Ledere vet skremmende lite om pensjon

Funnene i rapporten «Hva vet folk om pensjon?» er temmelig nedslående. Altfor mange vet altfor lite, slik Fafos forskningsleder Jon M. Hippe uttrykte det da funnene ble presentert nylig.

– Undersøkelsen må sees på som en bekymringsmelding for mange. Den manglende interessen for pensjon er jo også en politisk utfordring, poengterte Hippe.

Denne «bekymringsmeldingen» burde ikke bare gå til bedriftsledere, men også til forsikringsselskap som bør se på hvordan de informerer sine kunder.

Det informeres altfor lite og altfor dårlig om pensjon i norske bedrifter, slår rapporten fast.

Uvitenhet kan koste dyrt

At folk flest burde vite mest mulig om sine pensjonsrettigheter, er mer påkrevd enn noensinne, nå hvor pensjonsreformen har åpnet for fleksibel pensjonsalder og individuelle investeringsvalg, og hvor det tilbys en rekke ulike pensjonsordninger. Uvitenhet eller mangel på interesse kan nemlig koste dyrt, lenge før den enkelte avslutter yrkeslivet sitt.

Fafo-forskerne har intervjuet både bedriftsledere, LO-tillitsvalgte og ansatte i det private næringslivet i tre undersøkelser, for å få greie på hva de enkelte gruppene vet om tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP). Altfor lite, viser altså funnene.

Ikke nok med det, folk ser ikke ut til å bry seg særlig heller.

Interessen for pensjon er for mange rett og slett ikke til stede, heter det i rapporten. Informasjonen som gis, er heller ikke bra nok, og altfor komplisert.

Hver tredje leder vet ikke

Som nevnt, så undersøkte forskerne hva bedriftsledere, LO-tillitsvalgte og arbeidstakere vet om avtalefestet pensjon (AFP) og de ulike typene tjenestepensjon som innskudds- eller ytelsesbasert tjenestepensjon eller en hybridvariant.

Det viser seg at nesten hver tredje bedriftsleder er usikker på hvilken tjenestepensjon som finnes i firmaet. Særlig i mindre foretak er uvitenhet stor, sa Ståle Østhus fra Fafo da han gikk gjennom rapporten. Kun hver tredje leder mener at bedriften har god kompetanse om pensjon.

Til sammenligning er det bare 13 prosent av de tillitsvalgte som ikke vet hvilken ordning som finnes for de ansatte. Det kan skyldes at tjenestepensjon har vært et tariffkrav og informasjonen fra forbundene er noe bedre enn den fra bedriftsledelsen eller fra tilbydere av pensjonsordninger.

Likevel så vet over 40 prosent av de ansatte ikke om de har tjenestepensjon og dermed heller ikke hvilken type.

Tallene er betraktelig bedre når det kommer til avtalefestet pensjon (AFP). Her var bare sju prosent av bedriftslederne uvitende om virksomheten er tilknyttet førtidspensjonsordningen, mens 16 prosent av de ansatte heller ikke visste.

De tause sjefene

Kun seks av ti norske arbeidsgivere sier at de informerer sine ansatte om bedriftens pensjonsordninger. De sørger for at arbeidstakerne vet hva de kan vente seg av pensjonsutbetalinger og at de har mulighet til å foreta individuelle investeringsvalg i sin tjenestepensjon – som i hovedsak er en innskuddspensjon som brukes i det private næringslivet.

Det er imidlertid bekymringsfullt at hele fire av ti bedriftsledere ikke informerer sine ansatte om deres pensjonsrettigheter, mener Fafo. Og det ser heller ikke ut som om pensjonsinfo er en naturlig del av en ansettelsesprosess.

Med andre ord: nesten halvparten av de ansatte i det private næringslivet er ikke blitt informert om sin pensjon.

I mindre bedrifter informeres det spesielt dårlig om pensjon. Det brukes sjelden ekstern bistand, og det finnes oftere ledere som selv er usikre på firmaets pensjonsordninger. I bedrifter med tillitsvalgte informeres det bedre, og ledelsen opplever i større grad at de ansatte er opptatt av pensjon, viser funnene.

– Små bedrifter er et problem, mente Ståle Østhus.

Og dermed er problemet stort, i og med at det norske arbeidslivet i all hovedsak består av små og mellomstore bedrifter.

Tillitsvalgtes jobb?

Undersøkelsen blant tillitsvalgte viser at fire av ti føler at hen vet svært mye eller mye om de ulike pensjonsordningene, mens én av fem mener det motsatte, nemlig at de har svært dårlig kompetanse på dette viktige feltet.

Det virker som om det er først og fremst de tillitsvalgte som sørger for at de ansatte informeres om deres pensjonsrettigheter, da særlig AFP og tjenestepensjon. Nesten 80 prosent sier at de har gjort det. Eldre tillitsvalgte i større grad enn yngre, og menn oftere enn kvinner. Det spiller også en rolle om den tillitsvalgte jobber på heltid, eller ikke.

