Oljebransjen mest optimistisk

2.000 bedrifter har i det siste kvartalet svart på spørsmål om markedssituasjonen framover, planer om nyansettelser, investeringer og økonomisk situasjon. NHO presenterte funn derfra da de la fram sin kvartalsrapport tirsdag formiddag. Etter noen år med sprik mellom ulike bransjers situasjon og forventninger, begynner nå oljenæringen å nærme seg de andre i vurdering av egen situasjon nå og ikke minst framover.

– Blant alle næringene vi ser på i undersøkelsen er det oljeleverandørbedriftene som nå ligger høyest når det gjelder markedsutsikter. De har en markant høyere optimisme enn de andre, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

Optimismen gjenspeiler utviklingen både ute og hjemme, og sammenlignet med forrige rapport, er prognosene for veksten i oljeinvesteringene i 2018 oppjustert til 7 prosent. Dette nivået fortsetter i 2019 før investeringene avtar noe i 2020. Anslaget er mediananslag innhentet fra Thomson Reuters.

NHO oppjusterer også anslagene for veksten i Fastlands-Norge noe, slik at de nå spår en vekst på i overkant av 2 prosent ut 2020.

100.000 jobber

Oljenæringens innhenting fører også til at utsiktsgapet landsdelene imellom er i ferd må å bli mye mindre, og Vestlandet er i ferd med å ta igjen resten av landet. Det siste året har også ledigheten falt mest i de fylkene som ble hardest rammet av oljeprisfallet, og utviklingen kan fortsette.

Flere bedrifter enn før sier de vil ansette nye i år, mens færre bedrifter enn tidligere spår oppsigelser. Hvis anslagene slår til, vil det bli til sammen 100.000 flere jobber i norsk økonomi de neste tre årene. Utfordringen blir blant annet å finne kompetansen.

– Det er gledelig at en økende andel sier de vil ansette, men en økende andel sier også at det er et stort problem å få tak i kompetent arbeidskraft, sier Dørum, og påpeker at den allerede fallende arbeidsledigheten kan gå ytterligere ned om bedriftene finner kompetansen de vil ha.

Renter spiser lønnsvekst

All optimismen til tross, NHO betegner veksten de neste tre årene som et moderat oppsving.

– Med utsikter til litt høyere oljepris er drahjelpen norske bedrifter har hatt fra svakere krone trolig historie. Norges Bank har varslet første renteheving rett over sommeren. Det vil redusere husholdningenes kjøpekraft og dempe låneiveren, sier Dørum.

Både i utlandet og hjemme er det ventet lønnsvekst, som øker kjøpekraften. Dørum anslår at med en renteøkning på 1 prosent vil det ta ganske nøyaktig 1 prosent av kjøpekraften fra norske husholdninger, som har en snittgjeld rundt 2,2 ganger inntekten sin.

Så oppgang til tross: Økningen i oljeinvesteringene ligger an til å bli mye svakere enn før oljeprisfallet. Det samme gjelder veksten i hvor mye husholdningene reelt sett har å rutte med.

Foreløpig ventes første renteøkning mot slutten av året, og deretter vil ytterligere økningen skje i et forsiktig tempo.

Risiko

Dørum trekker også fram noen mørke skyer som siger inn utenfra, spesielt faren for at proteksjonistiske tiltak og økende motstand mot globalisering innen handel. Dreiningen mot proteksjonisme er sist illustrert med USAs varsel om økt toll på importert jern og stål.

Et annet risikomoment han trekker fram er uforutsigbar endring av renta, fordi det vil føre til plutselig endring av priser.

– Dersom renteøkningene ikke kommer gradvis og er tydelig kommunisert på forhånd, er det en fare for at reprisingen kan komme brått, og gi opphav til finansiell ustabilitet og aktivitetssvikt, heter det i NHOs rapport.