Vil bruke arbeid som medisin for folk og økonomi

Nærmere åtte av ti yrkesaktive i Norge og EU anser egen helse som god eller veldig god, ifølge en fersk rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Norske yrkesaktive mener i langt større grad enn resten av Europa at arbeid er positivt for helsa. Av de som mener arbeid påvirker helsa (drøyt 50 prosent), svarer godt over halvparten at arbeidshverdagen slår positivt ut.

Det gjør Norge til et unntak i Europa. I de fleste land svarer flertallet at arbeid påvirker helsa i negativ forstand. I gjennomsnitt svarer kun 12 prosent av arbeidstakerne i EU at jobben er positiv for helsa. Sverige er det eneste landet som kan sammenlignes med Norge, der omtrent like mange mener jobben påvirker helsa – og halvparten drar i hver sin retning om det er positivt eller negativt.

– At folk arbeider er i seg selv et virkemiddel for å bedre helsen, for veldig mange. Derfor er det blant annet viktig at dette kommer inn i utdanningen, slik at både leger, fysioterapeuter – alle som har med helse å gjøre – har en større oppmerksomhet rundt at det faktisk er bra å jobbe, sier dekan ved fakultetet for helsefag ved Høyskolen i Oslo og Akershus, Gro Jamtvedt.

Hun leder et nytt fagråd som er etablert i sammenheng med den nye strategien for arbeid og helse mellom Helsedirektoratet og Nav. Sammenhengen mellom god helse og et godt arbeidsliv er åpenbar, mener Jamtvedt.

Mindre mot langtidsledighet

Likevel har regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 valgt å trappe ned arbeidsmarkedstiltakene for arbeidsledige. De insisterer imidlertid på at det fortsatt er et «høyt nivå» på tiltakene. Forslagene til bevilgninger i 2018 tilsvarer ifølge myndighetene et samlet nivå på omtrent 73.000 plasser; rundt 15.000 til arbeidsmarkedstiltak for ledige og 58.000 plasser for personer med nedsett arbeidsevne. I tillegg vil regjeringen stramme inn på hvor lenge en kan motta dagpenger.

I stedet har regjeringen lagt av mer penger for å gi flere med psykiske helseproblemer hjelp til å komme seg i jobb. Psykiske vansker blant unge har skutt i været de seneste årene, og mange knytter utviklingen til situasjonen i arbeidsmarkedet. Det er særlig unge menn som er berørt. Tallene viser at veien fra arbeidsledig til ufør blir kortere jo lenger en står uten jobb. LO oppfordret denne uken regjeringen til å legge flere ressurser inn i arbeidet for å unngå at de langtidsledige havner i «sykdomssporet».

– Vi har allerede sett noe av den effekten. Hvis det ikke tas grep vil dette eskalere i årene som kommer, mener organisasjonens sjeføkonom Roger Bjørnstad. Han mener «den største barrieren for inkludering trolig er mangel på kompetanse.»

Mer individuell jobbstøtte

Regjeringen er ikke uenig. I statsbudsjettet for 2017 ble det vedtatt en fullmakt som gir anledning til å omdisponere inntil 100 millioner kroner for å muliggjøre en «styrking av oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi.» For blant annet å styrke satsingen på såkalt Individuell jobbstøtte (IPS-tiltak), foreslår regjeringen å øke potten til 200 millioner kroner neste år. Dette er en metodikk særlig utviklet for personer med psykiske lidelser, der målet er å få personen så raskt som mulig ut i jobb på en ordinær arbeidsplass med tett oppfølging.

– En viktig prioritering i dette budsjettet er å få flere i jobb. Individuell jobbstøtte er et tiltak som vi vet har positiv effekt. Nå styrker vi innsatsen slik at flere får hjelp på denne måten, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, som mener forslaget innebærer at det vil være økonomisk rom for etaten til å både videreføre og etablere nye IPS-tiltak.