Arbeidsliv
– Ikke gjør lønnsoppgjør og organisasjonsgrad til min jobb
Gir partene i arbeidslivet kjeft for å tvinge myndighetene på banen for ofte.
Siden Anniken Hauglie ble arbeidsminister i 2015 har hun sett seg nødt til å gripe inn i tre ulike lønnsoppgjør med tvungen lønnsnemnd.
Det seneste tilfellet kom for få uker siden, da NHO Service og Handel varslet lockout under streiken blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund (NSF).
– Det er jeg ikke fornøyd med. Dette er partenes ansvar. Lønnsoppgjøret er partenes ansvar, uten tvil, sier Hauglie.
Under et møte med mange av landets tungvektere innen det organiserte arbeidslivet som tilhørere tirsdag morgen, uttrykte hun sin tydelige misnøye med partenes håndtering av disse sakene.
Det samme gjelder virkemidler for å øke organisasjonsgraden, som stadig faller, mener Hauglie.
Fagforeningene må derfor slutte å mase på myndighetene om å øke fradraget for fagforeningskontingenten.
– Vær heller offensive, tenk nytt, vær relevante for unge, oppfordret hun.
– Jeg deler bekymringen om at organisasjonsgraden har falt. Men å rekruttere medlemmer er først og fremst deres jobb. Størrelsen på skattefradraget er ikke svaret, slår hun fast.
LO: Myndighetenes ansvar
Til stedet under møtet var LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad.
Under et innlegg motsa han ministeren på flere punkter.
– Myndighetene har et ansvar for å sikre høy organisasjonsgrad, sa Bjørnstad, og viste blant annet til at store deler av arbeidsstokken er «gratispassasjerer» fordi de får tilnærmet samme betingelser av arbeidsgivere som de som er medlemmer av en forening.
– Dette gjenspeiles dermed ikke i kontigentinntektene til organisasjonene. LO har 120 års erfaring med medlemsverving. Spørsmålet vi må stille er hvordan myndighetene i tillegg til partene kan bidra, for å redusere gratispassasjerproblemet, sier Bjørnstad.
Derfor står han og LO fast ved at fagforeningsfragdraget er det mest nærliggende virkemiddelet for å øke organisasjonsgraden.
– Hvorfor mener du at incentiver ikke fungerer på arbeidsfolk, minister, men bare kapitalister? De virker kanskje sterkere på arbeidsfolk enn kapitalister, mener Bjørnstad.
