Annonse
OPTIMIST: Lege og daglig leder i Hjemmelegene Nicolai Skarsgård, tror vi har ideene vi trenger for å modernisere helsetjenesten, men syns det er for vanskelig å få innpass i det offentlige. Foto: Åsmund Holien-Mo/Hjemmelegene

Gründer​– Innovasjon i primærhelsetjenesten er nesten umulig

Norge har helse- og omsorgstjenester i verdensklasse, men det krever mange ansatte og mye penger å holde det gående. Fremover er antallet som trenger hjelp ventet å øke kraftig.

Mange håper derfor at ny teknologi skal gjøre helsetjenestene «smartere», og mer effektive. Men hvordan de nye tjenestene skal utvikles og tas i bruk, diskuteres heftig.  

Én av dem som diskuterer, er Nicolai Skarsgård.

Han er lege og daglig leder i Hjemmelegene, en tjeneste som tilbyr legebesøk hjemme – så fremt du er villig til å betale for det. Skarsgård mener organiseringen av primærhelsetjenesten er den største bremsen for ny innovasjon i dag.

– Nesten hele primærhelsetjenesten er offentlig finansiert og levert. Det er strenge rammer for hvem som kan levere tjenesten, når, hvordan og hva som kan leveres. Da blir det grunnleggende vanskelig å tenke nytt, sier han til Velferd.

Vil bidra til utvikling

Hjemmelegene er en del av helseinkubatoren Aleap, som holder til i Forskningsparken i Oslo. Innovasjon Norge er en av flere støttespillere, og har bidratt med fire millioner kroner i støtte til helseinkubatoren. Til sammen sitter det mellom 40 og 50 oppstartsbedrifter her.

SKEPTISK: Pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen, er usikker på om det er lurt å la pasienten sette malen for når de trenger hjemmebesøk. Her avbildet under Arendalsuka. (Foto: Torstein Bøe/NTB Scanpix)

Skarsgård er optimistisk med tanke på fremtidens helsevesen.

– Jeg tror vi har mange av ideene vi trenger for å modernisere helse- og omsorgstjenesten, og ruste den for fremtiden. Mange har satset alt, fordi de har så stor tro på det de driver med, sier han.

Likevel er det ifølge Skarsgård vanskelig for mange av bedriftene å komme seg ut av kontorene i Forskningsparken, for å bli en del av helsevesenet på «ordentlig». Årsaken er at de sliter med å få innpass innenfor rammene av det offentlige helsevesenet.  

Skarsgård forteller at mange derfor reiser til andre land for å få gjennomslag for ideene sine.

– Fastlegeordningen må moderniseres

Visjonen til Hjemmelegene er å snu den vedtatte sannheten om at det er pasienten som må oppsøke legen. Ifølge Skarsgård selv er de et supplement til fastlegene og legevakten.

Hjemmelegene har et ønske om å få lov til å bidra i primærhelsetjenesten, for å avlaste dagens tjeneste.

– Mange av våre ansatte jobber som fastleger ved siden av, og vi har vært tydelige hele veien på at vi ikke ønsker å erstatte den ordningen. Samtidig er det ingen hemmelighet at fastlegeordningen er i en dyp krise, påpeker han.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er 99,5 prosent av alle bosatte i Norge registrert hos en fastlege.

I 2017 hadde norske fastleger nærmere 15 millioner pasienter innom kontorene sine. Likevel er det vanskelig å få rekruttert fastleger mange steder, og flere kommuner er bekymret for fremtiden. Den gjennomsnittlige ventetiden for å få time hos fastlegen er nå 5,3 dager.

Jeg opplever at man er misfornøyd med fastlegetjenesten i dag, men samtidig motvillig til å prøve noe nytt.

Skarsgård mener dette er tydelige tegn på at noe må skje med tjenesten.

– Hvis legene ikke ønsker å jobbe som fastleger i dagens ordning, og mange av pasientene uttrykker misnøye, så må vi tørre å prøve noe nytt, sier han.

Det Skarsgård ønsker seg, er en ordning der både informasjonen om pasientene og refusjonsordningen følger pasienten.

Da står hver enkelt fri til å velge den tjenesten som passer best for seg, mener han, og viser til at det fungerer slik i deler av spesialisthelsetjenesten allerede i dag.

Lunken mottakelse  

Skarsgårds ønske blir møtt med skepsis av pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen.

Hun tror ikke det er lurt å la pasienten sette malen for når de trenger hjemmebesøk av legen.

– Det kan ikke være sånn at vi hele tiden utvikler nye tjenester for å møte folks behov, for folk kan ha behov for det meste. Skal tjenesten holde seg i fremtiden, er det en forutsetning at det ligger en helsefaglig vurdering til grunn for all behandling, sier Kristensen til Velferd.

Pasient- og brukerombudet vil heller utvikle dagens fastlegeordning, som hun innrømmer har en del utfordringer – særlig knyttet til å ta i bruk ny teknologi.

– Jeg tror også det kan være lurt å etablere flere helsehus hvor det jobber ulike yrkesgrupper under samme tak. Da kan de best kvalifiserte behandle pasienten. Det tror jeg vil lette jobben for mange av fastlegene, sier Kristensen.

NY STORTINGSMELDING: I første del av april legger næringminister Torbjørn Røe Isaksen og helseminister Bent Høie frem den nye helsenæringsmeldingen. (Foto: Krister Sørbø/NTB Scanpix)

Ny helsenæringsmelding

Skarsgård tar innsigelsene fra Kristensen til seg, men påpeker at Hjemmelegene så langt ikke har tatt stilling til hvordan de eventuelt skulle levert tjenester i det offentlige. 

– I dag er vi private, og derfor settes det ingen krav til hvem som kan bestille oss hjem. Hadde vi blitt en del av det offentlige helsevesenet, er det klart det ville blitt stilt krav til hvem det er som kan motta tjenesten, understreker han.

5. april legger næringsministeren og helseministeren frem en egen helsenæringsmelding.

Denne stortingsmeldingen er den første i sitt slag, og skal klargjøre hvordan næringen skal vokse fremover, og løse utfordringen med flere eldre og færre hender.

Skarsgård er spent på hva som kommer frem, og om politikerne gjør noen grep som monner.

– Jeg opplever at man ikke er fornøyd med fastlegetjenesten slik den er i dag, fordi teknologien ikke henger med og tilgjengeligheten ikke er der den bør være. Samtidig er det en motvilje mot å prøve noe nytt. Det syns jeg er dumt, når vi alle er enige om at vi trenger å modernisere helsetjenesten.

Annonse
Annonse
Annonse