Annonse
Bosse Litsheim (t.h.) sammen med Andrew (27) fra Syria under et arrangement i Bergen i år. Foto: JobbLoop

Sosialt entreprenørskap​Graver frem gullet i utsatt ungdom

86.000 unge mellom 15 og 29 år er verken i arbeid, utdanning eller opplæring. Nylig anbefalte OECD at Norge må gjøre mer for ungdom som faller utenfor.

  • Inkluderingsdugnad i statsbudsjettet til 125 millioner.

  • Regjeringen vil satse på sosiale entreprenører.

Hvis regjeringen mener alvor med å ville satse på sosiale entreprenører - som skissert i Statsbudsjettet for 2019, bør de ta en nærmere titt på de svært gode resultatene i Jobbloop.

  • Jobbloop skaper resultater - 50 prosent i jobb eller utdanning.

  • Nå skal Virke løfte Jobbloop nasjonalt.

Innovasjon fra fjordene

Fra 2011 til 2015 var Bosse Litsheim HR-sjef i den mellomstore Høyanger-bedriften SafeClean. Bedriften er typisk for det innovative vestlandet, og arbeidsoppgavene var varierte.

Men det var en ting Litsheim ikke kunne forstå. Selv med over 40 ansatte, hadde bedriften ikke knyttet til seg en eneste lærling.

– Vi var nok litt defensive. Tanken var at vi var for små og ikke hadde noe relevant å tilby lærlinger, sier han i dag når han reflekterer over hvordan han ble sosial entreprenør med nasjonale ambisjoner.

Da kom ideen om at flere små virksomheter kunne gå sammen om å tilby ungdom praksis hos seg og en gylden inngangsport til arbeidslivet.

I dag leder han Jobbloop - et slags samarbeid mellom NAV, arbeidsgivere og ungdom som står utenfor arbeidslivet.

– Det gir tro på at det finnes muligheter der ute for alle

Selv omtaler han seg som driver.

– Det er en som identifiserer muligheter på nye steder og i nye bransjer, sier han.  – Driveren etablerer loopen og inviterer inn partene slik at samarbeidet kan komme igang.

Bosse Litsheim

 

Jobbet i Safeclean fra 2011 til 2015. Er nå ansatt ved Høgskolen Vestlandet. Før det jobbet han mange år innen helse- og omsorg, barnevern, psykiatri og som pedagog. 

– Bakgrunnen min er nok ikke helt uvesentlig for den styrkebaserte tilnærmingen og ressursorienteringen som vi tilstreber i Jobbloop-metodikken, sier han.

Bosse Litsheim skal skalere opp JobbLoop nasjonalt. Foto: Arve Rune Ullebø.

Går sammen

Modellen i Joobloop er enkel. Tre virksomheter går sammen om å tilby arbeidstrening til tre unge som står utenfor arbeidslivet. De tre får tilbud om praksis i fire måneder i hver virksomhet gjennom et år - det er dette som er en «loop». Driveren er den som får dette til å skje.

NAV er en viktig samarbeidspartner og tar seg av avlønningen. Ifølge Litsheim har NAVs veiledere hele tiden vært delaktige i å utvikle konseptet.

Joobloops kanskje viktigst innovasjon er å senke risikoen og gjøre det enklere for arbeidsgiverne å ta inn utsatte ungdommer.

Og for ungdommene er resultatene svært gode. 50 prosent av de som deltar i en «loop» har enten kommet i arbeid eller utdanning.

Gode resultater

Tallene er imponerende, men de kan kritiseres for seleksjonseffekter. At det er de mest attraktive arbeidstakere som velges ut gjennom prosessen, gjør at man bør være varsom med å sammenligne med andre tiltak.

Ikke alle har interesse for en butikkjobb

Litsheim vedkjenner problemet, men mener at de ser mest av det motsatte i JobbLoop. Han tror det har med måten de rigger Kick-offene sine, et arrangementet hvor 10-12 unge møter arbeidsgivere som så siles ned til tre.

– Det gjør inntrykk på arbeidsgiverne å møte kandidatene, og oftest begynner arbeidsgiverne å drøfte utifra hvem som trenger det mest, og ikke hvem det er lettest å lykkes med.

Disse møtene skal også være nyttige for de som ikke blir valgt til delta i programmet.

– Veldig ofte sier de at det har vært en nyttig opplevelse selv om de ikke blir tatt opp. Det gir tro på at det finnes muligheter der ute for alle, sier Litsheim.

Han tror at når forskerne en dag begynner å sammenligne JobbLoop med andre tiltak, vil de komme godt utav det.

Graver etter gullet i ungdommen

Litsheim har selv forsket på inkluderingsarbeid ved Høyskolen på Vestlandet.

– En av mine oppgaver som driver er å grave etter gullet i hver ungdom. Jeg trygger de unge og arbeidsgiverne og minner alle om at dette er et inkluderingssamarbeid. Vi skal ikke sile ut de beste, sier han.

Han forteller at man av og til oppdager under en seanse at ungdommene kanskje ikke er så interessert i den bransjen de er invitert inn i.

– Ikke alle har interesse for en butikkjobb. Dette oppdager du. Så kan du kanskje tilby andre bransjer for disse. Det er dit vi vil på sikt, sier han.

Det er også andre positive effekter som først dukker opp når man ser litt nærmere etter. Arbeidsgivere bygger opp kompetanse om inkluderingsarbeid og NAV øker sin kunnskap om nye bransjer.

Nasjonal satsing

Nylig inngikk hovedorganisasjonen Virke et strategisk samarbeid med Jobbloop. Nå er planen at modellen skal skaleres opp.

Folk omtalte oss som en bygdemodell

Fortsatt er det for tidlig å snakke om finansieringen, men Litsheim har tro på at modellen kan få bein å gå på.

– Mitt ønske er at vi rekrutterer regionale drivere som jobber som meg i hele landet, sier han.

Allerede er de godt igang. Fra sin spede begynnelse i Sogn og Fjordane har modellen allerede nådd coworking-miljøet i Oslo-gryta.

 – Folk omtalte oss som en bygdemodell - og det kan ha vært en styrke for oss i starten, men det er ikke avgjørende. Modellen passer overalt, sier han.

Sammen med 657, som er Norges største kontorfellesskap for kreativ næring, skal Jobbloop og NAV utvikle løsninger for ungdom som er interessert i grafisk design, animasjon, app-utvikling og andre typisk kreative yrker.

– Vi hadde lyst til å gi ungdommene en mulighet til å bli bedre kjent med kreativ næring, uttalte nylig Camilla Watz Johannessen i en kommentar til offentliggjøringen av samarbeidet.

Annonse
Annonse