Bortkastede kontrolltiltak

Ansatte mister tilliten til sine ledere etter å ha blitt overvåket. Det får de både mindre mestringsfølelse og lavere motivasjon av.

Teknolgien utvikles i et stadig høyere tempo, og mange ledere faller for fristelsen til å bruke tilgjengelige verktøy for å måle både effektivitet og produktivitet blant sine ansatte

Nå viser det seg at jo mer de ansatte overvåkes, desto mindre tillit opplever de at ledelsen har til dem. Med lav tillit fra sine ledere opplever de ansatte dessuten både lavere mestringsfølelse og indre motivasjon. Dette kommer frem i i en fersk studie, basert på tall fra YS Arbeidslivsbarometer.

• SYNSPUNKT: Overvåkning er lite lønnsomt

Helge Svare og Vilde Hoff Bernstrøm er forskningsledere ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet – Storbyuniversitetet. De skriver i en kronikk i Ukeavisen Ledelse at ledere risikerer å oppnå det motsatte resultatet av det de ønsker, ved å overvåke sine ansatte:

«Å sende de ansatte signaler om at de ikke har ledelsens tillit, kan resultere i ansatte som yter dårligere. Tidligere studier har vist at mestringsfølelse og indre motivasjon gir ansatte vilje til å yte ekstra, og fører til bedre arbeidsprestasjoner. Overvåkning som skal kontrollere at de ansatte gjør jobben sin, vil slik kunne gi mindre motiverte og mer usikre ansatte som yter dårligere på jobb», hevder forskningslederne.

Enkelte ledere kan oppleve at deres ansatte ikke fortjener deres tillit, og at det er best å kontrollere om de faktisk gjør jobben de er satt til å gjøre. Ifølge Svare og Bernstrøm kan det være mange grunner til å la seg friste til å følge nøye med på ansattes bevegelser: Overvåkning av internettsider, for å påse at ansatte ikke kaster bort tiden på sosiale medier. Elektronisk registrering av produktivitet, for å gi de ansatte mer skreddersydd tilbakemelding eller bedre planlegging av morgendagens arbeidsmengde.

Dette kan virke som en enkel, rimelig og fristende løsning, men konsekvensene av en slik kontroll kan koste bedriften dyrt, hevder forskningslederne.

Kartla overvåkningsmetoder

Vilde Hoff Bernstrøm forteller at de har kartlagt ulike former for overvåkning. Den som er hyppigst i bruk blant norske ledere er elektrisk adgangskontroll.

– 33 prosent av de ansatte vi har snakket med har fått sin tidsbruk registrert elektronisk. 16 prosent har fått sin produktivitet registrert. 11 prosent har fått kontrollert hvilke internettsider de har besøkt. Mer enn 30 prosent var usikre på om epostene deres ble overvåket på jobb eller ikke, og 20 prosent visste ikke om telefonsamtaler ble avlyttet på arbeidsplassen, forteller hun.

Forskningslederne har ikke skilt mellom effekten av de ulike overvåkningstypene. De fant ut at den negative sammenhengen mellom overvåkning og opplevd tillit var tilstede for alle overvåkningsformene – også de vanligste, tilsynelatende mer godartede, overvåkningsformene.

– Vi har spurt de ansatte om de opplever tillit og motivasjon, og ser at når de blir utsatt for overvåkning, så opplever de mindre tillit fra ledelsen, mindre indre motivasjon og lavere mestringsfølelse, utdyper Bernstrøm.

– Ikke overraskende

Funnene har ikke overrasket forskningslederne, men det er nytt at de har kunnet teste sammenhengen mellom tap av tillit, motivasjon og mestring.

– Dette er ikke overraskende. Men vi ser at opplevelsen av å motta tillit blir stadig mer anerkjent som viktig på arbeidsplassen. Det henger ikke nødvendigvis sammen med hvor mye tillit ledelsen opplever at de har til sine ansatte heller. Det er ikke tilstrekkelig at ledelsen stoler på sine ansatte. De ansatte må også selv kunne oppfatte denne tilliten, forklarer hun.

