Annonse
Jo høyere sosialøkonomisk posisjon en person har, jo mer sannsynlig er det at de har et godt sosialt nettverk som beskytter mot ensomhet. Foto: Seventyfourimages/Dreamstime
Forskning

Ensomhet er ikke bra for helsa

God helse er avgjørende for livskvalitet, men en studie fra OsloMet viser at mulighetene for god helse er ulikt fordelt avhengig av sosial og økonomisk situasjon.

– Ikke alle har samme sannsynlighet for å forvente god helse senere i livet. Best ut kommer folk med god økonomi og et solid og variert nettverk.

– Dårligst ut kommer folk med dårlig råd og få sosiale relasjoner og som opplever seg ensomme, forteller forsker Marijke Veenstra ved Velferdsinstituttet NOVA, OsloMet.

Sammen med Marja Aartsen og Thomas Hansen har hun utført denne studien.

Nettverk beskytter mot ensomhet

Studien viser at jo høyere sosialøkonomisk posisjon en person har (SEP), både blant kvinner og menn, jo mer sannsynlig er det at de har et godt sosialt nettverk som beskytter mot ensomhet. Det bidrar igjen til bedre helse.

Spesielt gjelder det i middelalder og eldre år. Eldre personer med god økonomi og fra høyere sosiale sjikt synes å være bedre i stand til å dra nytte av nettverket i en alder hvor venner og familie faller fra.

Data i studien er hentet fra andre runde av den norske studien om livsløp, aldring og generasjon (NorLAG). Data består av 4534 menn og 4690 kvinner i alderen 40 til 81 år fra tidsrommet 2017.

Forskningsnyheter fra OsloMet

Velferd.no har en avtale med OsloMet om publisering av artikler med forskningsnyheter, som er produsert av medarbeidere ved OsloMet. Denne artikkelen er fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. Flere forskningsnyheter fra OsloMet ligger her.

Øke forståelsen for helseforskjeller

Hva er de viktigste forklaringene på sosiale helseforskjeller fra midt i livet og oppover? Det har vært hovedspørsmålet forskerne har stilt seg.

– Målet med studien er å bidra til å øke forståelse av sosiale helseforskjeller og hvilke årsaker som ligger bak. Slik kan vi bedre forebygge skjevheter i samfunnet, sier Marijke Veenstra.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Ensomhet og helse henger sterkt sammen. Derfor er det avgjørende å forebygge ensomhet og sosial ekskludering, , sier forsker Marijke Veenstra. (Foto Sonja Balci/OsloMet)

Betydningen av sosiale nettverk

For å kunne si noe om helseforskjellene, har forskerne undersøkt hvilken rolle sosiale nettverk har.

– Vi har sett på omfanget av det sosiale nettverket, for eksempel antall personer, barn, partner, foreldre, venner og alle du regner som ditt sosiale nettverk, og hvor ofte du har kontakt med disse.

Det er kvaliteten på nettverket, ikke omfanget, som har størst betydning for helsen.

Forskerne har også forsket på nettverkets kvalitet og konkret hva relasjonene gir deg. Handler det om de litt mer overfladiske relasjonene på Facebook, eller er det relasjoner som gir deg konkret praktisk støtte eller hjelp?

– Det kan dreie seg om å ha noen å snakke med eller gjøre aktiviteter sammen med, alt som gjør at man unngår å føle seg ensom, sier Veenstra.

– Sosiale relasjoner gir tilgang til ressurser, for eksempel noen som kjenner til noen og vet hvor du kan henvende deg hvis du trenger hjelp. Det kan være godt og positivt å vite.

Selv om det er forskjeller i størrelsene på folks nettverk, er det kun en marginal gruppe som har veldig få venner, bekjente eller nære relasjoner.

– Mindre enn fire prosent av personene i tallmaterialet viser at folk har tre eller færre relasjoner. De fleste har omtrent 10, forteller forskeren.

Kvalitet er viktigst

Det har vært forsket lite på betydning av de ulike egenskapene ved sosiale nettverket for helseforskjeller i eldre år.

I artikkelen eller studien har forskerne sett på nettopp slike sammenhenger.

– En samlet konklusjon er at det er kvaliteten på nettverket, ikke omfanget, som har størst betydning for helsen. Omfanget av nettverket har positiv innvirkning, men sammensetningen av nettverket er det viktigste, for eksempel det å ha ulike typer relasjoner å støtte seg til dersom noen faller fra, sier forskeren.

Størst helseforskjeller midt i livet

Studien viser at helseforskjeller finnes i alle aldre, men de er størst midt i livet mellom 40-46 år.

For den aller eldste gruppen rundt 67-81 år er ikke forskjellene så tydelige.

– Dette kan bety at for denne aldersgruppen er det viktigere å opprettholde helse, vitalitet og få nødvendig støtte i dagliglivet, sier Veenstra.

Flere årsaker til helseforskjeller

Årsakene til helseforskjeller kan være mange.

– Oppvekst og barndom, kritiske hendelser og alt man har opplevd gjennom livet spiller inn på hvordan helsa blir senere i livet.

Det er de svakeste gruppene som er mest utsatt for ensomhet. De har størst utfordring med å kompensere for negative hendelser i livet som har betydning for senere helse, sier forskeren.

 Mange tiltak mot ensomhet har ikke ønsket effekt.

Viktig å forebygge ensomhet

Forskerne har gjort studien i en sammenheng hvor inntektsforskjellene i landet øker.

– Større sosiale og økonomiske forskjeller blant folk kan på sikt begrense mulighetene for enkelte til å oppnå god helse. Derfor er det viktig å få kunnskap om årsaker og finne gode tiltak for å forebygge, sier Marijke Veenstra.

Studien gir klare anbefalinger om tiltak.

– Ensomhet og helse henger sterkt sammen. Derfor er det avgjørende å forebygge ensomhet og sosial ekskludering, poengterer forskeren og viser til at levealder og god helse øker hos de med høye inntekter og god sosial posisjon. Det burde gjelde alle grupper i samfunnet.

Kommunene må legge til rette

– Mange tiltak mot ensomhet har ikke ønsket effekt. Kanskje må vi i fremtiden ta høyde for at det er større økonomiske og sosiale forskjeller blant folk og skreddersy tiltak mot ensomhet hos enkelte grupper, sier hun.

– Tiltak bør ikke bare være generelle, men i større grad skje lokalt i kommunene, og det er viktig å skille mellom ulike behov i forskjellige grupper, påpeker hun.

Slike tiltak kan være å skape møtesteder, arrangementer og felles aktiviteter som turgåing. Det finnes allerede mange slike tiltak i mange kommuner. Noen kommuner har også hjemmebesøk.

– Det er spesielt viktig å lage gode tiltak for mennesker på sårbare stadier i livet, som ved tap av partner, jobb eller overgang til pensjonstilværelse.

Metode

I studien har forskerne brukt «multiple mediation» modeller for å evaluere den relative effekten av ulike nettverkstrekk, og «multiple group analysis» for å vurdere kjønns- og alderforskjeller i disse effektene.

Referanser

Artikkelen «Sosiale veier til helse: sosiale nettverks rolle i sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og helse».  Artikkelen er ledd i prosjektet «Explaining health inequalities in an ageing population: social pathways and linked lives» ved NOVA, OsloMet. Forfattere: Marja Aartsen, Marijke Veenstra og Thomas Hansen.

Social pathways to health: On the mediating role of the social network in the relation between socio-economic position and health. (Sosiale veier til helse: sosiale nettverks rolle i sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og helse)

Annonse
Annonse
Annonse