Annonse
HØYERE UTDANNING: Spesialistbedriften leverer blant annet tjenester innenfor animasjon, teknisk tegning og 3 D-modellering, og alle konsulentene i selskapet har høyere utdanning. Her er konsulent Mathilde Skorpen i arbeid.  Foto: Spesialistbedriften
Spesialistbedriften

Satser på medarbeidere med Asperger

Bare én av ti personer med Asperger syndrom som Nav kommer i kontakt med, kommer i arbeid. Svært mange havner tidlig på uføretrygd, etter mislykkede forsøk på å få seg jobb.

Slik behøver det ikke å være. Mange flere kunne funnet sin plass i arbeidslivet, mener daglig leder Linda Nygård i Spesialistbedriften i Ålesund. Bedriften har siden 2014 vært arbeidsplass for høyt kvalifiserte medarbeidere med Asperger.

Spesialistbedriften holder også kurs for andre som jobber med å inkludere personer med Asperger i arbeidslivet, og utvikler nå et nytt, digitalt kartleggingsverktøy for personer med Asperger.

Bedrift for personer med Asperger

Spesialistbedriften ble etablert for sju år siden med et mål om å skape en god og utviklende arbeidsplass for unge voksne med Asperger syndrom.

Bedriften leverer blant annet tjenester innenfor animasjon, teknisk tegning og 3 D-modellering av bygg, landskap og tekniske installasjoner, og tilbyr konsulenttjenester knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold innen bygg og eiendom.

Alle våre konsulenter har høyere utdanning, stort sett bachelorgrad innenfor animasjon, 3D og teknisk tegning. 

Spesialistbedriften leier også ut konsulenter til andre oppgaver, som for eksempel arkivering, og vedlikehold av it-systemer.

– Dersom vi kommer over en person som åpenbart kan være en ressurs for næringslivet, gjør vi vårt ytterste for å finne en kunde som har behov for akkurat den kompetansen, forteller salgs- og markedssjef Thomas Paulsen.

– I dag har bedriften 12 ansatte med Asperger syndrom. Alle våre konsulenter har høyere utdanning, stort sett bachelorgrad innenfor animasjon, 3D og teknisk tegning. Vi har også en byggingeniør, en maskiningeniør, en dataingeniør og en spilldesigner, forteller Linda Nygård.

– Vanligvis har vi også to-tre studenter som sitter her og gjennomfører nettbasert høyere utdanning. Det betyr at de lærer seg å være i et arbeidsmiljø samtidig som de får en formalisert utdanning.

Å være hos Spesialistbedriften mens man arbeider med studiene byr på store fordeler, sier Thomas Paulsen.

– En av fordelene er at man har erfarne konsulenter som man kan spørre om hjelp hvis man står fast på skoleoppgavene. Studentene blir en del av fagmiljøet. De er på en arbeidsplass og får faglig støtte og hjelp. I tillegg får man også hjelp av ledelsen i Spesialistbedriften til å finne reelle business case man kan jobbe med i sine prosjektoppgaver.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

LEDERTRIO: Ledelsen i Spesialistbedriften består av (f. v.) salgs- og markedssjef Thomas Paulsen, daglig leder Linda Nygård og økonomisjef og prosjektleder Anita Vassli. (Foto: Spesialistbedriften)

Utfordringer i skolesystemet

Ideen om å starte Spesialistbedriften sprang ut av erfaringer med utfordringene unge med Asperger syndrom møter i skolesystemet.

– Initiativet kom fra Arne Bjørndal, som var avdelingsleder i yrkesfaglig videregående skole her i Ålesund. Han hadde erfaringer med elever som hadde Asperger syndrom, og han så at selv om de var meget dyktige innenfor sine områder, fikk de likevel ikke lærlingeplass. Fra skolen gikk de ut i ingenting, forteller Nygård.

Mennesker med Asperger har gjerne stor evne til å konsentrere seg om avgrensede områder og er ofte svært kunnskapsrike innenfor sitt interessefelt. I likhet med personer med autisme har de imidlertid problemer med sosialt samspill med andre mennesker. Mange faller utenfor arbeidslivet fordi de sliter med kommunikasjon og sosial interaksjon.

Leveringsdyktighet er den største utfordringen, å klare å levere innenfor den tidsrammen vi ønsker og som kunden forventer. 

De fleste med Asperger har også andre utfordringer. Mange har ADHD eller sliter med psykiske helseproblemer som angst og depresjon.

– Men mange slike problemer blir mindre når de begynner å jobbe hos oss, for her er det et miljø der de finner seg til rette. Da forsvinner litt av angsten. De som kommer hit, blomstrer ganske fort, sier Paulsen.

Møt Spesialistbedriften på Velferdkonferansen

Daglig leder Linda Nygård i Spesialistbedriften er en av innlederne på Velferdkonferansen, som Velferd.no og Dagens Perspektiv arrangerer 28.-29. oktober. Tema for konferansen er «Gjør døren høy, gjør porten vid – Utenforskap, arbeid og inkludering etter koronapandemien.

