Annonse
MAGRE RESULTATER: Få kommer i jobb etter arbeidspraksis i en dagligvarebutikk, sier dansk rapport. Bildet er fra en COOP-butikk i København. Foto: Deanpictures/Dreamstime

Danmark​Få i jobb etter arbeidspraksis

Tusenvis av sosialhjelpsmottakere blir hvert år sendt ut i arbeidspraksis i danske dagligvarekjeder. Praksisen er en del av innsatsen for å få sosialhjelpsmottakerne tilbake i jobb.

Resultatene av imidlertid magre.

Når praksisen er overstått, kan bare et fåtall av de arbeidsledige fortsatt trekke i arbeidstøyet som ansatt i en av landets supermarkedskjeder, skriver A4 Nu, et dansk nettsted om arbeidsliv og arbeidsmarked.

Få i jobb

Av sosialhjelpsmottakere som avsluttet sin praksis i første halvår 2017, var bare sju prosent ansatt i et supermarked i mars 2018, viser en rapport fra konsulentselskapet Højbjerre Brauer Schultz. Rapporten er laget på oppdrag fra fagforeningen HK Handel.

Om lag like mange hadde jobb et annet sted. I alt 15 prosent av dem som var i praksis i begynnelsen av 2017, var i jobb året etter, 

Vi har nådd et punkt der det er snakk om rendyrket sosial dumping med statsstøtte.

– Sosial dumping

Den danske regjeringen har trukket fram arbeidspraksis som et særlig effektivt verktøy for å få ledige ut i jobb, påpeker A4 Nu.

Den nye rapporten viser imidlertid at ordningen med arbeidspraksis overhodet ikke virker etter hensikten, mener formann Per Tønnesen i HK Handel.

– Meningen med disse praksisforløpene er jo å gi utsatte borgere fotfeste i arbeidsmarkedet, og tallene viser med all tydelighet at det ikke er det som skjer nå, sier Tønnesen til A4 Nu.

– Til gjengjeld får supermarkedskjedene adgang til en masse gratis arbeidskraft, og jeg mener vi har nådd et punkt der det er snakk om rendyrket sosial dumping med statsstøtte, sier Tønnesen.

Les også: Sosialhjelpsmottakere får ikke lovpålagt aktivering

Mange sosialhjelpsmottakere har vært i tre eller flere praksisforløp, viser den nye rapporten. Ifølge Tønnesen får mange allerede fra starten vite at det ikke er jobb til dem når praksisen er slutt.

– I stedet blir de kjørt rundt i disse karusellene, der man som praktikant blir satt til å lære opp sin avløser en uke før man slutter, sier han.

Det er mye ekstra arbeid forbundet med å folk i arbeidspraksis.

– Ingen gullgruve

Informasjonsdirektør Jens Juul Nielsen i supermarkedsgiganten Coop medgir at det ville være ønskelig at flere fortsatte som vanlig ansatte etter praksisperioden.

– Det krever at det er ledige stillinger, men også at den enkelte har lysten og evnen til å fortsette i jobb hos oss, og det er dessverre ikke alltid tilfellet, sier Nielsen til A4 Nu.

Han avviser imidlertid at praktikantene er en gullgruve for Coop.

– Det er mye ekstra arbeid forbundet med å folk i arbeidspraksis, så det er absolutt ikke en overskuddsforretning for oss, sier han.

Avviser kritikken

En annen av Danmarks store dagligvarekjeder, Sailing Group, mener kritikken av ordningen med arbeidspraksis er forfeilet.

Hovedformålet med en arbeidspraksis er ikke nødvendigvis at folk blir ansatt etter praksisperiodens slutt, ifølge HR Senior Partner Anette Vittrup i Salling Group.

– For mange borgere handler det om å finne ut om de overhodet er klare til å komme tilbake i arbeidsmarkedet, eller om de eksempelvis skal over på uførepensjon, sier hun til A4 Nu.

Politisk uenighet

Arbeidsminister Troels Lund Poulsen i den borgerlige danske regjeringen mener man bør være forsiktig med å konkludere med at arbeidspraksis ikke hjelper ledige ut i jobb. Han påpeker at mange sosialhjelpsmottakere som får praksis i dagligvarehandelen, står lengre unna arbeidslivet enn de som får praksis i andre bransjer.

Ministeren mener praksis og småjobber kan være et springbrett til en ordinær jobb.

«Man skal også huske at nettopp arbeidsrettede tilbud som lønnstilskudd og arbeidspraksis ifølge forskningen er noen at de mest effektive redskapene for å få ledige i jobb», skriver han i en epost til A4 Nu.

Ministeren møter imidlertid motbør fra opposisjonspartiet Enhedslisten.

– Det er riktig at lønnstilskudd er et godt redskap for å få ledige i jobb, men det er også et av de redskapene som brukes minst. Til gjengjeld er regjeringen meget begeistret for arbeidspraksis, som ikke koster penger verken for staten eller bedriftene, men som har en lagt dårligere effekt når det gjeller å få ledige i jobb, sier arbeidspolitisk talsperson Finn Sørensen i Enhedslisten til A4 Nu.

Annonse
Annonse
Annonse