Annonse
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) frykter at mange kan falle helt ut av arbeidsmarkedet hvis ikke det gripes inn mot langtidsledigheten. Foto: Ørn E. Borgen / NTB.

Røe Isaksen frykter at langtidsledigheten biter seg fast

– Hvis ikke vi slåss mot dette med kraftfulle tiltak, og gjør gode politiske valg, kan vi få en ledighet som biter seg fast, sier Isaksen til NTB.

Langtidsledigheten har eksplodert under koronapandemien. I januar 2020 var det drøyt 17.000 personer som hadde vært arbeidsledige eller permitterte i mer enn seks måneder, som er definisjonen av begrepet.

I september nærmet tallet seg 40.000, før det falt litt over vinteren. Til sammen var langtidsledigheten etter finanskrisen i 2008–09 drøyt 20.000 på det høyeste, og etter oljekrisen i 2014–15 nærmere 25.000.

Rundt en tredel av de ledige er permitterte, noe som vil si at de i utgangspunktet har utsikter for å komme tilbake på jobb når arbeidstaker kan ta dem inn igjen.

Særlig bekymret for de unge

Arbeids- og sosialministeren er særlig bekymret for de unge langtidsledige. Arbeidstakere under 40 år er overrepresentert i statistikken. Mange av dem har lavtlønnede jobber og relativt lite utdanning.

– De har på en måte bare én fot innenfor arbeidslivet, sier Isaksen.

Unge er også tungt prioritert på grunn av konsekvensene det vil få for dem å falle varig utenfor arbeidslivet.

– Konsekvensen for resten av livet er større hvis du er ung og faller utenfor som arbeidsledig. Jo lenger du er arbeidsledig, jo større er sjansen for å falle varig utenfor. I verste fall ender en som faller utenfor som 25-åring, opp med 40 år utenfor arbeidslivet, sier arbeidsministeren.

Ikke vekst i sosialhjelpen

Langtidsledigheten vokste særlig i september-oktober, altså om lag seks måneder etter at Norge først stengte 12. mars 2020. Mange har nå vært ledige i over et år. Røe Isaksen forteller at det er noe økt pågang når det gjelder søknader på arbeidsavklaringspenger, men foreløpig ikke noen markant økning i antallet som søker sosialhjelp.

– Men hvis ikke vi får folk tilbake, og det ikke skapes nye arbeidsplasser, da vil mange ende opp med å gå over på mer permanente stønader, sier Røe Isaksen.

Det viktigste tiltaket statsråden løfter fram for å bekjempe langtidsledigheten, er nettopp å skape nye arbeidsplasser – gjennom at samfunnet blir åpnet opp etter hvert som koronasmittenivået synker.

– Det største overordnede tiltaket er å få privat næringsliv i gang igjen, fordi så å si alle som er permittert, kommer fra privat næringsliv, sier han.

Vil gjøre nye utdanningsregler permanente

I tillegg blir de langtidsledige prioritert i oppfølging av Nav, og det er satt i verk ekstra prosjekter for å hjelpe unge ledige. Røe Isaksen og regjeringen har også lagt stor vekt på å løse opp regelverket for utdanning mens man har dagpenger.

Under pandemien har dagpengemottakere kunnet ta opplæring på grunnskole- og videregående nivå, samt fagskoleutdanning, under visse forutsetninger.

Siden april har Stortinget behandlet et forslag som vil gjøre reglene permanente, ettersom de utløper 1. oktober.

Annonse
Annonse
Annonse