Kameraer over hele butikken

Den populære veskebutikken i Stavanger, Michael Kors, kom i medienes søkelys i 2016, da NRK kunne avsløre at ledelsen hadde plassert ut kameraer over hele butikken. De ansatte ble overvåket, og sjefene satt på bakrommet og ga dem instruksjoner via ørepropper.

– Det er overvåkning i hele butikkområdet hvor kundene oppholder seg. I tillegg er det kameraer på kontoret bak, på lageret og på eksternlageret, hvor kun ansatte ferdes. De eneste stedene vi kan unngå kameraene er på et lite kjøkkenområde – med ett bord og to stoler – og på toalettet, sa en av de ansatte til tv–kanalen den gangen.

Bedrifter må forholde seg til regler og retningslinjer for kameraovervåkning i Norge. I personopplysningsloven stilles det blant annet krav til at butikker med overvåkning må informere kunder og ansatte om dette. Det innebærer at det skal være synlig for alle i butikklokalene – på et skilt eller klistremerke– i områder hvor kundene og de ansatte fanges opp av kameraer. Ifølge NRK fantes det ikke slik informasjon i lokalene til Michael Kors.

Kommunikasjonsansvarlig hos Arbeidstilsynet, Per Ove Hernes, forteller at saken om Michael Kors sine overvåkningsmetoder er en av sakene som Arbeidstilsynet har kjennskap til, og som er en typisk sak for Datatilsynet. Til tross for bedre teknologi, og dermed større muligheter for overvåkning, har likevel ikke Arbeidstilsynet opplevd en nevneverdig økning i antall saker som handler om overvåkning av medarbeidere.

– Vi ser at teknologien tas i bruk. Innen transportbransjen, for eksempel, ble det meldt inn at en buss skulle ha kjørt for fort. Det kunne busselskapet bevise at den ikke hadde gjort. Den hadde kjørt i 30 kilometer i timen, i tråd med fartsgrensen. Dette var logget i busselskapets systemer, forklarer han.

Ifølge Hernes er tracking og GPS–sporing typiske overvåkningsmetoder som tas i bruk i transportbransjen, mens det også benyttes ulike virkemidler for overvåkning i industrien og i handelsnæringen.

– Stor andel henvendelser

Kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet, Janne Stang Dahl, forteller om stor pågang i antall saker som handler om overvåkning av medarbeidere.

– Spørsmål knyttet til personvern i arbeidslivet har utgjort en stor andel henvendelser hos oss. I fjor mottok vi drøye 2000 henvendelser om arbeidsliv, noe som utgjorde 19 prosent av alle våre henvendelser. Dette tallet har holdt seg relativt stabilt de siste årene, men det er altså stor pågang. Mange av spørsmålene dreier seg om kontroll og overvåking av ansatte, sier Stang Dahl.

Det er særlig spørsmål om kameraovervåking på arbeidsplassen, innsyn og sletting av ansattes epost, mobiltelefon samt adgangskontroll og logging av arbeidsinnsats som Datatilsynet får flest henvendelser om. De har også fått spørsmål om GPS–sporing av ansatte.

– For de fleste arbeidstakere vil det oppleves som belastende å få arbeidshverdagen sin overvåket kontinuerlig. Det finnes en grense for hvor intensiv overvåking som kan tillates på en arbeidsplass. Hvor grensen skal trekkes må bero på en konkret og skjønnsmessig vurdering, men all overvåking må ha et tungtveiende formål og stå i rimelig forhold til de ansattes personvern. Den klare hovedregelen er at det ikke er adgang til overvåke den enkelte arbeidsinnsats, for eksempel ved hjelp av overvåkningskamera eller GPS i yrkesbil, understreker hun.

Hun legger til at når det gjennomføres overvåking av ansatte, har de ansatte krav på å få god informasjon, og kontrolltiltak skal drøftes med tillitsvalgte først – før det iverksettes kontrolltiltak som overvåkning.