Hele folket i arbeid?

«Hele folket i arbeid» er tema for Velferdkonferansen som magasinet Velferd arrangerer i Oslo torsdag og fredag denne uken.

Det var Arbeiderpartiet som i 1933 lanserte slagordet «Hele folket i arbeid!» Det var tittelen på partiets kriseprogram, som inneholdt detaljerte forslag til hvordan sysselsettingen kunne økes i en tid preget av finanskrise og stor arbeidsledighet.

«Arbeidslinjen» var overskriften på kapittelet i kriseprogrammet som presenterte forslagene til tiltak for å få flere i jobb. Og seksti år senere, på 1990-tallet, ble arbeidslinjen – eller arbeidslinja – for alvor et sentralt element i velferds- og arbeidslivspolitikken.

43-timersuke eller massearbeidsløshet

Arbeidslinja ligger til grunn for store politiske reformer som pensjonsreformen og for økte krav om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere og andre som er avhengige av offentlige ytelser. Slike reformer begrunnes med en bekymring for velferdsstatens framtid hvis vi ikke får flere i jobb.

Vi risikerer å måtte øke arbeidsuka til 43 timer for å slippe å kutte i velferden, hvis vi ikke får flere i jobb, advarte statsminister Erna Solberg under Arendalsuka i august. Andre stiller imidlertid spørsmål ved om det vil finnes nok jobber for folk i framtiden, eller om vi må belage oss på massearbeidsløshet når robotene overtar.

Faren for at roboter vil gjøre mange arbeidstakere overflødige, har bidratt til at stadig flere har tatt til orde for borgerlønn: en fast sum som folk får utbetalt enten de er i jobb eller ikke. Men det er en idé som er tung å svelge for dem som har sverget troskap til arbeidslinja.

Arbeidslinjas voktere

På Stortinget er det arbeids- og sosialkomiteen som er arbeidslinjas vokter og forvalter. Heidi Nordby Lunde(H), Per Olaf Lundteigen(Sp) og Hadia Tajik (Ap) sitter alle i Stortingets arbeids og sosialkomité, og er dermed viktige premissleverandører i debatten om arbeidslinja anno 2018. Alle tre deltar under årets velferdkonferanse.

Klikk på navnene deres eller bla nedover for å lese hva de tre sentrale stortingspolitikerne mener om dagens arbeidslivspolitikk.