På Velferdkonferansen spør vi blant annet:

  • Hvordan kan vi styrke innsatsen for å skape et arbeidsliv for alle?
  • Hvorfor gjør vi ikke mer av det vi vet at virker?
  • Kan økt digitalisering og andre koronaerfaringer gi oss nye verktøy for å hindre utenforskap?
  • Hva kan vi lære av gode eksempler på inkludering av mennesker i utkanten av arbeidslivet?

For mer informasjon om program og påmelding, se konferansens nettsider.

Leveringsdyktighet

Nygård og Paulsen legger ikke skjul på at det ligger noen utfordringer i å være en bedrift der medarbeiderne har Asperger.

– Leveringsdyktighet er den største utfordringen, å klare å levere innenfor den tidsrammen vi ønsker og som kunden forventer. Ting tar ofte mer tid enn det er estimert og det blir gjerne benyttet mange flere arbeidstimer på et prosjekt enn det vi kan ta betalt for, sier Nygård.

– Det er fantastiske produkter de leverer, det er toppklasse, men de vil alltid levere et bedre produkt enn det kunden er villig til å betale for. Personer med Asperger er detaljfokusert, og de finner seg kanskje ikke i å levere et produkt som ikke er hundre prosent, supplerer Paulsen.

Skal man generalisere, så tror jeg de fleste vil ha godt av å jobbe i små miljøer med en fast person som følge dem opp.

– Hva er de viktigste man kan gjøre for at personer med Asperger kan fungere godt i arbeidslivet?

– Forutsigbarhet skaper trygghet, og trygghet er helt avgjørende, svarer Nygård.

– Skal man generalisere, så tror jeg de fleste vil ha godt av å jobbe i små miljøer med en fast person som følge dem opp. Å få ro til å jobbe i eget tempo og unngå ustrukturerte sosiale settinger. Og ikke minst at de får holde på med noe de liker. Det er helt avgjørende.

Lønnstilskudd

Lønnen til de ansatte i Spesialistbedriften suppleres med tilskudd fra Nav.

– Vi har varig lønnstilskudd for de fleste av våre medarbeidere og mentorstøtte så lenge det er mulig. Men etter tre år er det ikke mulig å få mentorstøtte, så da mister vi det. Det mener vi er uheldig. Når du har Asperger vil du alltid trenge mentor, men der har Nav en begrensning på tre år, sier Nygård.

Hun påpeker også at Navs praksis varierer i ulike deler av landet.

– Lønnstilskudd og mentorstøtte burde vært en lovfestet rettighet når man har Asperger. Det er det dessverre ikke. Her i Møre og Romsdal er Nav veldig flinke til å innvilge det, men fra andre steder i landet hører vi at det for eksempel kan være vanskelig å få på plass et mentortilskudd, sier Nygård.

– På de fleste arbeidsplasser er kravene til produksjon så høye at en med Asperger ikke ville få nødvendig ro til å gjøre jobben. Vi tilpasser driften til medarbeidernes behov, og kompenserer for manglende inntekter på andre måter.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

KARTLEGGING: Spesialistbedriften er nå i gang med å utvikle et nytt, digitalt kartleggingsverktøy for personer med Asperger syndrom. Det kan være nyttig for alle som jobber med inkludering og løsninger for mennesker med Asperger, mener daglig leder Linda Nygård, som her demonstrerer det nye verktøyet. (Foto: Spesialistbedriften)

Kurs og kartlegging

Spesialistbedriften har etter hvert utvidet virksomheten til å drive kurs og kartlegging knyttet til personer med Asperger. En av grunnene til at Spesialistbedriften har startet med dette, er utfordringene med å få økonomien til å gå rundt med de vanlige tjenestene bedriftens ansatte leverer. Dessuten ser ledelsen i bedriften disse tjenestene som en mulighet til å hjelpe mange flere.

En annen grunn er at Spesialistbedriften har opparbeidet seg stor kompetanse på Asperger og arbeidsliv og at dette er en kompetanse andre har behov for.

– Vi har etter hvert fått ganske mye erfaring med å ta vare på medarbeidere med Asperger. Vi har blitt stadig bedre på å forstå hva som fungerer og hva som ikke fungerer for denne gruppen, sier Nygård.

– Vi har en kartleggingstjeneste som vi blant annet selger til Nav. Den hjelper personer med Asperger som er inne i en arbeidsavklaringsprosess, med å finne riktig vei videre. Vi holder også kurs for tiltaksleverandører som leverer tjenester til Nav. Vi lærer dem om diagnosen og lærer dem metoder og løsninger som gjør dem bedre rustet til å hjelpe personer som har diagnosen.

Når du setter en person med Asperger til å jobbe for eksempel i en butikk med direkte kundekontakt, da viser du at du ikke har nok kunnskap. 

