Annonse
LETTET OG STOLT: – Allerede som barn bestemte jeg meg for at jeg skulle bli den første i min biologiske familie som tok utdanning, sier Tina Marie Olsen Drijfhout. Foto: Merete Lindstad

Ungdomsteam i Nav​Samarbeid på tvers hjelper unge på randen

8. oktober 2018 ble en merkedag for Tina Marie Olsen Drijfhout. Innpå åtte år etter at hun 18 år gammel droppet ut av andre klasse på videregående, «meldte seg ut» av barnevernet, forlot fosterfamilien og dro avgårde på impuls til en venninne langt unna, kunne hun puste lettet ut.

Hun var i mål. 8. oktober 2018 fikk 25-åringen fagbrev som barne- og ungdomsarbeider.

Tina stråler:

– Jeg kjenner meg både lettet og stolt. Nå er jeg på en måte i havn. Det var det som var målet mitt med Nav, å få fagbrev.

Jeg er avhengig av den tryggheten, tryggheten med at jeg alltid kan kontakte noen.

Unge er prioritert

Tina Marie Olsen Drijfhout er en av dem som har lykkes med å gjenoppta og fullføre fagutdanningen sin med hjelp fra det tverrfaglige ungdomsteamet ved Nav Asker utenfor Oslo.

Ungdom er en prioritert gruppe for Nav, og Asker har i flere år satset ekstra på unge Nav-brukere med avbrutte skoleløp, som ønsker å ta fagbrev eller kompetansebevis. Satsingen startet som et prosjekt – «Lærling i Asker» – og omtales i rapporten «Organisering av ungdomsarbeid ved seks NAV-kontorer» fra Proba samfunnsanalyse.

Navs satsing på skjemaer og digital kommunikasjon viser seg å ikke dekke behovet for mange unge.

Rapporten er finansiert av Nav og tar for seg eksempler på hvordan Navs arbeidsmetoder kan tilpasses for å fungere best mulig overfor ungdom. Tross forskjeller fra sted til sted, er det mye som går igjen, påpeker prosjektleder ved Proba, Trude Thorbjørnsrud.

– Ved alle de seks kontorene vi har besøkt, framheves behovet for å diskutere enkeltsaker på tvers av fagområder, og viktigheten av å være raske med å sette i gang tiltak, sier Thorbjørnsrud.

– Dessuten må veilederne være fleksible, lett tilgjengelige og frigjøre seg fra det som er standard veiledningsteknikker i Nav. Navs satsing på skjemaer og digital kommunikasjon viser seg å ikke dekke behovet for mange unge. For unge Nav-brukere er det viktig at veiledning og informasjon skjer gjennom samtaler.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TETT KONTAKT: Tina Marie Olsen Drijfhout har direkte mobilnummer til veilederen sin, Lars Engebretsen, og synes det er trygt å vite at hun lett kan få kontakt med ham. (Foto: Merete Lindstad)

Ville ha utdanning

«Lærling i Asker» har det siste året blitt en del av den ordinære driften ved Nav Asker. Målgruppen er unge opp til 30 år, men var opprinnelig begrenset til dem mellom 21 og 25 år. Årsaken var reglene for retten til skolegang, som da innebar at de i denne aldersgruppen var for gamle for ungdomsrett til videregående skole, men for unge til såkalt voksenrett.

Å falle mellom to stoler og være for ung til det ene og for gammel til det andre: Det var nettopp hva Tina erfarte da hun som 21-åring ønsket å fullføre utdanningen i barne- og ungdomsarbeid, som hun hadde hoppet av.

De siste par årene hadde hun arbeidet på Modus, en gjenbruksbutikk der Nav-brukere i Asker kan få opplæring og arbeidstrening. For Tina fungerte det veldig bra.

– Sjefene der var utrolig flinke til å følge opp, forteller Tina, som hele livet har strevd psykisk og slitt med angst og depresjon. Barndommen var vanskelig. Fire år gammel kom hun på barnehjem, og to år senere flyttet hun inn i en fosterfamilie.

Gjennom arbeidet på Modus fikk Tina trent på å håndtere angsten. Etter hvert fikk hun også mer ansvar. Det vokste hun på, og etter hvert ble hun klar til å sette seg på skolebenken igjen.

