Flere virksomheter ansetter innvandrere, men segregeringen øker

Blant alle sammensatte virksomheter var innslaget av sysselsatte med innvandrerbakgrunn på 18 prosent i snitt i 2015.

Det er en økning fra snaut 10 prosent i 2005, som betyr at flere med innvandrerbakgrunn har blitt sysselsatt i slike virksomheter.

• SYNSPUNKT: Hva gjøres med segregering i Norge, Danmark og Sverige?

Likevel viser en analyse fra Statistisk sentralbyrå at segregeringen i denne gruppen har økt, ved at flere virksomheter har fått en andel sysselsatte med innvandrerbakgrunn som i større grad avviker fra snittet.

I analysen måles segregering på en skala fra 1 til 100. Et resultat under 30 tilsier liten grad av segregering, 30-60 tilsier en gradvis mer betydelig segregering, mens over 60 tilsier høy segregering.

Basert på alle sammensatte virksomheter i denne analysen viser resultatet 42,7 i 2015, opp fra 40,4 i 2005.

– Dette er et resultat sånn «midt på treet», nivåmessig. Endringene er imidlertid ikke dramatiske, sier SSB-forsker Lasse Sigbjørn Stambøl.

Økningen kan blant annet ha sammenheng med at flere virksomheter som tidligere ikke hadde sysselsatte med innvandrerbakgrunn, har fått inn et fåtall av disse personene, og dermed havnet i gruppen for sammensatte virksomheter. Det bidrar i sin tur til økt segregering i denne gruppen.

Flere ansetter

Helt generelt kan man dele norske arbeidsplasser inn i tre grupper: virksomheter helt uten sysselsatte med innvandrerbakgrunn, virksomheter som kun har sysselsatte med innvandrerbakgrunn, og sammensatte virksomheter – de som har innslag av begge grupper.

I 2005 var 82 prosent av virksomhetene helt uten sysselsatte med innvandrerbakgrunn. 3,5 prosent hadde kun sysselsatte med innvandrerbakgrunn, mens 14,5 prosent var sammensatte. I 2015 hadde disse andelen endret seg til henholdsvis 68 prosent, 8,5 prosent og 23,5 prosent.

• LES OGSÅ: Innvandrere bor jevnere fordelt i Norge enn i Sverige

– Her ser vi at økning i sammensatte virksomheter er større enn økningen i virksomheter som kun har sysselsatte med innvandrerbakgrunn. I dette totale bildet kan vi derfor si at graden av segregering har gått litt ned, noe resultatene også viser, sier Stambøl.

Han mener imidlertid at å kun se på endringene i de sammensatte virksomhetene kan gi et bedre mål på utviklingen i segregering på arbeidsplassene.

– Det er fordi virksomheter som kun har sysselsatte med innvandrerbakgrunn, eller kun sysselsatte uten innvandrerbakgrunn, gir utslag i maksimal segregering. Skjønt omfanget av disse gruppene sier også noe om segregeringsbildet i samfunnet, sier Stambøl.

Disse yrkene har lavest segregering

Resultatene viser også at det er høyest segregering på arbeidsplassene i primærnæringene, forretningsmessig tjenesteyting, overnattings- og serveringsvirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet og transport og lagring.

I helse- og sosialtjenester, offentlig administrasjon og finansiering og forsikring er det lavere nivåer av segregering.

– Arbeidsplassene i helse- og sosialtjenestesektoren har hatt en klar nedgang i segregering i perioden. Variasjonen i sysselsatte med innvandrerbakgrunn har altså blitt jevnere, sier Stambøl.

• LES OGSÅ: Satser på språk, jobb og deltakelse

I den andre enden av skalaen finner vi forretningsmessig tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet, som skiller seg ut med klar økning i segregering. Her har flere virksomheter fått et relativt høyere innslag av sysselsatte med innvandrerbakgrunn.

Høyere utdanning gir positivt utslag

En arbeidsplass som har en andel sysselsatte med innvandrerbakgrunn nær innslaget av sysselsatte med innvandrerbakgrunn i hele sysselsettingen, vil bidra til lavere grad av segregering totalt.

Analysen viser at mannlige sysselsatte innvandrere oftere befinner seg i virksomheter som bidrar til økt segregering enn kvinnelige innvandrere. Det samme gjelder yngre sysselsatte innvandrere, sammenlignet med de middels og eldre aldersgruppene.

• LES OGSÅ: SSB: Oslo har blitt mindre segregert

– Tilsvarende ser vi at sysselsatte innvandrere med høyere utdanning oftere befinner seg på arbeidsplasser som bidrar til lavere segregering enn grupper av innvandrere med mindre utdanning, sier Stambøl.

Det samme gjelder for innvandrere med lenger botid i landet, som bidrar til lavere segregering enn innvandrere med kort botid. Sett i sammenheng med dette, var det sysselsatte innvandrere fra EU-land i Øst-Europa som bidro mest til økt segregering på norske arbeidsplasser i analyseperioden.