– Arbeid for alle er mulig

Er det realistisk å få hele folket i arbeid? Det er hovedspørsmålet som stilles på Velferdkonferansen, som Velferd arrangerer torsdag og fredag denne uka.

Ja, var det klare svaret på spørsmålet fra forsker Solveig Osborg Ose, som holdt hovedinnlegget på den første dagen av konferansen.

– Med riktig politikk vi få et arbeidsliv med plass til alle, fastslo hun.

Ose ramser opp de tre viktigste punktene for å sikre dette:

• Et godt og fleksibelt utdanningssystem som passer alle slik at befolkningen har det som skal til for å være i arbeid
• God støtte rundt den enkelte arbeidsplass med tilpassing for en liten andel av befolkningen som trenger det
• En god kobling mellom Nav og arbeidsplasser

– Rett til arbeid

– Alle som vil jobbe bør få det, vi bør ha en rett til arbeid, akkurat som vi har rett til videre utdanning. De som ikke kan jobbe, de skal ikke presses. Da får vi et samfunn som ikke er bra for samfunnsøkonomien vår på lang sikt, sa Ose.

– Heldigvis har vi en statsminister som er enig i at velferdsordningene våre er viktige, og det gir jo litt trygghet, tilføyde hun.

Sintef-forskeren understreket den viktige jobben som gjøres av Navs arbeidslivssentre.

Ingen andre land har noe som Nav arbeidslivssenter, det er unikt, og må videreutvikles, understreket Ose.

God sykelønnsordning

Norges sykelønnsordning er rettferdig, tillitsbasert og signaliserer at landets finansielle situasjon er god sammenlignet med mange andre land, skriver Solveig Osborg Ose i siste utgave av Velferd.

Den norske sykelønnsordningen er mer rettferdig enn i begge våre naboland, mener Ose.

I sitt innlegg på Velferdkonferansen presenterte hun en ny studie fra Sintef om sykefraværsoppfølging i ulike land, og om hvilke velferds- og støtteordninger som er mest hensiktsmessige når det gjelder å få folk i arbeid. Rapporten er laget på oppdrag fra NHO.

Ose er medforfatter av den ferske rapporten, som tar for seg sykefraværsoppfølging i Danmark, Finland, Island, Nederland, Norge, Sverige og Tyskland.

Ordning utsatt for angrep

– Sykelønnsordningen vår er særlig utsatt for angrep. Det skjer nesten hver dag. Det er veldig mange som mener at ordningen er altfor raus, sa hun under Velferdkonferansen.

– Men velferdsordningene våre er under press, og det er fordi regjeringen vår sier at de ikke er bærekraftige. Det er ikke riktig.

Rapporten om sykefraværsoppfølging i ulike land konkluderer med at det ikke er grunnlag for å si at den norske sykelønnsordningen og oppfølgingsregimet fungerer dårlig. Sannsynligvis er den norske og den finske ordningen de som fungerer best.

Men, legger Ose til, det er fortsatt for dårlig insentiv i ordningen til å forebygge sykefravær.

– Det er lite kunnskap om hva som er effektiv forebyggingstiltak ute i virksomhetene fordi forskningen i stor grad har dreid seg om syke som pasienter i helsevesenet, ikke som sykemeldte som ansatte på en arbeidsplass. Arbeidsplassen har på en måte forsvunnet fra forskningen, det er veldig mye helsevesen.

Flere tiltak rettet mot arbeidslivet

Det er dermed lav tilgang på forskning arbeidsplasser kan bruke for å navigere i tiltak.

Her er samarbeidet med Nav viktig, understreker Ose, for små og mellomstore virksomheter greier ikke få til så mye mer enn de gjør i dag.

Vi trenger flere tiltak for å støtte folk som har problemer i arbeidslivet.

– Å hjelpe ansatte som sliter er en mye bedre strategi for å redusere sykefraværet enn å presse folk tilbake med strenge krav til sykemelding, sier Ose. Hun understreker at det ikke betyr at det ikke skal stilles krav i det hele tatt.

– Men vi har en god balanse slik det er nå, mener hun.

Må ikke gjøre folk til pasienter

Det norske arbeidsmarkedet stiller høye krav til kvalifiserings og det stilles høye krav til dem som skal entre arbeidslivet. På grunn av dette bør det eksistere flere støtteordninger som kan brukes til å gi arbeidssøkere økt kompetanse, mener Ose.

Blant annet la hun vekt på at det er viktig å legge inn støtteordninger mot arbeidsplasser for å forhindre at folk havner i en loop i helsevesenet.

Problemet er blant annet at en diagnose blir styrende for hvor veien går videre for unge mennesker. Dette er problematisk fordi helseproblemene blir dominerende og dermed fungerer som en kamuflasje for de sosiale problemene.

– Vi rigger systemet i en retning der det er fokus på medisinske ytelser, sier Ose.

– Jeg mener vi må bort fra helseytelser og over til andre ytelser. Vi må ikke gjøre alle ungdommene våre til pasienter i psykiatrien, det er ikke de de hører hjemme.

Mestringsfølelse

Ose mener at løsningen heller ligger i at det må innføres tiltak tidlig og at mestringsfølelse er helt sentralt for at barn og unge skal vokse opp og komme inn i arbeidsmarkedet. Blant annet fremhevet Ose gratis kulturskole til alle barn i kommunene som et spesielt godt tiltak.

– Vi trenger å styrke det sosialfaglige arbeidet i kommunene, sa hun.

– Vi trenger et bredt tilbud som er gratis og som bidrar til at barn og ungdom kan oppleve mestringsfølelse. De som blir langvarige mottakere av Nav-ytelser har mistet mestringsfølelsen, og den må de få tilbake igjen, sa hun under konferansen.

Videre pekte hun på at en fellesfaktor for veldig mange som dropper ut av videregående skole er at grunnskolekarakterene deres også er lave. Det er derfor hensiktsmessig å se på hvor teoritung grunnskolen i dag er, og innføre tiltak som gjør at læringen er bedre tilpasset forskjellige elever.