Skal tvinge frem mer åpenhet i offentlige anskaffelser

I år skal leverandører til offentlige prosjekter i langt større grad kikkes i kortene enn tidligere. Det skal arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie sørge for ved å innføre strengere krav i tildelingsbrevet til de offentlige etatene.

Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for 480 milliarder kroner hvert år. Det organiserte arbeidslivet har i lang tid påpekt at det i forbindelse med mange kontrakter forekommer useriøsitet og kriminalitet. Flere tunge samfunnsaktører, som LO og Arbeiderpartiet, har tatt til orde for å forby hele eller deler av bemanningsbransjen for å få bukt med problemet, som fremstår som størst i bygg- og anleggsbransjen.

Et forbud er regjeringen ikke med på. Men arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie erkjenner at det finnes problemer, noe som i fjor førte til en ny strategi mot arbeidslivskriminalitet og opprettelsen av flere a-krimsentre. Nå varsler hun enda strengere retningslinjer for offentlige virksomheter og deres leverandører.

– Vi vet at det forekommer useriøsitet og arbeidslivskriminalitet. Offentlig sektor må gå foran i arbeidet med å fremme et seriøst arbeidsliv, sier arbeids- og sosialministeren, som fikk fornyet tillit av Erna Solberg etter at Venstre trådte inn i regjering.

I årets tildelingsbrev fra departementet til offentlige etater er det derfor lagt ved nye retningslinjer som skal hjelpe offentlige virksomheter til å tenke over hva som må stå i kontraktene de inngår – og hvordan de kan følge opp inngåtte kontrakter, opplyser regjeringen.

I tillegg innføres et strengere kontrollregime: virksomhetene skal redegjøre for hvilke systemer og rutiner de har for kontraktinngåelse – og for oppfølging av inngåtte kontrakter.

– Offentlige virksomheter må vurdere risikoen i kontraktene de inngår, og ha rutiner for konkret oppfølging. Jevnlige stikkprøver, der virksomhetene innhenter arbeidskontrakter og lønnsopplysninger fra dem man kjøper fra, kan være én måte å gjøre det på, sier Hauglie.

Ris og ros fra NHO

Denne uka la også Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) frem sin nye tiltaksplan mot arbeidslivskriminalitet. I en liste over seks prioriterte punkter finner organisasjonen plass til nettopp offentlig innkjøpsmakt. NHO skriver at den må «brukes til å motvirke arbeidslivskriminalitet i enda større grad, og praksis må være lik over hele landet».

Administrerende direktør Kristin Skogen Lund i NHO viser til et stadig mer komplekst kriminalitetsbilde i arbeidslivet, og forteller at mange av deres medlemsbedrifter opplever at de taper oppdrag i konkurranse med useriøse aktører.

Resultatet, ifølge NHOs økonomibarometer, er færre jobber. Så mange som hver fjerde bedrift i NHO mener arbeidslivskriminalitet er et hinder for nyansettelser. Ifølge en analyse gjort av Samfunnsøkonomisk analyse i fjor viser at fellesskapet går glipp av 28 milliarder kroner i tapt verdiskaping hvert år på grunn av denne typen kriminalitet.

– For de aller fleste har vi et godt og velfungerende arbeidsliv, men over tid har arbeidslivskriminaliteten blitt stadig mer avansert og krevende, sier Skogen Lund.

NHO påpeker i sin tiltaksplan at de gjeldende anskaffelsesreglene for offentlige virksomheter i hovedsak gir de regulatoriske virkemidlene som trengs for å motvirke arbeidslivskriminalitet. En bør imidlertid gå enda lenger enn det Hauglie legger opp til i årets tildelingsbrev, mener de.

Eksempelvis bør myndighetene «sikre at offentlige innkjøpere tar i bruk standardkontrakter, særlig i utsatte bransjer,» skriver NHO.