– Hvordan opplever dere generelt at kunnskapen er om Asperger?

– I for eksempel arbeid- og inkluderingsbedrifter er det en del som har ganske grei kompetanse. Men i Nav er min erfaring at det ofte er ganske dårlig, sier Nygård.

– Når du setter en person med Asperger til å jobbe for eksempel i en butikk med direkte kundekontakt, da viser du at du ikke har nok kunnskap. Det er kanskje noe av det verste en med Asperger kan oppleve.

Nytt kartleggingsverktøy

Spesialistbedriften er nå i gang med å utvikle et nytt, digitalt kartleggingsverktøy for personer med Asperger.

– Vi har holdt på med kartlegging i cirka fire år og har erfart at det ikke finnes noen digitale verktøy. Bare papirbaserte løsninger som vi har vært nødt til å jobbe med å tilpasse for å få til å fungere, forteller Nygård.

Det nye digitale verktøyet – ASIAS (Asperger i Arbeid og Studier) – bygger på teoretisk kunnskap om vanlige utfordringer i arbeid eller studier når man har diagnosen Asperger syndrom, kombinert med mange års praktisk erfaring med målgruppen. Verktøyet er utarbeidet i samarbeid med arbeidspsykolog Arne Svendsrud. Det er dermed et verktøy som bygger både på tung teoretisk kunnskap og lang praktisk erfaring.

Kartleggingsverktøyet består av en rekke utsagn som man skal si hvor enig man er i. Personen med Asperger går igjennom verktøyet sammen med en veileder. De tar for seg utsagn etter utsagn og noterer graden av enighet på en skala fra én til fem. I tilknytning til utsagnene er det også et kommentarfelt som man kan bruke.

Erfaringen er at mange gjennom kartleggingen opplever at de forstår seg selv mye bedre.

– Det handler om å finne den enkeltes individuelle profil. Hva mestrer de godt, og hva de ikke mestrer i det hele tatt. Man finner fram til hvilke styrker de har å spille på og hva slags utfordringer de bør unngå. Det dreier seg også om å finne ut hva slags tilrettelegging som trengs eller hvilke mestringstiltak man bør jobbe med, sier Nygård.

– Når du har oversikt over det, så er det mye lettere å velge riktig type arbeidsplass, riktig type yrke, riktig type arbeidsmiljø.

Kartleggingen bidrar også til økt selvinnsikt for personer med Asperger, forteller hun.

– Erfaringen er at mange gjennom kartleggingen opplever at de forstår seg selv mye bedre, de forstår bedre hvorfor livet er som det er. Mange med Asperger har ikke fått noen opplæring i hva det egentlig betyr å ha denne diagnosen.

Testbrukere

Det nye kartleggingsverktøyet prøves nå ut av utvalgte testbrukere. Når det er justert etter tilbakemeldingen fra disse brukerne, vil det bli full lansering av verktøyet til høsten.

– Vi har testbrukere i arbeids- og inkluderingsbedrifter, i Nav arbeidsrådgivning, blant jobbspesialister i Nav, på en videregående skole, distriktspsykiatrisk senter, og en privatpraktiserende psykolog som driver karriereveiledning, forteller Nygård.

Det som baller på seg av utfordringer, det starter allerede på i barneskolen.

Spesialistbedriften ser for seg at verktøyet kan være nyttig for alle som jobber med inkludering og løsninger for mennesker med Asperger syndrom. Det kan blant annet være veiledere i Nav og arbeid- og inkluderingsbedrifter, rådgivere og andre ansatte i skoler og på opplæringskontorer, og ansatte i helse- og omsorgssektoren, herunder psykiatrien.

– Vi kommer også til å sette opp kurs, ikke bare i hvordan man bruker verktøyet, men hvordan man kan gjennomføre gode kartlegginger for denne gruppen, sier Nygård.

– I dag er svært få med Asperger syndrom i jobb. Hvilke muligheter ser dere for å øke arbeidsdeltakelsen og hva skal til?

– For å være helt ærlig, så bør det starte lenge før noe som heter Nav eller arbeidsinkluderingsbedrifter kommer inn i bildet. Det som baller på seg av utfordringer, det starter allerede på i barneskolen. I ungdomsskolen er enda verre, og på videregående er helt krise. Hvis man kunne unngått en del av det som skaper de psykiske problemene på et tidligere tidspunkt, så ville det kanskje vært det viktigste tiltaket for å få flere i jobb, sier Nygård.

– Når man er blitt voksen, tror jeg det viktigste er at hver enkelt får en god kartlegging og får en mulighet til å ta en utdanning og være på en arbeidsplass som er i tråd med de styrkene og utfordringene som den enkelte har. Det er få vi har erfart at ikke har noen muligheter i arbeidslivet, sier daglig leder Linda Nygård i Spesialistbedriften.

Annonse
Annonse
Annonse