Annonse
Fra venstre: finanspolitisk talsperson i Høyre, Henrik Asheim, finanspolitisk talsperson i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, finanspolitisk talsperson i Venstre, Abid Raja og finanspolitisk talsperson i FrP, Helge Andre Njåstad under pressekonferansen i vandrehallen i Stortinget i forbindelse med at KrF og regjeringspartiene er enige om en skisse til løsning i forhandlingene om neste års statsbudsjett. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix

Budsjettforliket​Glede over økt satsing på å få folk i jobb

Avtalen om neste års statsbudsjett mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti innebærer en økt satsing på tiltak for personer som trenger hjelp til å komme i jobb. I budsjettavtalen er det en økning i 500 tiltaksplasser for tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA).

Dette er et tiltak som blant annet er rettet mot personer med utviklingshemming.

Økningen i VTA-plasser blir meget positivt mottatt i tiltaksbransjen.

– Dette er veldig bra. Det betyr at det i alt blir 700 flere tiltaksplasser i neste års statsbudsjett. Det er svært gledelig. Vi vil gi Kristelig Folkeparti honnør for at de har fått til dette, sier direktør Dag Sandvik i bransjeorganisasjonen ASVL.

ASVL organiserer flere hundre vekst- og attføringsbedrifter over hele landet, og har kjempet hardt for å få en økning i antallet VTA-plasser.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

HONNØR: – Vi vil gi Kristelig Folkeparti honnør for at de har fått til en økning i tallet på VTA-plasser, sier direktør Dag Sandvik i bransjeorganisasjonen ASVL. (Foto: ASVL)

Stort behov

Sandvik påpeker at behovet for varlig tilrettelagt arbeid er stort.

– En forskningsrapport fra NTNU viser at bare 15 prosent av utviklingshemmede mellom 18 og 25 år har varig tilrettelagt arbeid. Og to av tre med lettere utviklingshemming har verken arbeid eller dagtilbud, forteller han.

– Vi har sagt at man må ha en økning på minst 2 000 VTA-plasser i denne stortingsperioden. Det er et minimum. Med budsjettforliket tar man et skritt i riktig retning, sier ASVL-direktøren til Velferd.

Arbeidsforberedende trening

I merknadene til budsjettforliket har Kristelig Folkeparti fått inn et punkt om et annet tiltak tiltak: Arbeidsforberedende trening (AFT). I merknaden stå det at «Stortinget ber regjeringen i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet vektlegge Arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket).»

Også dette punktet blir godt mottatt i ASVL.

– Det er viktig at det gis klare signaler til Nav om AFT. Det er et tiltak som er beregnet på dem som står lengst unna arbeidslivet, og vi er glade for at dette tiltaket skal prioriteres.

Når tiltaksbruken generelt går ned på grunn av bedring i arbeidsmarkedet, er det viktig at satsingen på AFT ikke reduseres, understreker Sandvik.

– De som står lengst unna arbeidslivet trenger tiltak uavhengig av konjunkturer. Det er viktig at de ikke blir stående uten tilbud.

– Viktige signaler

Også bransjeorganisasjonen Arbeid & Inkludering (A & I) i NHO ser positivt satsingen på flere tiltaksplasser og på merknaden om AFT-tiltaket i budsjettforliket. Organisasjonen har vært kritisk til at satsingen på arbeidsmarkedstiltak er redusert.

I den situasjonen er det viktig med tydelige signaler om at det skal satses på AFT-tiltaket, poengterer kommunikasjonssjef Per Christian Langset.

– Det er meget positivt at man gir signaler om at man skal prioritere personer som står langt unna arbeidslivet, sier Langset til Velferd.

Avklaring av forholdet til Nav

I merknadene i budsjettforliket er det også med et punkt om forholdet mellom Nav og tiltaksbedriftene. I merknaden står det følgende:

«Stortinget ber regjeringen avklare arbeidsdelingen mellom NAV og tiltaksarrangører for å sikre forutsigbarhet for aktørene. En avklaring bør komme i statsbudsjett for 2020.»

Bakgrunnen for denne merknaden er at det i statsbudsjettet de siste årene er gitt økte bevilgninger til at Nav selv kan gjennomføre arbeidsrettet oppfølging, i stedet for å sette ut jobben til eksterne tiltaksarrangører. Dette er i tråd med et ønske fra Nav selv.

Signalene om at Nav skal gjøre mer av jobben selv, har imidlertid skapt bekymring i attføringsbransjen. Dag Sandvik i ASVL mener det er behov for en avklaring av rollefordelingen.

– Det er unødvendig at det blir en konkurranse mellom Nav og tiltaksbedriftene, sier han til Velferd.

Velferd + DP

Annonse

Velferd + DP

Annonse