Arbeidsliv
– Unge er førsteprioritet for Nav
En ungdom som blir stående utenfor arbeidslivet koster samfunnet mer enn 11 millioner kroner. Å hindre at unge faller utenfor står øverst på Navs prioriteringsliste.
Unge utenfor arbeidslivet, langtidsledige og flyktninger. Det er prioriterte målgrupper når Nav skal nå sitt mål om å få flere i arbeid og færre på trygd. Nav har fått en klar bestilling fra regjeringen på at disse tre gruppene skal prioriteres, fortalte Nav-direktør Sigrun Vågeng da hun holdt et innlegg på andre dag av Velferdkonferansen 2018.
De siste årene har det vært en kraftig vekst i tallet på unge uføre, og mange unge går også på andre Nav-ordninger. Det er dyrt for samfunnet om man ikke klarer å hindre unge i å falle utenfor, fastslo Vågeng.
Beregninger fra Nav viser at en ungdom som blir uføretrygdet i 20-årsalderen og som blir stående utenfor arbeidslivet, koster samfunnet mer enn 11 millioner kroner.
– Får vi ikke flere ut i arbeid, er det et kjempetap for samfunnet, for bedriftene og for den enkelte som blir stående utenfor, poengterte Vågeng. Hun uttrykte bekymring for hva det gjør for et ungt menneske aldri å bli sett, aldri å komme ut i arbeid.
Fra dataspill til arbeid
Mange unge som er i risikosonen for utenforskap, har kompetanse som arbeidslivet trenger, påpekte Nav-direktøren i sitt innlegg på Velferdkonferansen. Som eksempel nevnte hun unge gutter som sitter i kjellerstua hjemme hos foreldrene og spiller dataspill.
Vi må være villige til å banke på døra til arbeidsgivere.
– Vi har jobbspesialister som ser på hvordan man kan bruke deres kompetanse, fortalte Vågeng. Hun understreket betydningen av tålmodighet i innsatsen rettet mot unge.
– Vi må følge opp over tid. Vi må innse at noen trenger lenger tid enn andre for å komme seg i gang.
Tettere kontakt med arbeidsgivere
– Navs ambisjon er alt alle som kan og vil jobbe, skal ha en mulighet til å komme seg ut i arbeidslivet. Men én av fem i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Det tallet er ganske konstant, sa Vågeng på Velferdkonferansen.
Vi må være villige til å banke på døra til arbeidsgivere.
Hun påpekte at det blant annet handler om problemer knyttet til helse eller utdanning.
Nøkkelen til å lykkes ligger i et bedre samarbeid mellom Nav og utdannings- og helsevesenet og tettere kontakt med arbeidsgiverne, ifølge Nav-direktøren.
– Vi må være villige til å banke på døra til arbeidsgivere. Vi må snakke med dem og høre hva de trenger for å ansette folk. Det handler om relasjonsbygging. Vi har jobbspesialister som jobber tett med arbeidsgivere, sa hun.
Skal ikke gjøre alt selv
Om lag 187 000 mennesker var innom arbeidsmarkedstiltak i 2017. Det brukes mange milliarder kroner i året på dette. Og tiltakene virker, fastslo Vågeng.
Nav kan ikke reduseres til et innkjøpskontor for offentlige tjenester.
De siste årene har Nav fått mer penger til å gjøre mer arbeidsrettet oppfølging i egen regi, i stedet for å sette oppgaven ut til eksterne tiltaksarrangører. Det har fått noen til å stille spørsmål om hvorvidt det ikke lenger vil være plass til arbeidsmarkedsbedriftene.
Vågeng avkreftet den bekymringen. Hun påpekte at bevilgningen til Navs tiltak i egen regi er på 250 millioner kroner, mens de samlede tiltaksbevilgningene er på åtte milliarder.
– Det er ikke sånn at Nav skal gjøre alt selv. Selvsagt skal vi samarbeide med attføringsbedrifter og andre aktører. Men Nav kan ikke reduseres til et innkjøpskontor for offentlige tjenester, sa Vågeng på Velferdkonferansen.
