Akademikerne skeptiske til varslingsombud

I forrige uke skrev Dagens Perspektiv at partene i arbeidslivet har svært sprikende oppfatninger av anbefalingene som det regjeringsoppnevnte Varslingsutvalget la frem i mars.

Særlig spørsmål om et varlingsombud, egen varslingsnemnd og erstatningsplikt for brudd på retningslinjer skaper uenighet.

Mandag leverte Akademikerne og YS, som de siste av de store organisasjonene i arbeidslivet, sine svar.

De bidrar ikke til bedre samling.

– Varslervernet er ikke godt nok i dag, og det fører til at mange ikke tør å varsle om kritikkverdige forhold på jobben. Det er ingen tvil om at noe må gjøres, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne.

Men et ombud er ikke veien å gå, slik LO og NHO mener.

– Vi må sette de lokale partene i bedre i stand til håndtering av varslersaker. Dette kan gjøres blant annet ved bedre opplæring av de tillitsvalgte, og ved utarbeidelse av en nasjonal veileder, mener Sollien.

- Å løfte en varslingssak til en offentlig instans kan føre til en større distanse og en ansvarsfraskrivelse fra de involverte i en konflikt, sier hun.

Akademikerne mener at det er enn bedre bruk av samfunnets ressurser å styrke Arbeidstilsynet med en egen varslingsenhet enn å bygge opp et helt nytt varslingsombud.

– Arbeidstilsynet har en sterk kompetanse på arbeidsliv. I tillegg mener vi det er en god idé med en varslingsnemnd som et lavterskeltilbud for tvisteløsning, sier Sollien.

Spørsmålet om en egen nemnd for varslingssaker har blitt en skillelinje mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

Fra før har både LO og Unio stilt seg svært positive til en slik tvisteløsningsnemnd.

Mandag ble det klart at også YS stiller seg bak forslaget.

«YS støtter utvalgets flertall i at det bør opprettes en tvistenemnd som behandler saker om gjengjeldelse, brudd på arbeidsgivers aktivitetsplikt, oppreisning og erstatning,» heter det i deres høringssvar.

Dette har imidlertid arbeidsgiversiden avvist blankt.