Annonse
BOLIG OG SKOLE: Barn som har dårlige boforhold gjør det dårligere på skolen enn barn som bor bedre, viser ny forskning om boforhold og velferd. Foto: Vadym Petrochenko/Dreamstime

Dårlige boforhold og svake skoleresultater henger sammen

Mennesker som er vanskeligstilt på boligmarkedet har dårligere velferd enn andre på flere områder. Det går fram av to nye rapporter om boforhold og velferd fra Institutt for samfunnsforskning.

Den ene rapporten tar for seg internasjonale studier av forholdet mellom boforhold og velferd, mens den andre ser spesifikt på norske forhold.

Begge rapportene viser at gode boforhold er et velferdsgode som har stor betydning for blant annet utdanning, helse og tilknytning til arbeidsmarkedet.

Innvandrere er overrepresentert

Blant vanskeligstilte på boligmarkedet er det en overrepresentasjon av lavt utdannede, arbeidsledige og mottakere av offentlige trygdeytelser. En større andel leier bolig i stedet for å eie, og de tilhører oftere store husholdninger med mange barn.

Ikke-vestlige innvandrere har langt høyere risiko for å være utsatt på boligmarkedet enn gjennomsnittet. Denne gruppen utgjør åtte prosent av den norske befolkningen, men hele 37 prosent av de vanskeligstilte på boligmarkedet.

Analysene fra ISF viser også at enkelte store livshendelser øker sannsynligheten for å bli vanskeligstilt på boligmarkedet.

– Det å skille seg og å miste jobben er ikke overraskende forbundet med dårligere boforhold, forteller forsker Kristine von Simson. Hun er medforfatter av de to rapportene, som ble presentert på et seminar ved Institutt for samfunnsforskning før helgen.

Å ha et rolig og stabilt sted å gjøre lekser kan ha større betydning når barna blir større.

Dårligere skoleresultater

Et av forskernes funn er at boforhold og skoleprestasjoner henger sammen.

– Å bo trangt, i leiebolig eller i et støyutsatt område, er forbundet med dårligere skoleresultater for barn og unge, fortalte von Simson da hun presenterte funnene fra Norge på ISF-seminaret.

Boforholdene ser ut til å bety mest for de større barna.

– Å ha et rolig og stabilt sted å gjøre lekser kan ha større betydning når barna blir større, påpekte ISF-forskeren.

Hvilke boligforhold man har som barn, har sammenheng med levekår senere i livet. Dataene fra Norge viser blant annet at det å ha bodd i leiebolig som barn, øker sannsynligheten for å motta sosialhjelp som voksen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

STOR UTSKIFTNING: Av dem som var vanskeligstilt på boligmarkedet ett år, var bare halvparten vanskeligstilt året etter, og bare 30 prosent to år etter, forteller forsker Kristine von Simson. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)

170 000 vanskeligstilte

Mer enn 170 000 personer regnes som vanskeligstilte på det norske boligmarkedet, ifølge anslag fra Statistisk sentralbyrå. Av disse er 65 000 barn.

Å være vanskeligstilt på boligmarkedet innebærer at man har lav inntekt og i tillegg bor trangt og/eller har høy gjeld.

Andre rapporter gir andre anslag for antallet vanskeligstilte. En rapport fra NIBR ved OsloMet, som nylig ble omtalt i Dagens Perspektiv, anslår at antallet vanskeligstilte kan være opptil 330 000.

– Tallene for vanskeligstilte er ikke eksakte og man skal bruke dem med varsomhet. Men det er snakk om en stor gruppe, blant annet mange barn, og det gjør at det er grunn til å ta dette alvorlig, sier Kristine von Simson til Velferd.

Stor utskiftning

For mange er det å være vanskeligstilt på boligmarkedet en midlertidig situasjon, påpeker ISF-forskeren.

– Vi finner en betydelig utskiftning, og flertallet ser ut til å være vanskeligstilt bare i kort tid. Av dem som var vanskeligstilt på boligmarkedet ett år, var bare halvparten vanskeligstilt året etter, og bare 30 prosent to år etter.

Det er en stor andel unge blant de vanskeligstilte på boligmarkedet, men for dem er dette i stor grad et midlertidig fenomen. Andre grupper har større sannsynlighet for å være vanskeligstilt over flere år.

– Det gjelder særlig ikke-vestlige innvandrere og personer med lav utdanning, påpeker von Simson.

Ny kunnskap

Mens sammenhengene mellom utdanning, helse og arbeidsmarked er relativt godt dokumentert, er det mindre kunnskap om boligens rolle i velferdspolitikken i Norge.

Et nytt boforholdsregister fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har imidlertid åpnet nye muligheter for forskning på bolig og velferd. Registeret gjør det mulig å koble opplysninger om boforhold med informasjon om jobbstatus, trygdemottak og skoleresultater, samt om bosted, sivilstatus, alder, etnisk bakgrunn og mer.

Det er viktig å sikre gode oppvekstvilkår.

Den nye ISF-rapporten om boforhold og velferd i Norge tar utgangspunkt i det nye registeret fra SSB.

– Man har ment mye om boforhold og velferd, men det har vært mangel på kunnskap. Det nye registeret gir mulighet til å få ny kunnskap om hvem de vanskeligstilte på boligmarkedet er, påpeker Kristine von Simson. Hun mener mer kunnskap vil bedre mulighetene til å målrette innsats mot gruppene som er mest utsatt.

– Hvilke konkrete tiltak kan iverksettes for de vanskeligstilte på boligmarkedet?

– Det er vanskelig å svare på, men sammenhengen vi ser mellom boforhold og skoleresultater for barn, viser at det er viktig å sikre gode oppvekstvilkår, sier von Simson til Velferd.

Annonse
Annonse
Annonse