Annonse

Fra uføretrygd til fast jobb som fagarbeider

At dette skulle være mulig, hadde nok ikke Tommy sett for seg om vi går noen år tilbake i tid.

Tommy forteller om en oppvekst hvor han var redd hele tida. Angsten gjorde at det ble vanskelig på skolen. Han klarte ikke å konsentrere seg, og hadde en utagerende atferd.

Etter et år på vanlig skole, ble han overført til spesialskole. Der ble han værende gjennom hele grunnskolen.

– Jeg var en skikkelig bajas, sier Tommy med et lite smil, men legger til at han ikke fikk så mye hjelp på skolen.

Da han var i 12- årsalderen bodde han sammen med mor og søsken på en familievernsinstitusjon i en kort periode, og dette opplevde han som positivt. I samme periode skaffet han seg sommerjobber på gårder. Han likte å være fysisk aktiv; dette fikk også tankene bort fra alt som var vanskelig.

Etter grunnskolen begynte han på landbruksskole på tilrettelagt grunnkurs over to år.

– Jeg trivdes dårlig der, følte at jeg ikke passet inn i lokalsamfunnet, og ble mobbet på internatet hvor jeg bodde. Etter tre år fikk jeg nok, og flyttet tilbake til Grenland for å jobbe.

Det ble flere jobber i industrien, blant annet på Gilde som slakter og Tofte fabrikker som maskinfører. Selv om dette var arbeid Tommy trivdes med, hadde han det vanskelig, og havnet i feil miljø med bruk av kokain. Han hadde ustabilt oppmøte, og møtte rusa på jobb.

Tommy beskriver seg selv som plikt oppfyllende, og valgte å være åpen overfor arbeidsgiveren om rusmiddelbruk. Dette ble verdsatt, og han fikk en ny sjanse.

– Men jeg ble etter hvert mett på alt, og værende hjemme med begrunnelsen at jeg var syk, forklarer han.

Han klarte senere å slutte med bruk av rusmidler, og hadde sin siste sprekk i 2005.

Veien tilbake til arbeidslivet

Han fikk etter hvert arbeidsavklaringspenger og via NAV tiltaksplass hos GREP Grenland, og vekslet en periode mellom arbeid og praksis i ordinært arbeidsliv og internt hos GREP. Men Tommy klarte ikke å møte stabilt på jobb. En oppvekst i konstant redsel setter spor etter seg. Han fikk uførepensjon i 2008.

Samme år ble han ansatt i VTA –tiltaket (Varig tilrettelagt arbeid) på GREP Bamble.

Den første tida var preget av mye fravær, men etter hvert gikk det bedre. Tommy fikk kjæreste og barn.

– Jeg har alltid tatt meg sammen når jeg får ansvar for andre enn meg selv, forteller han.

I 2015 startet han i hospitering hos treindustribedriften Kebony. Etter kort tid ble det klart at bedriften ønsket å satse på ham med opplæring og mulighet for å gå opp til fagprøve. Med fullført fagbrev ønsket bedriften å tilby fast jobb. Tanken på å skulle tilbake til skolebenken var skremmende, men det hjalp godt at de var flere fra Kebony og tilsvarende bedrifter som skulle gå på kurs sammen, og at opp læringa var relatert til produksjonen i de ulike bedriftene.

Tommy understreker likevel at det lå mye hardt arbeid bak bestått teoretisk eksamen på Vg3 – nivå våren 2017.

Støtte og oppfølging fra GREP Grenland har også hatt stor betydning. Over en periode på nærmere 10 år, har Tommy følt seg forstått, tatt på alvor og verdsatt.

Fokuset har hele tida vært «hva vi kan gjøre bedre sammen». Opplæringskontoret i Telemark godskrev videre to år etter praksiskandidatordningen for praksisen Tommy hadde fått gjennom arbeidet på GREP.

Sammen med praksis på Kebony og bestått tverrfaglig eksamen var det derfor klart for å avlegge fagprøven som produksjonsteknikker.

Jobben han hadde i vente glapp imidlertid da Kebony flyttet produksjonen ut av landet. Men Bilfinger hadde behov for fagarbeidere for utleie, og han sendte CV-en sin. Den skulle vise seg å være mer enn god nok, og i august fikk han jobb og leies ut til HRI Normag AS på Herøya.

Alt er bra nå

– Nå er jeg klar for å legge tida på GREP Grenland bak meg, men det må ikke misforstås når jeg sier det. Jeg synes det er viktig og trygt å vite at jeg fortsatt kan henvende meg der om det skulle bli behov for det, forteller han.

Men nå er det arbeidsliv og en aktiv fritid med idrett, gode venner, friluftsliv og spilling i band som venter. Det aller viktigste er likevel familien. Tommy og samboeren har kjøpt hus omgitt av skog og mark i et barnevennlig strøk. Her bor de sammen med datteren på fem år.

– Hun er nummer én, sier Tommy. Hun skal få en trygg oppvekst.

– Arbeidsmarkedstiltak må gi kompetanse

Seks av ti NHO-bedrifter mangler ansatte med rett kompetanse, viser NHOs kompetansebarometer. Særlig er det mangel på fagarbeidere. – Dette er et viktig signal til hvordan arbeidsmarkedstiltakene må innrettes, sier direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering.

– Kompetanse er hovednøkkelen for at flere kan komme i jobb og møte etterspørselssiden fra arbeidslivet. Vi ser at næringslivet er mer enn villige til å gi personer som har slitt i arbeidslivet jobb når kompetanse matches med næringslivets behov. Derfor er tiltak som Arbeidsforberedende trening (AFT) helt sentralt å satse på, fordi det gir muligheter for økt kompetanse.

Stien mener det derfor både er beklagelig og et stort paradoks at myndighetene har redusert muligheten for personer med nedsatt arbeidsevne å ta fagbrev i et tilrettelagt fagsopplæringsløp.

– Med tanke på at denne gruppen er personer som NAV ved tiltaksstart har definert å ha en arbeidsevne på under 50 prosent, vil dette være en gruppe som har utfordringer med å skaffe seg læreplass på ordinære vilkår. Men arbeidsevnen er ikke en statisk faktor. Gjennom gode tiltak øker både mestringsnivå, arbeidsevne og muligheter til jobb. Med tanke på overgang til fast jobb er slike tiltaksløp svært vellykket. Personer i tiltak som ønsker å starte et fagopplæringsløp må få mulighet til dette, spesielt når arbeidsgivere skriker etter nettopp en slik kompetanse. Stortinget har tydelig bedt regjeringen opprettholde denne muligheten i AFT-tiltaket, og vi forventer at dette følges opp i Statsbudsjettet, sier han.

Annonse
Annonse
Annonse