For utdanning, det skulle hun ha.

– Allerede som barn bestemte jeg meg for at jeg skulle bli den første i min biologiske familie som tok utdanning.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ET EGET FAGFELT: – Å arbeide med unge innebærer å ha en spesiell kompetanse. Det ønsker vi å bli gode på, sier Ragna Haukeland, som var sentral i å opprette et eget ungdomsteam ved Nav Asker i 2012. (Foto: Merete Lindstad)

Tilpasset utdanningsløp

Til tross for at hun var godt under 25 år, fikk Tina plass da hun søkte voksenopplæringen. Hun fikk også lov til å ta fagene hun manglet over to år, i stedet for ett. Årsaken var blant annet at hun gikk til behandling hos psykolog og trengte tid.

Da Tina skulle ut i praksis som lærling, fikk hun også en ordning litt utenom normalen. I stedet for ett år på full tid, tok hun praksis i 60 prosent stilling over to og et halvt år. Dessuten fikk hun ta hele læretiden i barnehage, mens regelen er en tredelt praksis med blant annet tid i ungdomsmiljø.

– For meg var det utrolig fint at jeg fikk være ett og samme sted over tid. Da fikk jeg muligheten til å bli trygg og godt kjent med alle. Det gjorde at den faglige utviklingen min også ble mer stimulert enn hva den kanskje ville blitt hvis jeg var nødt til å bytte tre ganger.

Samarbeid på tvers

Det skreddersydde utdanningsløpet var avgjørende for at Tina skulle greie å fullføre.

Og det visste de som var rundt henne; spesialisthelsetjenesten som hadde ansvar for behandlingen hennes, medarbeiderne ved det fylkeskommunale veiledningssenteret som bistår ungdom i å fullføre skolen, og ikke minst veilederne ved ungdomsteamet hos Nav Asker, som kjente Tina gjennom flere år.

Sammen fant de fram til et mest mulig hensiktsmessig løp for Tinas vei fram til fagbrev. I stedet for å sitte på hver sin tue i hver sin etat med hvert sitt ansvarsområde og hver sin spisskompetanse, benyttet de seg av hverandres ressurser og nettverk.

SAMARBEID PÅ TVERS: Fleksible og lett tilgjengelige veiledere som samarbeider på tvers av faggruppene er viktig i Navs ungdomsarbeid, påpeker Trude Thorbjørnsrud ved Proba samfunnsanalyse. (Foto: Merete Lindstad)

Nyttig og effektivt

Denne typen samarbeid går igjen i mye av arbeidet til ungdomsteamene som Proba samfunnsanalyse har kartlagt. Det gjelder også i Asker.

– Vi har erfart at tverrsektorielt samarbeid er nyttig og effektivt, understreker Ragna Haukeland, avdelingsleder for ungdomsteamet ved Nav Asker.

Haukeland trekker spesielt fram den fylkeskommunale Karrieretjenesten som en sentral samarbeidspartner når det gjelder å få unge med broket skolebakgrunn og tett oppfølgingsbehov ut i fleksible løp som fører til kompetansebevis, fagbrev og arbeid.

I alle Navs satsninger står ungdom øverst.

– Mens Nav er gode på arbeidslivet, oppfølging av arbeidsgivere og har økonomiske virkemidler som kan benyttes, er Karrieretjenesten gode på videregående utdanning, lærerløp og oppfølging av opplæringsbedrifter. Dessuten har Nav og fylkeskommunen samlet sett flere virkemidler som kan benyttes, enn hver for seg.

Ville bli gode på ungdomsarbeid

Samarbeidet med andre aktører har blitt mer strukturert etter at Nav Asker opprettet et eget ungdomsteam i 2012. Bedre kommunikasjon og samhandling, både internt og med eksterne, var da også et av målene med å opprette ungdomsteamet.

– I alle Navs satsninger står ungdom øverst, og vi ville gjøre noe for å få gitt de unge mer oppmerksomhet, forteller Ragna Haukeland.

– Å arbeide med unge er et eget fagfelt og innebærer å ha en spesiell kompetanse. Det ønsket vi å bli gode på.

