– Ingen bryr seg om gullklokka lenger

Egne undersøkelser som NITO har gjennomført, viser at teknologer i midten av 50-årene opplever digitaliseringen som utfordrende for egne arbeidsoppgaver. Det man gjorde før, gjør man kanskje ikke lenger, og nye programmer og metoder kommer jevn og trutt.

Over 50 prosent sier til NITO at de finner det krevende å henge med.

– Det er ille for de som står i jobb og dyrt for arbeidsgiver. Det er ikke bare ungdommen som trenger utdanning, godt voksne må få mer faglig påfyll, sier han.

At folk skifter jobb oftere enn før, er et større problem enn vi tar innover oss, tror Trond Markussen.

– Mange snakker om kompetansereform og livslang læring for tiden, men det skjer ikke så mye. Ting tar tid, og dette vet vi rett og slett ikke hvordan vi skal løse, sier han.

Nytten for sjefen

Videreutdanning er dyrt. Ikke bare skal selve utdanningen betales, men en arbeidstaker må tas ut av jobben for å få med seg klassene.

– Før jobbet man kanskje for samme arbeidsgiver i 30 år. Ingen vil tilbake til tiden med gullklokker,

Da hadde arbeidsgiver sterke incitamenter for å investere i sine ansattes kompetanse, sier Markussen.

Med oftere jobbskifter har denne mekanismen forduftet. Folk motiveres av spennende oppgaver i dag. Lojaliteten til en arbeidsgiver er nedprioritert. Da kan det fort bli mindre interessant å investere i egne ansatte.

Markussen tror det må politiske grep til, kanskje i form av et økonomisk incitament for arbeidsgivere til å satse mer på videreutdanning og kursing.

– Sjefen må se nytten av å satse på videreutdanning, sier han.

Selv har NITO opprettet egne fora blant medlemsgruppene som arrangerer kurs for de som vil bli oppdatert.

– For fagforeningene kan det kontinuerlige kunnskapsbehovet som vil oppstå i arbeidslivet også være en stor mulighet, sier Markussen.

Selv om kunnskap og faglighet allerede er svært viktig i arbeidsmarkedet, vil det bli helt kritisk i den nære fremtiden.

– For oss vil de handle om å være relevante for medlemmene. Det blir enda viktigere enn i dag. Kanskje særlig for de som har vært i arbeidslivet en stund og som må tenke videreutdanning og faglig relevans i alt, sier Markussen.

Han ser for seg et fremtidig samarbeid mellom arbeidsgivere, fagforeninger og utdanningsinstitusjonene. Og da snakker vi ikke om et par semestre på skolebenken, men en løsning som gjør det mulig å ta videreutdanning samtidig som man står i jobb.

– Det tror jeg vi kommer til å se mer av, sier han.

KompetanseFUNN

En idé som har versert i arbeidslivsmiljøet en stund, og som Høyre har på programmet, er kompetanseFUNN, løst basert på skatteFUNN-ordningen som gir skattefradrag for investeringer i innovative prosjekter.

Men så langt har det vært ganske stille fra regjeringen på dette området. Finansdepartementet er ikke akkurat forelsket i ideen om å gi fradrag for noe som bedriftene selv burde påta seg for å være konkurransedyktige.

Spørsmålet er hva bedriftene velger hvis valget står mellom å redusere snittalderen i arbeidsstokken eller betale for videreutdanning av eldre arbeidstakere.

Under Høyres landsmøte gjentok statsminister Erna Solberg behovet for å satse på videreutdanning, men uten å legge frem konkrete forslag.

Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning, som ledes av Frisch-forsker Simen Markussen, skal etter planen levere sin utredning juni 2019.

Det synes NITO-sjefen er lenge til.

– Vi er utålmodige. Bitte lille Norge må være faglig langt fremme. Vi er gode nå, men har ikke råd til å sakke akterut, sier han.

Poppis med bærekraft

I det siste har rekrutteringen til teknologiske fag skutt i været. De siste tallene fra Samordna Opptak viser at flere av IKT- og andre tekniske fag har en økning i søkerantallet på over 20 prosent bare siden i fjor. Også antallet tekniske studieplasser har økt markant de siste årene.

For NITO kan det bety nye medlemmer noen år frem i tid. Men selv venter Markussen med å sprette sjampanjen. I fremtiden vil kanskje flere være selvstendig næringsdrivende.

Markussen peker på at en del nyutdannede i dag er klare på at de ikke jobber for hvem som helst.

For eksempel er bærekraft er i vinden. Da NITO spurte hva som er viktig når du søker jobb, landet bærekraftig utvikling langt ned på listene i 2015, 2016 og i 2017, men i årets undersøkelse dukket det opp som det tredje viktigste for kandidatene.

– Jeg tror det henger sammen med at vi snakker mer om bærekraftig utvikling og sirkulær økonomi og slike ting, sier Markussen.