Annonse
TRENGER MER INKLUDERING: Vi har en vei å gå for å bli et mer inkluderende samfunn, det mener ASVLs nye styreleder, Geir Lippestad. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
Geir Lippestad

Etterlyser mer likhet for loven

I sommer ble advokat Geir Lippestad valgt til styreleder i arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for vekstbedrifter, ASVL, for perioden 2019-2021. Organisasjonen representerer flere hundre virksomheter spredt over hele landet. Bedriftene eies i stor grad av det offentlige og har som oppgave å gjøre arbeid mulig for alle. 

Lippestad tok over styreledervervet etter Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Den kjente advokaten har involvert seg i ulike former for utenforskap, og ikke bare i sitt profesjonelle virke som forsvarsadvokat. Engasjementet for inkludering går langt tilbake i tid.

– Til en skolerevy på 80-tallet skrev jeg en tekst om vietnamesiske båtflyktninger. Teksten handlet om det å ta imot flyktninger, ja, vi tok dem imot, og det var vel og bra, men inkluderte vi dem egentlig i det norske samfunnet, minnes han.

Havnet på utsiden

Lippestad opplevde tidlig selv det å stå utenfor det etablerte. Som ung tenåring mistet familien alt de eide, fordi faren gikk konkurs.

 Alle risikerer å havne utenfor på et tidspunkt i livet.

– Plutselig hadde vi ingenting, ikke engang et hjem. Vi måtte starte opp igjen på bar bakke. Det er en sterk opplevelse å miste alt, plutselig å være avhengig av andre, sier han. 

Den gangen følte han at det var han som nettopp hadde havnet på utsiden av samfunnet.

– Det er hårfine grenser mellom de som klarer seg selv og de som av en eller annen grunn er avhengige av velferdsstaten. Utenforskap dreier seg om alle. Alle risikerer å havne utenfor på et tidspunkt i livet, sier han.

Farlige holdninger

Lippestad mener at noe av det viktigste å endre er holdningene til de som står utenfor på den ene eller andre måten.

– 100.000 mennesker med nedsatt funksjonsevne ønsker å jobbe, men kommer ikke inn på arbeidsmarkedet, ifølge Norges Handikapforbund. 85 prosent av alle psykisk utviklingshemmede mellom 18-24 år står uten noen form for tilbud om arbeid eller annet dagtilbud. Vi er nødt til å endre systemet, og ikke minst holdningene til det å være såkalt annerledes, sier han.

Han viser til undersøkelser som avdekker at arbeidsgivere heller ansetter straffedømte enn blinde og synshemmede.

– Jeg tror dessverre det ligger litt naturlig for oss å velge minste motstands vei. Vi tenker at det vil kreve så mye av oss å ansette mennesker som ikke fungerer på samme måte som en selv, sier han.

Systemet sviktet dem som trenger systemet mest.

Nav-skandalen avdekker urettferdighet

Slike holdninger forplanter seg i samfunnssystemene, mener Lippestad.

– Trygdeskandalen i Nav er et typisk eksempel på hvordan urettferdighet fortsetter å ramme de som på en eller annen måte har falt utenfor. Systemet sviktet dem som trenger systemet mest, mener han.

Nav-skandalen rammet mennesker på trygdeytelser, som hadde tatt med seg ytelser som sykepenger, pleiepenger eller arbeidsavklaringspenger til utlandet.

Dette hadde ikke skjedd dersom det var såkalt ressurssterke mennesker som ble fratatt ytelsene sine.

Mandag denne uka kom det frem at det foreløpig kan være snakk om opp mot 79 saker der personer kan ha blitt uskyldig dømt for trygdesvindel.

I tillegg til straffesakene har Nav anslått at det finnes rundt 2.400 saker hvor folk har fått urettmessige krav om å tilbakebetale trygdeytelser etter opphold i andre EØS-land.

– Det handler om et samfunn der alles rettigheter skal ivaretas, det handler om rettferdighet for alle. Dette hadde ikke skjedd dersom det var såkalt ressurssterke mennesker som ble fratatt ytelsene sine, mener Lippestad.

Det handler om holdninger

Lippestad etterlyser en debatt om hvordan man snakker om folk.

– Det handler om holdninger. Jeg tror måten vi debatterer for eksempel mennesker på trygd på, er delvis grunn til at dette har skjedd, sier han. 

Han forklarer også en av vår samtids fremste diagnoser, stress, med redselen for utenforskap.

– Når man ser hvor lite som skal til for å falle utenfor, og hvor mange av dem som har falt utenfor som ønsker å være i jobb, er det ikke rart at flere og flere unge i dag stresser seg syke. De ser de omfattende konsekvensene av det å ikke få seg jobb, sier han.

For meg har det å være pappa i en mangfoldig familie lært meg å få fram det beste i mennesker.

Personlig erfaring hjelper

Både Lippestads eldre familiehistorie og den nyere knytter seg på en eller annen måte opp til utenforskap. Oldefaren grunnla en spesialskole på Bolteløkka i Oslo, og søsknene hans grunnla en skole for utviklingshemmede på Torshov samt skolen som i dag er Emma Hjort.

I dag har Lippestad åtte barn, og mens de fleste av dem har vært opptatt av vanlige skole- og fritidsaktiviteter, har det for noen av dem vært helt andre ting som har stått sentralt, som det å forsøke å leve et så normalt liv som mulig.

– For meg har det å være pappa i en mangfoldig familie lært meg å få fram det beste i mennesker, å tåle å justere forventninger, samt lære å se verdien og gleden av å få delta i et fellesskap. Av og til kan det virke som om vi er det mest privilegerte folk i verden. Men vi må videreutvikle våre empatiske evner. Det er viktig for at flest mulig skal kunne delta, sier han.

– Må man selv ha opplevd det på kroppen for å kunne forstå disse dimensjonene av utenforskap?

– Det er nok en fordel. Men i Norge er vi enn så lenge heldige, fordi vi har fellessystemer som gjør at vi treffer på mange typer mennesker gjennom skole og utdanning, for eksempel. Disse systemene er gode fordi vi møter alle slags type mennesker igjennom livet, avslutter han.

Annonse
Annonse
Annonse