Fra starten med en håndfull veiledere, er de nå 15 veiledere med ulik fagbakgrunn i ungdomsteamet. Målgruppen er unge opp til 30 år. Teamet har for tiden ansvar for 5-600 unge.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

KONSTRUKTIVT SAMARBEID: Leder for Nav Askers ungdomsteam, Ragna Haukeland, og rådgiver Odd-Ivar Nyheim ved Karrieretjenesten i Akershus samarbeider tett for å få til fleksible opplæringsløp. (Foto: Merete Lindstad)

Sammen om «våre» ungdommer

Veilederne har ulike ansvarsområder og fordeler de unge etter alder og hvilke tjenester de har behov for. Samtidig er veilederne opptatt av å se lenger enn til egne fagområder, og enkeltsaker blir diskutert på tvers av fagområder.

Ungdomsteamet er plassert sammen og har faste møter én gang i uken. På møtene drøftes oppfølging av enkeltbrukerne. Veilederne har også daglig kontakt om brukerne og deltar jevnlig på møter med andre i teamet om «deres» brukere.

– Når vi snakker fag, er vi ikke opptatt av dine og mine, men av «våre» ungdommer, understreker Ragna Haukeland.

De unge har også lite erfaring, og dermed dårlig grunnlag for å ta beslutninger angående egen framtid

Trenger hjelp til «livet»

Ifølge Probas informanter på de seks Nav-kontorene skiller unge Nav-brukere seg fra andre brukere ved at de har et bredere spekter av utfordringer og krav enn voksne, og at de forskjellige utfordringene må sees i sammenheng.

Det gjør ungdomsarbeidet veldig spesielt, mener Trude Thorbjørnsrud.

– De unge har også lite erfaring, og dermed dårlig grunnlag for å ta beslutninger angående egen framtid. Veilederne forteller at mange av ungdommene trenger veiledning om «livet generelt», så som økonomi, gjeld, relasjoner, rutiner, sunn livsstil og bolig.

Frustrerte – og fornøyde

Probas intervjuer med unge Nav-brukere viser at en stor andel av dem var veldig frustrerte den første tiden da de forsøkte å få hjelp fra Nav. Mange fortalte at det hadde tatt lang tid før de fikk et møte med en saksbehandler, og noen hadde møtt forskjellige veiledere hver gang.

Flere så ut til å ha dårlig forståelse for Navs regelverk, eller mente det var urimelig. Men når de først fikk hjelp, ble mange positive og fornøyde.

– De unge Nav-brukerne mener det er svært viktig at veileder viser interesse for dem og lytter til hva de har å si, og at de tør å spørre direkte om hva som er situasjonen. Flere knytter seg nært til veilederen sin. Slik vi forstår det, er det en del som ikke har andre trygge voksenpersoner som de kan spørre og dele bekymringer med, sier Trude Thorbjørnsrud.

Fra syk til frisk

Også Tina synes det var uoversiktlig og vanskelig da hun første gang kontaktet Nav. Det har endret seg betraktelig i årenes løp. Nå har hun nummeret til veilederen sin, Lars Engebretsen, liggende fast på mobilen, og vet hun kan ringe ham når hun vil.

FRISK: – Jeg er kommet dit at jeg vet at jeg ikke er en syk person som er frisk iblant, men en frisk person som kan ha perioder der jeg er syk, sier Tina Marie Olsen Drijfhout. (Foto: Merete Lindstad)

Det er viktig for henne.

– Jeg er avhengig av den tryggheten, tryggheten med at jeg alltid kan kontakte noen. Både Ragna og Lars er tydelige på at jeg må bare si fra hvis det er noe.

Tina trekker fram noen av dem som har bidratt til at hun har kommet dit hun er i dag: Veilederne hos Nav, psykologene og ikke minst fosterforeldrene, som alltid har vært støttende.

– At jeg har hatt folk rundt meg som har sett meg, og som har gitt meg den tiden jeg har trengt, har vært veldig viktig. Det har bidratt til at jeg har fått en indre motivasjon til å stå i det, sier Tina.

– Og så handler det om at jeg er blitt voksen. Jeg er kommet dit at jeg vet at jeg ikke er en syk person som er frisk iblant, men en frisk person som kan ha perioder der jeg er syk.

Velferd + DP

Annonse
Annonse

Velferd + DP

Annonse