Tillitsvalgte med høyskole- eller universitetsutdanning svarer har de har bedre greie på pensjon enn de med lavere utdanning. Her spiller også tiden inn som den enkelte kan bruke på vervet. Heltidstillitsvalgte benytter seg gjerne av ekstern bistand for å informere de ansatte om pensjon, viser undersøkelsen.

Det kommer også fram at yngre, kvinnelige, høyt utdannede deltidstillitsvalgte jobber mindre sammen med ledelsen om å gi pensjonsinfo til de ansatte.

De med høy inntekt vil vite

Blant arbeidstakerne er hver femte svært lite opptatt av bedriftens tjenestepensjonsordninger. Kun halvparten har noensinne vært inne på en pensjonsportal. Interessen er størst blant de eldre ansatte, dem med høyere inntekt og dem i større bedrifter.

At de eldre er mer opptatt av pensjon enn de yngre, burde ikke overraske noen da pensjon for de unge oppfattes som langt der borte ved horisonten. Likevel viser undersøkelsen at også de eldre «våkner» først når de har passert 55 år.

Når det gjelder avtalefestet pensjon (AFP), er 16 prosent av arbeidstakerne usikre på om arbeidsgiveren har det for sine ansatte, mens over 40 prosent ikke vet hvilken tjenestepensjonsordning bedriften tilbyr.

Usikkerheten er størst blant yngre ansatte med lav inntekt, og i mindre bedrifter.

AFPs ansiennitetskrav

Når det kommer til AFP, så er det spesielt viktig at de ansatte er best mulig informert da det skjuler seg noen «fallgruver» i dagens system som det kan være nødvendig å passe på før 55-års-alderen – som nødvendig ansiennitet i AFP-ordningen før den enkelte kan nyte godt av den, påpeker Fafo-forskerne.

Kun halvparten av arbeidstakerne vet om ansiennitetskravet, viser funnene. Også her er det de eldre, og de med høy inntekt som vet mest.

Kun åtte prosent av de ansatte har svart at de ofte snakker med kolleger om AFP. Eldre, menn og ansatte i større bedrifter er mest opptatt av førtidspensjonsordningen. 35 prosent sier at AFP er «avgjørende ved jobbskifte».

Hver tiende ansatt sier at hen ofte snakker med kolleger om innskuddspensjon og at de følger nøye med på avkastningen som pensjonssparingen gir. Hver tredje har også gjort endringer i sparingen, noe som er mulig etter pensjonsreformen i 2011.

Det generelle inntrykket er at de ansatte er mellomfornøyd med informasjonen de har fått om innskuddspensjon, hvor bedriften skal betale inn avtalte prosentsatser fra de ansattes lønn.

Et meget tankevekkende signal er funnet om arbeidstakere som ikke tror at de vil få en tilfredsstillende økonomi som pensjonister, eller som ikke vet hvordan deres økonomi som pensjonist vil se ut.

De sier at de har et «lavere behov for informasjon og er mindre tilbøyelige til aktivt å søke etter informasjon om pensjon» slik det heter i rapporten.

Får folk de har krav på?

Dag Odnes, leder av Fellesforbundets samfunnspolitiske avdeling, understreker i en kommentar til rapporten at han er mest bekymret over den store «vet-ikke-andelen», blant både bedriftsledere og ansatte. I en egen undersøkelse fra 2015 svarte hele 43 prosent av medlemmene ikke vet hvilken pensjonsordning de har.

– Det jeg lurer mest på, er om folk får det de har rett til når kunnskapsnivået er så lavt, sier Odnes og minner om at det finnes 1,8 million arbeidstakere i privat sektor, hvorav 1,5 millioner skal ha obligatorisk tjenestepensjon (enten innskuddsbasert, ytelsesbasert eller hybrid, red. anm.).

– Hva med de resterende 300.000? Og hva er ytelsen på dem som har?

Fellesforbundet har prøvd å «tvinge gjennom» informasjon om pensjon. I forbundets tariffavtale for byggebransjen for eksempel, den såkalte byggfagoverenskomsten, er partene blitt enige om en forpliktende formulering som sier at det skal informeres om pensjon én gang i året. Hvor godt dette blir fulgt opp i praksis, kan Odnes imidlertid ikke si noe om.

Også forskerne vet for lite

Det er ikke bare bedriftsledere og ansatte som åpenbart vet for lite om pensjon.

– Forskerne vet heller ikke så mye om hva folk vet om pensjon, sa Anne Skevik Grødem fra Institutt for Samfunnsforskning (ISF) da hun snakket om tidligere studier.

Noen befolkningsundersøkelser er blitt gjennomført siden 2010, ofte av aktører som selger pensjonsordninger, som forsikringsselskap og banker. Og blant tillitsvalgte i ulike forbund.

– Men det finnes altså altfor få undersøkelser som kaster lys over hva folk vet om pensjon og hvordan informasjonen gis, mente Skevik Grødem.