Varsling splitter arbeidslivet

Politikerne kan ikke forvente et arbeidsliv som drar i samme retning når de etter hvert skal behandle forslag om nye lover og regler rundt varsling.

De ulike partene i arbeidslivet har svært sprikende oppfatninger av anbefalingene som det regjeringsoppnevnte Varslingsutvalget, ledet av Kartverkets direktør Anne Cathrine Frøstrup, la frem i mars.

Blant temaene arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene ikke klarer å enes om er behovet for et eget varslingsombud og en varslingsnemnd eller tvistenemnd for varslingssaker. Dessuten foreslår Varslingsutvalget en utvidet aktivitets- og omsorgsplikt for arbeidsgiver, og at brudd på disse bestemmelsene bør gi grunnlag for oppreisning og erstatning. Det får arbeidsgiversiden til å steile, mens arbeidstakerne jubler.

• LES OGSÅ | Utvalg anbefaler nasjonalt varslingsombud

– Blir Varslingsutvalgets forslag til lovendringer vedtatt, vil det utvikle dagens varslingsregulering i en ny retning, sier juridisk direktør Kristin Juliussen i Spekter.

God dialog

Hun synes ikke at det er behov for en slik regulering, og mener at flere av forslagene ikke er i tråd med utfordringene det samme utvalget skisserer.

– Det er overraskende at utvalget foreslår så vidt mange lovendringer som vil gi varsleren oppmerksomhet. Vi mener det ikke er hensiktsmessig at varsleren får en parts- eller partlignende rolle. Det er bedre å videreutvikle de offentligrettslige pliktene, slik at arbeidsgivers plikter retter seg mot offentlige myndigheter, sier Juliussen.

Hun får støtte i mye fra sine kolleger på arbeidsgiversiden. I sin høringsuttalelse skriver NHO at de er «imot» å innføre erstatnings- og oppreisningsansvar etter alminnelige regler ved brudd på arbeidsgivers omsorgsplikt og «sterkt imot» opprettelse av en varslingsnemnd. Et ombud er de imidlertid positive til.

«God dialog med nærmeste leder vil ofte være tilstrekkelig for at noe kritikkverdig kan tas opp og bli tatt tak i. NHO er opptatt av at dette budskapet fremheves og understøttes av regelverket. NHO mener formålet med varsling også vil oppnås på en langt bedre måte dersom varsling ikke forbindes med store, kompliserte ressurskrevende prosesser og noe ‘ekstraordinært’,» skriver de i uttalelsen.

• LES OGSÅ | Varsling etter boka fungerer ikke i praksis

KS legger seg langt på vei på samme linje, og går mot flertallsforslaget om oppreisning og erstatning ved brudd på omsorgsplikten. De mener heller ikke at det er hensiktsmessig å etablere en tvisteløsningsnemnd for varslingssaker eller et ombud.

Ja til nemnd og ombud

I fagbevegelsen møter arbeidsgiverne imidlertid motbør og utvalget får tilsvarende stor oppslutning.

På egne nettsider skriver LO at tiltakene utvalget fremmer i stor grad er sammenfallende med organisasjonens egne mål og ønsker om varsling. I høringssvaret kommer det frem at LO stiller seg bak både forslaget om opprettelse av en tvistenemnd og at erstatningsansvaret ved gjengjeldelse «utvides til å omfatte erstatning for økonomisk tap uten hensyn til arbeidsgivers skyld, oppreisning og erstatning for økonomisk tap etter alminnelige regler ved brudd på omsorgsplikten, og uttalelser om at erstatningsnivået bør heves.»

Unio er av samme oppfatning, og skriver i sitt svar at de «er bekymret for at varslere utsettes for gjengjeldelse i langt større utstrekning enn det undersøkelser og empiri viser til, og mener at vernet mot gjengjeldelse må styrkes ytterligere.»

– Om lag 50 prosent av norske arbeidstakere velger å ikke varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Bakgrunnen for det er at veldig mange – cirka 25 prosent – av de som varsler, opplever negative reaksjoner eller sanksjoner når de varsler, sier leder i Unio, Ragnhild Lied.

Hun understøtter påstandene med en undersøkelse Oslo Economics utførte for Varslingsutvalget i vinter. Den viste blant annet at varslere sparer samfunnet for 12 milliarder kroner hvert år ved å avdekke kriminelle økonomiske forhold, forebygge skader og ulykker, hindre fravær og skape et bedre og tryggere arbeidsmiljø.

– Svært mange varslere sier opp jobben eller blir sykemeldte, mens arbeidsmiljøet i virksomheten blir ødelagt og de andre ansatte blir negativt påvirket. Vi mener et varslingsombud kunne ha forhindra mange uheldige situasjoner, sier Lied.

Alle de store aktørene mener imidlertid at varsling er viktig, og har stor samfunnsverdi.

Krever fortgang

– Vi forventer at regjeringen jobber raskt, og at det snarest mulig kommer konkrete forslag på vårt bord som kan styrke varslernes rettigheter, sier Arild Grande, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet.

– En gjennomgangstone, slik jeg opplever det, fra arbeidstakersiden er at vi må få på plass noen konkrete løsninger hvor varslere kan henvende seg hvis de ser at det ikke fungerer på arbeidsplassen. Da er det en ting at vi må skjerpe arbeidsgiveransvaret for å få gode rutiner på hver enkelt arbeidsplass, men jeg tror også at vi trenger en nasjonal løsning hvor man kan henvende seg, søke råd og også hvor man kan ivareta varslernes behov for beskyttelse.

Et ombud er en løsning, sier Grande, men det er ikke nødvendigvis den eneste veien å gå.

– Det kan være andre løsninger. Vi har ikke konkludert med det, men en annen farbar vei kan for eksempel være å ha en egen enhet i arbeidstilsynet.

– Det viktigste nå er at regjeringen ikke putter arbeidet i en skuff og sier at på grunn av sprikende signaler, så gjør vi ikke noe med det. Det er utrolig viktig at vi får på plass gode ordninger for dette, og at det jobbes raskt.

Høringsfristen for saken går ut tirsdag 11. september. Regjeringen melder om stor interesse for saken.

– Vi vil bruke tid på å gå gjennom uttalelsene før det kan tas stilling til den videre prosessen, skriver Arbeids- og sosialdepartementet i en e-post.