Nordmenn verdensmestre i data

I OECD-rapporten Skills Outlook 2017 går det frem at voksne nordmenn nå har det høyeste ferdighetsnivået innen IKT av alle landene i undersøkelsen.

Nordmenn gjør det også til dels svært godt på de fleste andre målingene i undersøkelsen, blant annet ledelse og kommunikasjon og evne til å jobbe uavhengig. Rapporten er laget med utgangspunkt i de såkalte PIAAC-undersøkelsene med nye tall fra 2015.

Enkelte bransjer i Norge skiller seg også ut som helt i verdenstoppen. Innen råvareproduksjon (oljebransjen for oss) er Norge best på de tre store ferdighetene, skriving, regning og problemløsning "i et teknologisk miljø". Også finans- og forsikringsbransjen har det aller høyeste ferdighetsnivået av alle land i regning og teknisk problemløsning.

Ikke så gode på realfag

Men disse bransjene trekker nok resten av oss opp. På områder hvor norske arbeidstakere som helhet skårer litt dårligere enn andre land, finner vi markedsføring og regnskap og såkalte STEM-ferdigheter, som er en samlebetegnelse på fag som krever avansert tallforståelse.

Alle de andre nordiske landene har også en svært kompetent arbeidsstokk. I rapporten trekkes svenskene frem som spesielt godt tilrettelagt for å tiltrekke seg selskaper i teknologibransjen.

Og de yngste sliter

Men dette forspranget er raskt i ferd med å forsvinne ettersom høyere utdanning blir mer og mer vanlig også i andre deler av verden, heter det i rapporten.

I PISA-undersøkelsene går det frem at vestlige land sliter med å følge utviklingen til asiatiske skolebarn, særlig i matematikk og realfag. En kritikk har gått på at det er for slapt og stilles for få krav i den norske skolen.

– Norge gjør det godt i PIAAC-undersøkelsen, nivået er høyt for store deler av den norske befolkningen på de fleste områdene. Det er en god ting, sier professor ved NHH, Kjell Gunnar Salvanes som har forsket på utviklingen av ferdigheter.

Men dersom man ser på de yngste som deltok i undersøkelsen, tegnes et mer dystert bilde.

– De yngre aldersgruppene sakker akterut, også i forhold til andre land. Det står oppsiktsvekkende dårlig til på dette området for de yngre, sier Salvanes og viser til produktivitetskommisjonens rapport.

Han tror ikke nødvendigvis et høyt nivå innen IKT trenger gi store positive ringvirkninger.

– Jeg stiller meg tvilende til om det har noen betydning i det hele tatt, sier han: – Da er ferdigheter innen lesing, skriving og matematikk viktigere.

Konkurranse mellom landene

En underliggende premiss for en internasjonal sammenligning på ferdigheter er at land konkurrer seg i mellom i kampen om de mest verdifulle delene av globale verdikjeder.

Tanken er at de landene som klarer å karre til seg den største delen av verdiskapingen, gjennom de best betalte jobbene, gjør det best også på andre indikatorer.

Denne strategien har vært en viktig del av suksessfaktoren til de skandinaviske landene som har vært svært flinke til å finne seg verdifulle nisjer i en stadig mer globalisert verden.

En grunn til suksessen, tror OECD, ligger i at noen land har hatt et forsprang i kappløpet om å utdanne befolkningen sin.