Annonse
Norske minstepensjonister må få mer å rutte med, krever SV og Frp. Det vil gi Norge en kjemperegning i framtiden, advarer Høyre.  Foto: Gorm Kallestad / NTB    

Høyre advarer om kostnadene ved økt minstepensjon

En økning av minstepensjonen kan koste samfunnet opp mot 50 milliarder kroner årlig om 30 år, hevder fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H).

– Kostnadene ved å gjøre de grepene som blir foreslått her, vil være 5 milliarder kroner neste år. Men i 2050 vil det være 46 milliarder kroner, sier Asheim til NRK.

SV og Frp har gått sammen om et «anstendighetsløft» for minstepensjonistene. Blant annet vil de at pensjonen skal økes til nivået for EUs fattigdomsdefinisjon, 60 prosent av et lands medianinntekt.

Pensjonshopp på 40.000

For norske minstepensjonister innebærer dette et inntektshopp på drøyt 40.000 kroner, har regjeringen regnet ut. I dag mottar en enslig minstepensjonist rundt 204.000 kroner i året. Gifte og samboende pensjonister vil få drøyt 25.000 mer i lommeboka dersom forslaget får gjennomslag.

For neste år vil prislappen altså være om lag 5 milliarder kroner. Årsaken til at kostnaden vil bli nærmere ti ganger så høy i 2050, er at det vil være flere pensjonister.

Verken SV-leder Audun Lysbakken eller Frp-leder Siv Jensen vil gå god for regjeringens regnestykke.

– Det vil koste å bli kvitt fattigdom blant eldre, men langt mindre enn det Høyre har brukt på skattelette som særlig har kommet de rikeste til gode, sier Lysbakken til NRK.

Spekter: Generasjonskontrakt

Arbeidsgiverforeningen Spekter stiller på sin side spørsmål ved om dette er tiden for å øke minstepensjonene. Spekter-leder Anne-Kari Bratten peker blant annet på at bare 4,3 prosent av alderspensjonistene er under lavinntektsgrensen.

– Norske alderspensjonister er slett ikke blant dem som har det mest krevende økonomisk. Sånn sett er det et paradoks å foreslå at det skal brukes mer av fellesskapets midler på denne gruppen nå, sier Bratten til organisasjonens fagblad Aspekter.

Hun minner også om at pensjonsreformen innebar en generasjonskontrakt, der pensjonistene fikk underregulert sine pensjoner noe i forhold til lønnsveksten mot at yngre generasjoner må stå lenger i arbeid for å få det samme som dagens pensjonister.

Annonse
Annonse
Annonse