Arbeidsliv

President i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg.

– Disse bedriftene har klart seg dårligst

Publisert Sist oppdatert

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg advarer mot «sist inn – først ut»-prinsippet ved nedbemanning. Til Dagens Næringsliv sier hun at «selskaper som nedbemanner etter ansitet og ikke kompetanse, har klart seg dårligere etter oljesmellen».

Denne våren og sommeren har den mangeårige kampen om ansiennitetsprinsippet inntatt domstolene med full styrke. Partene i arbeidslivet strides om et av de mest ømtålige elementene i alle nedbemanninger: Hvem skal ut først?

Her er Nito og LO uenige.

Striden i alle sakene gjelder tolkningen av Hovedavtalen, som sier at ansienniteten «kan fravikes når det foreligger saklig grunn».

Dette referer til LOs Hovedavtale. Tekna har ikke ansiennitetsprinsippet som en del av sin hovedavtale med NHO.

– Vi har alltid ment at kompetanse skal være det viktigste kriteriet når bedrifter nedbemanner, og etter oljenedturen har dette blitt enda viktigere for oss. Vårt inntrykk er at de bedriftene som praktiserte «sist inn – først ut» har klart seg dårligere etterpå. Jo mer du slanker fagmiljøene i organisasjonen, jo mer sårbar blir du, sier Lyngsnes Randeberg til avisen.

Helt uenig

Nito-president Trond Markussen er helt uenig med Tekna-presidenten. Han mener nedbemanningskriteriene må være etterprøvbare og så objektive som mulig, og at ansiennitet bør brukes som kriterium.

Når ansiennitet er hovedkriteriet, oppleves nedbemanningsprosessen som rettferdig, ryddig og forutsigbart for alle parter, påpeker han til DN.

– Man kan ikke ha et arbeidsliv der godt voksne over 55 år ikke har den nødvendige kompetansen. Det skal være plass til oss i arbeidslivet når vi blir litt eldre også. Både arbeidsgiver og en selv har et ansvar for kompetansepåfyll, sier Markussen.

Powered by Labrador CMS