Annonse
Et utvalg ledet av Steinar Holden går inn for en ny sykelønnsordning der bedriftene tar 10 prosent av regningen etter tre måneder. Foto: Vidar Ruud / NTB.

Ekspertutvalg foreslår ny sykelønnsordning – LO sier nei

Det er det såkalte sysselsettingsutvalget, ledet av økonomiprofessor Steinar Holden ved UiO, som foreslår endringene.

Utvalget la torsdag fram delrapport nummer to fra sitt arbeid, som har pågått over flere år. Både fageksperter og arbeidslivets parter har vært med i drøftingene.

– Utvalget har en rekke forslag knyttet til kompetanse, aktivitet og inntektssikring, men peker samtidig på at økt sysselsetting bare kan skje i kombinasjon med en god utvikling i norsk økonomi, sier utvalgsleder Holden i en pressemelding.

Dette er hovedpunktene som utvalget ønsker utredet om ny sykelønnsordning:

  • Det skal ikke innføres karensdager. Sykelønn skal gjelde fra dag én.

  • Arbeidsgiver skal betale for de første tolv dagene. I dagens system er arbeidsgiverperioden på 16 dager. Deretter betaler staten fram til det er gått tre måneder.

  • Etter tre måneder skal arbeidsgiver ta 10 prosent av kostnaden.

Legger vekk forslag om sykelønnskutt

Forslaget betyr at utvalget går vekk fra modellen som ble presentert i første delrapport i 2019.

I første delrapport ble det foreslått å kutte sykelønnen til 80 prosent etter seks måneders sykemelding. Denne modellen ble sterkt kritisert av organisasjonene på arbeidstakersiden. Holden peker på at det heller ikke lot til å ha særlig politisk støtte, og at utvalget derfor la vekt på å komme fram til noe det var realistisk å komme til enighet om.

– Målet mitt har vært å komme fram til et godt forslag som faktisk kan bli gjennomført, sier han.

Hovedorganisasjonen Virke mener det er skuffende og uheldig at utvalget la fra seg forslaget om kutt i sykelønn. Skal man komme langtidssykefravær til livs, må en ny modell bygge på at både arbeidsgivere og arbeidstakere godtar forpliktende endringer, mener administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen.

– Vi mener det er på høy tid å endre sykepengeordningen. Dessverre er dette forslaget ubalansert, uforutsigbart og for defensivt. Det høye sykefraværet er en felles utfordring og et felles ansvar. Virksomhetene er villige til å bidra, men da må de ansatte også bidra med en egenandel, sier Horneland Kristensen.

Splitter arbeidstakersiden

I arbeidet med delrapport to har arbeidslivets parter vært direkte involvert i samtalene. LO har tatt dissens også på den nye sykelønnsmodellen som nå foreslås. Men modellen får støtte fra Unio, YS og Akademikerne.

Den nye modellen skal gi bedriftene et sterkere økonomisk insentiv til å følge opp og legge til rette for langtidssykmeldte ansatte, slik at disse kan komme i jobb igjen.

– Langtidsfraværet er svært høyt i Norge. Vi er nødt til å se på nye løsninger som kan bidra til at færre blir langtidssykemeldte, og at flere kommer tilbake i jobb etter sykdom, sier YS-leder Erik Kollerud i en pressemelding.

– For oss handler det om å skape et godt arbeidsliv for flere, bedre inkludering og at færre blir uføre.

LO bekymret

LOs bekymring er at forslaget forrykker balansen i sykelønnsordningen.

I dissensen kommer det fram at LO mener det nye forslaget «med høy sannsynlighet» vil gjøre det vanskeligere å inkludere utsatte grupper i arbeidslivet. LOs frykt er at en terskelen for å ansette personer med helseplager vil bli høyere når bedriften må ta en del av regningen for sykepenger ved langtidsfravær.

LO tror også endringene kan føre til et hardere og mer ekskluderende arbeidsliv for eldre kvinner.

I rapporten fra sysselsettingsutvalget presiseres det at modellen som foreslås, nå bør utredes nærmere.

– Allerede før koronapandemien så vi noen bekymringsfulle trekk ved det norske arbeidsmarkedet. Koronakrisen forsterker disse utfordringene. Det som blir viktig nå, er både å ta Norge trygt ut av koronakrisen og samtidig ruste oss for tiden etterpå, slik at så mange som mulig får delta i arbeidslivet, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Annonse
Annonse
Annonse