Annonse
KOMPETANSE: Vi må sørge for at man kan lære hele livet. At ingen går ut på dato og at folk kan stå lenger i jobb, sa statssekretær Guro Angell Gimse i åpningsinnlegget på Velferdkonferansen 2019. Foto: Øivind Fjeldstad
Velferdkonferansen

– Ingen skal gå ut på dato

«Kan vi skape et arbeidsliv for alle? Må vi finne nye veier til arbeid og inkludering i robotenes tidsalder?»

Dette er spørsmål som stilles på Velferdkonferansen 2019, som Velferd.no og Dagens Perspektiv arrangerer i dag og i morgen. Konferansen samler om lag 175 deltakere fra organisasjoner, arbeidsinkluderingsbransjen, Nav og andre som er opptatt av hvordan man kan skape et mer inkluderende arbeidsliv.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie skulle holdt åpningsinnlegget på konferansen, men hun meldte avbud like før konferansestart. I stedet var det statssekretær Guro Angell Gimse som holdt åpningsinnlegget på statsrådens vegne.

Statssekretæren startet sitt innlegg med å hilse fra Anniken Hauglie:

– Hun skulle gjerne vært her i dag, men bruker all sin tid på saken som verserer i mediene om dagen, fortalte Gimse og la til at hun ikke ville svare på spørsmål om trygdeskandalen. 

Gimse viet sitt innlegg til å ta opp det som er tema for Velferdkonferansen; utfordringene i det nye arbeidslivet.

– Vi har et arbeidsliv i endring. Arbeidsplasser forsvinner. Vi går ut på dato hvis vi ikke fornyer oss og sørger for å få ny kompetanse. Vi må sørge for at man kan lære hele livet. At ingen går ut på dato og at folk kan stå lenger i jobb, sa hun.

Statssekretæren varslet en omlegging i satsingen på arbeidsrettede tiltak.

– Det er en tradisjon for å bruke korte arbeidsmarkedskurs. Vi ønsker en dreining mot lengre kurs, fortalte hun.

Inkluderingsdugnad

Statssekretæren vedgikk at det har gått tregt med å inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet.

– Funksjonshemmede opplever at mange arbeidsgivere ikke klarer å se igjennom funksjonshemmingen. De ser bare funksjonshemmingen, ikke kompetansen bak, sa Gimse.

44 prosent av personer med nedsatt funksjonsevner er i jobb. Det var situasjonen i 2001, da den første IA-avtalen ble inngått, og det er situasjonen nå, konstaterte hun.

– Vi har ikke greid å gjøre noe med det, men vi har ikke gitt det opp. Vi har satt i gang en inkluderingsdugnad, et krafttak for å få flere inn i arbeidslivet, sa Gimse.

Staten skal gå foran

Målgruppene for inkluderingsdugnaden er folk med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

I inkluderingsdugnaden har staten lovet å gå foran ved at fem prosent av nyansatte kal være personer i målgruppene.

Regjeringen har tatt initiativ til lovendringe som gjør det mulig å bruke moderat kvotering ved ansettelser i staten, fortalte Gimse, som oppfordret kommuner til å sette tilsvarende mål som staten.

Andre virkemidler i inkluderingsdugnaden er økt satsing på lønnstilskudd for å redusere arbeidsgiveres risiko ved nyansettelser, og satsing på metodene Supported Employment og individuell jobbstøtte, IPS, fortalte Gimse. Dette er metoder som har vist gode resultater med å få folk i jobb.

Gårsdagens løsninger holder ikke

Velferdkonferansen er et årlig arrangement, og temaet for årets konferanse bygger på en erkjennelse av at endringer i arbeidslivet krever at man tenker nytt for lykkes med å få flere i jobb. Kravene øker til den som skal finne sin plass i arbeidslivet, når roboter overtar stadig flere arbeidsoppgaver som før ble gjort mennesker.

Programmet for konferansen siterer Albert Einstein, som i sin tid påpekte at gårsdagens løsninger ikke kan benyttes i møtet med morgendagens utfordringer. Det er en sannhet som også gjelder tiltak for å inkludere flere i arbeidslivet. Men vet vi hvilke løsninger som trengs for å få flere i arbeid?

De to metodene statssekretær Gimse nevnte i sin innledning, Supported Employment (SE) og individuell jobbstøtte (IPS) er stadig mer brukt. Er disse metodene den nye mirakelmedisinen for å få folk ut i varige jobber, eller er det slik at folk som får hjelp til å kommr i jobb gjennom disse metodene, fort faller ut av arbeidslivet igjen?

Dette er spørsmål ledende forskere på feltet vil ta opp under Velferdkonferansen.

Blant innlederne på konferansen er professor Kalle Moene, professor Silje Reme, Navs kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt og forsker Knut Røed. 

Åsholt stiller i stedet for Nav-direktør Sigrun Vågeng, som i likhet med Anniken Hauglie meldte avbud rett før konferansen startet. De to avbudene henger utvilsomt sammen med det store trykket som er på trygdeskandalen som ble avdekket denne uka.

På konferansens andre dag er det blant annet bokbad med Zeshan Shakar, forfatter av suksessromanen Tante Ulrikkes vei. Boka som forteller om livet til to unge gutter med minoritetsbakgrunn i Groruddalen, har begeistret lesere over hele Norge, og er svært relevant for mennesker som jobber med minoritetsungdom og inkludering.

Gode eksempler

I tillegg til å sette metoder for arbeidsinkludering under debatt, inviterer Velferdkonferansen også til flere inspirasjonstimer med presentasjon av gode eksempler på praktisk inkluderingsarbeid.

Et av de gode eksemplene som presenteres på konferansen, er arbeidet stiftelsen Helt Med gjør for å å få utviklingshemmede i jobb. I en av inspirasjonstimene vil Caroline Holth fortelle om hvordan hun ved hjelp fra Helt Med har fått seg jobb på Manglerudhjemmet i Oslo. Caroline har tidligere fortalt sin historie i en reportasje på Velferd.no.

Les også: Arbeidsinkludering i praksis: – Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag

Konferansen vil også sette søkelys på inkluderingsdugnaden, regjeringens prestisjeprosjekt for et mer inkluderende arbeidsliv. Noen har stilt spørsmål ved dugnaden, og det gjøres også på Velferdkonferansen

«Kan inkludering gjennomføres på dugnad? Er dugnaden for puslete? Og hva skal til for å øke arbeidsdeltakelsen blant funksjonshemmede?»  Det er spørsmål forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund vil ta opp i sitt innlegg på konferansen.

Annonse
Annonse
Annonse