har gitt uttrykk for.

– Funnene overrasker ikke, men denne rapporten går mer i dybden på hvorfor det er slik. Samtidig er det et paradoks at Norge som har så mange virkemidler ikke lykkes bedre med inkludering i arbeidslivet, sa hun.

Bjurstrøm tror offentlige virksomheter har mye å lære av privat sektor. I tillegg til en annerledes sammensetning av arbeidsoppgaver, understreket Bjurstrøm at det offentlige også er mye mer låst til ansettelser enn det private arbeidsmarkedet er.

VIL FREMME MANGFOLD: Spesialrådgiver ved Antirasistisk Senter, Shoaib M. Sultan. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Det gjør nok at enkelte kan bli overforsiktige. Derfor må det offentlige gå i dialog med det private for utfordre sine tanker om hva det vil si å passe inn.

Tviler på rask forbedring

Shoaib M. Sultan, rådgiver ved Antirasistisk Sentertidligere og tidligere generalsekretær i Islamsk Råd Norge, er enig med Bjurstrøm.

– Rapporten er trist lesning, men et godt steg på veien videre, konkluderte han.

Sultan kunne bekrefte at Antirasistisk Senter får en god del henvendelser om diskriminering i arbeidslivet. Så lenge det ikke finnes gode måter å følge opp dagens regelverk på, tviler rådgiveren på en synlig forbedring de nærmeste årene.

– Vi må nok 10-15 år fram i tid før vi ser noen store endringer. Et viktig mål er å få inkludering lengst fram i pannebrasken på arbeidsgiverne, og ikke minst få dem til å se at mangfold på arbeidsplassen faktisk er en fordel, la han til.

Annonse
Annonse
Annonse