Arbeidsliv
Innvandrere i håndverksyrker skades fire ganger oftere enn norske
De eksponeres i større grad for helseskadelig støy, støv, røyk, gasser eller damp i arbeidssituasjonen.
Innvandrere i håndverksyrker blir oftere skadet på jobb, viser en ny rapport fra Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). De rapporterer også om flere helseplager enn norske håndverkere.
Innvandrere i håndverksyrker har en forekomst av arbeidsskader som er om lag fire ganger så høy som blant norske arbeidstakere.
– Rapporten viser at håndverkere som er innvandrere er mer utsatt for risiko enn norske. Arbeidsgivere og de som leier inn innvandrere eller utenlandske arbeidstakere, må bli bedre til å forebygge og redusere risiko for denne gruppen. Og dersom noen settes til tungt og ensidig arbeid eller tunge løft fordi det er billigst, er det i praksis sosial dumping, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet i en pressemelding.
Tar sjeldnere pauser
Rapporten ser på skader og arbeidsrelaterte helseproblemer over tid i bygg- og anlegg. Den viser også at innvandrere i håndverksyrker oftere rapporterer om løft i ubekvemme stillinger og stående arbeid, og at de sjeldnere kan ta pauser.
De rapporterer oftere om ensidig arbeid og at de har dårlige muligheter for å utnytte sine evner og ferdigheter.
- LES OGSÅ: 44 døde på jobb i fjor
Bygg- og anlegg er en av næringene med flest arbeidsskadedødsfall og arbeidsulykker, alle arbeidstakere sett under ett.
Unge arbeidstakere er klart overrepresentert når det gjelder mindre alvorlige skader, mens arbeidsskadedødsfall skjer hyppigst blant noe eldre arbeidstakere.
Den nye rapporten fra Arbeidstilsynet og STAMI viser at antallet meldte skader i bygg- og anlegg har gått noe ned de siste årene, men at det fortsatt ligger litt høyere enn gjennomsnittet for alle næringer.
Åtte omkomne
Gjennomsnittlig antall omkomne i arbeidsulykker per år i bygge- og anleggsvirksomheter er lavere de siste tre årene (2015–2017) enn de fire foregående (2011–2014).
Ser man på alle arbeidsskadedødsfall som har skjedd i forbindelse med bygge- og anleggsaktiviteter, også de som hadde arbeidsgiver i andre næringer, er utviklingen enda tydeligere.
Gjennomsnittlig antall omkomne per år går da ned fra tretten for 2011 til 2014 til åtte omkomne i året i perioden 2015 til 2017. Det er likevel for tidlig å fastslå om dette er en reell nedadgående trend, eller om det skyldes årlige variasjoner.
- LES OGSÅ: Trives du med nattarbeid?
Mange bygge- og anleggsarbeidere har luftveisplager og ulike muskel- og skjelettplager. I perioden 2010–2016 var det i overkant av 1200 saker ved de norske arbeidsmedisinske avdelingene hvor pasienten jobbet i bygge- og anleggsvirksomhet, og hvor sykdommen sannsynligvis var relatert til arbeidet.
Mange av disse sakene var knyttet til eksponering flere tiår tilbake i tid. Flesteparten av disse sykdomstilfellene skyldtes at arbeidstakerne var eksponert for asbest. Diagnosen med flest tilfeller var lungekreft, fulgt av astma og kols.
Kan ikke gjemme seg
Det er ofte flere årsaker til at ulykker skjer, og det er nødvendig å kombinere tiltak på flere nivå for å forebygge ulykker. Funnene i rapporten gir viktige signaler om hva virksomhetene bør være spesielt oppmerksomme på i dette arbeidet:
Risikovurderinger - også for vedlikeholdsoppgaver og alenearbeid fysiske sikkerhetstiltak planlegging og oppfølging av arbeidsoperasjoner.
I de tilfellene der ulykkene er utløst av farlig handlinger og adferd fra arbeidstakernes side, er disse handlingene i stor grad et resultat av systemet som arbeidstakerne er en del av.
– Arbeidsgivere kan ikke gjemme seg bak at en ulykke skyldes menneskelig svikt. God risikostyring og operativ ledelse som er tett på, er faktorer som har stor innvirkning på arbeidstakernes sikkerhet. Dette må enhver virksomhet ha på plass, sier Trude Vollheim
Arbeidsmiljøloven tydeliggjør både arbeidsgivers ansvar og plikter og arbeidstakernes medvirkningsplikt. Arbeidstakere skal avbryte arbeidet dersom de mener at det kan medføre fare for liv eller helse.
Selv om dette er utformet som en plikt, er det i praksis en rettighet arbeidstakerne har. Men for at det skal fungere, må de både ha nok kunnskap om det som er farlig og nok trygghet til å tørre si fra. Det er arbeidsgivers ansvar å legge til rette for at kulturen på arbeidsplassen er slik at medvirkningsplikten fungerer i praksis.
