Arbeiderpartiet vil endre loven etter Norwegian-dommen

– Det er en skandale at vi har norske arbeidsgivere som ønsker å ha full styring over lønn og arbeidstid, men ikke ønsker å ta arbeidsgiveransvar og at arbeidsmiljøloven gir åpning for det.

Det tordnder Arild Grande (Ap) i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Høyesterett bestemte onsdag kveld at morselskapet Norwegian Air Shuttle ikke har arbeidsgiveransvaret for piloter og kabinpersonale som er ansatt i egne datterselskap i konsernet.

Grande er klokkeklar på at dommen må føre til lovendringer.

I løpet av dagen legger Ap frem følgende forslag for Stortingskomiteen:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om endring av arbeidsmiljøloven som tydeliggjør at den som har styringsrett, og gjennom dette reelt sett er arbeidsgiver, også får retter og plikter som arbeidsgiver i henhold til arbeidsmiljøloven.»

Målet er at komiteen avgir saken i løpet av neste uke.

– Nå er vi i gang med å skrive, så legger vi inn forslaget og snakker med de andre partiene for å høre om det er flere som er villig til å forandre loven, sier Grande.

Forslaget vil ta opp at den som er reell arbeidsgiver også må ta arbeidsgiveransvar.

– Den utviklinga vi ser nå, vil vi ikke ha i Norge, og vi er redd for at dersom dette blir stående, vil det bre om seg til flere aktører i luftfart og til flere bransjer.

Dermed legger de seg på samme linje som Rødt og SV, og store deler av fagbevegelsen.

Jernbanen utsatt

Grande tror at transportbransjen og særlig jernbanesektoren, som nå er inne i en privatiseringsprosess, er utsatt.

– Med konkurranseutsettinga som regjeringa legger opp til, kan man ane at noe lignende vil skje på jernbanen vår.

Frykten er at flere aktører på jernbanen vil tvinge frem «kreativitet» i selskapsorganiseringen.

– Derfor er det viktig at vi er rask på ballen med å kreve en oppstramming av arbeidsmiljøloven, sier han.

Privatiseringa av jernbanen har regjeringspartiene gjennomført med støtte fra Krf, som nå ser på mulighetene for å danne en borgerlig flertallsregjering.

Grande har likevel troa på at de kan lykkes med å få til lovendringer på dette feltet med det første.

– Også regjeringspartiene må ta inn over seg at det skjer endringer nå som vil kunne påvirke arbeidslivet mye mer enn vi aner.

Krf kan sannsynligvis vippe flertallet på Stortinget ved avstemning om et slikt forslag.

Stortingsrepresentant og arbeidspolitisk talsperson Steinar Reiten (Krf) ønsker imidlertid ikke å kommentere saken.

– Som stortingsrepresentant forholder jeg meg strengt til maktfordelingsprinsippet og kommenterer ikke en høyesterettsdom, skriver han i en SMS.

Fagbevegelsen raser

Politikkens venstreside har med seg store deler av fagbevegelsen i kravet om å endre arbeidsmiljøloven.

YS-forbundet Parat, som tapte rettssaken mot Norwegian, mener at flyselskapet unndrar seg arbeidsgiveransvaret gjennom «en organisasjonsform som pulveriserer ansvarsforholdet til de ansatte».

– En slik lovtolkning innebærer at rettigheter og ansvar i arbeidsmiljøloven ikke lar seg håndheve, og dermed ikke gir norske arbeidstakere de rettigheter og vern de ifølge lovens intensjon skal ha, sier Parat-leder Vegard Einan om dommen fra Høyesterett, som forøvrig var enstemmig.

Også LO er klart uenige i Høyesteretts vurdering.

– Vi mente og mener at lovverket gir en beskyttelse mot en slik pulverisering av arbeidsgiveransvaret. Men når Høyesterett har kommet til en annen konklusjon er dette helt klart et politisk spørsmål. Nå må vi få en presisering av arbeidsgiverbegrepet i lovverket, slår LOs 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik fast.

NHO: – En tydelig og god dom

Blant arbeidsgiverne var stemningen bedre.

– Dette er en tydelig og god dom, og i tråd med NHOs anførsler, sier Margrethe Meder, avdelingsdirektør for NHOs advokattjenester.

Hun har merker seg at Høyesterett holder fast ved at arbeidsgiveransvaret som den helt klare hovedregel ligger hos den formelle arbeidsgiver.

– Det skal svært mye til før to ulike selskap kan ha arbeidsgiveransvaret for den samme ansatte, sier hun.