Må overtale medlemmene sine til å tenke positivt om heltid

Hedda Løken Andreassen (hovedverneombud), Hanne Kristin Jacobsen (sykepleierforbundet), Grete Marie Haugesten Kværnå (Fagforbundet) og Vidar Egil Nilsen (Delta) sitter på hver sin stol i en sirkel.

I en stor hvit ville bak rådhuset har «Team Heltid», sammen med prosesslederne Beate Midttun og Anita Bolghaug jobbet iherdig med å skape utvidet medvirkning i helsesektoren i kommunen.

De fire representantene er alle frikjøpte tillitsvalgte og verneombud som representerer de ansatte i kommunehelsesektoren. Mange av dem har jobbet med deltidsproblematikken i flere tiår. Helt siden 1987 da problemet først oppsto.

Helsesektoren valgte da å bryte opp stillinger slik at de kunne jobbe hver tredje helg i stedet for hver andre helg. Dette har ført til mange turnuser og stillinger som ikke er til å leve av. Nå prøver de å snu den destruktive trenden.

Gi heltid mersmak

De tillitsvalgte er enig om at det er de ansatte som kjenner tjenestene best og som kan gjøre noe med dem. Nå blir de for første gang inkludert når kommunen går inn i det krevende arbeidet med å snu en deltidskultur om til en heltidskultur.

Jobben deres er å overtale medlemmene sine til å tenke at det er positivt å jobbe heltid.

– Det er veldig vanskelig, innrømmer Grete Marie Haugesten Kværnå.

Mange syns det er kjekt å ha en deltidsstilling hvor man kan velge selv hvordan man vil fylle den manglende prosenten. De med høyskoleutdanning får stort sett fulle stillinger dersom de ønsker det. Det er fagarbeiderne som sliter med mye ufrivillig deltid.

Haugesten Kværnå forteller om mange helsefagarbeidere som har gått 20 år og ventet på en 100 prosent stilling.

– Vi har snakket om heltid i snart 40 år. Men det er blitt en trend å ha en deltidsstilling, sier hun.

Hvis folk jobber 100 prosent vet man til enhver tid hvem som er på jobb. Det blir mer stabilt og man får et nærmere forhold til kollegaene sine enn at man skal ta litt ekstravakter her og der.

– Det er nesten bare kvinner i helsesektoren. Kvinner skal ikke være underlagt mannen og skal ikke være avhengig av deres økonomi. Målet må være å være selvstendig, sier tillitsvalgt fra Fagforbundet.

Lønn å leve av

Alle er med på prekesjappe, noe sykepleierforbundets tillitsvalgt, Hanne Kristin Jacobsen, syns er helt nydelig. Slik burde det blitt gjort for lengst, mener hun.

– Man kan mene veldig mye, men det er ute i tjenestene, og i hjemmene til pasientene det skjer. Det er de som jobber der ute som vet best hvordan det bør være, mener hun.

Et av argumentene hennes for heltid er at man må ha lønn å leve av.

– Jeg blir ikke mer sliten av å jobbe fulltid og ha full oversikt enn om jeg skulle komt og gått hele tiden. Men det er en kultur der ute hvor man hører at folk ikke vil jobbe 100 prosent fordi det er så slitsomt.

Mange kvinner i helsesektoren jobber turnus og Jacobsen tror kanskje det er lettere for dem å gå ned i stilling enn om det hadde vært et typisk mannsyrke hvor man bare jobber dagtid.

– Vi må ha en holdningsendring hvor normalen må være å jobbe heltid. Vi har hatt en kultur for deltid hvor du kan jobbe når det passer. Målet er at det ikke skal være noen vakter som skal passe. Alle skal ha mulighet til å jobbe heltid, sier hun bestemt

Mulighet til å påvirke er viktig. I dag operer flere helsevirksomheter innad i kommunen med såkalte ønsketurnuser hvor de legge opp en turnus basert på egne ønsker.

– Når vi presenterer det for de som går 80 prosent og forteller dem at de kan få bestemme mer, ønsker de å gå opp i full stilling. Det handler om medvirkning.

En aha-opplevelse

I prekesjappe må man delta aktivt som deltaker. Man kan ikke gjemme seg bak et bord og motta informasjon slik man gjerne gjør når det er lederen som innkaller til møte. Du må være med selv, være aktiv og komme med synspunkter.

– Det har vært en aha-opplevelse for mange, sier hovedverneombud Hedda Løken Andreassen.

Team Heltid har dratt ut i avdelingene og lyttet til de som faktisk utfører tjenestene. Løken Andreassen forklarer at det å få med folk ute i virksomhetene er den største forandring fra nå og det som har blitt gjort før.

– Nå vil de få med alle folkene, ikke bare tre det nedover i en linje.

Heltid er et kontrollspenn for ledere. Med heltid får man færre å lede og bedre tid til å utøve ledelse.

– Vi har hatt mye felles føring på alle lederne – at alle skal gjøre det samme. Nå oppfordrer vi lederne til å ta ansvar for egne turnuser i sin virksomhet i samarbeid med sine ansatte. Det er en ny måte å tenke på, sier hun.

Mye bråk av

Tillitsvalgt i Delta, Vidar Egil Nilsen, forteller at det ble mye bråk forrige gang kommunen prøvde å gjennomføre et heltidsprosjekt. Da bar det snakk om at folk skulle jobbe flere helger.

– Nå har ansatte fått en bredere forståelse for hva heltid dreier seg om og hvor komplisert det egentlig er. Nå skal det være bred medvirkning og vi får analysert ting bedre, sier han.

Om man ønsker heltid tror han har å gjøre med hvilken livssituasjon man er i. Det er ikke sikkert man behøver å jobbe fulltid hvis du har en livspartner som gjør det og du har små barn hjemme. Det er mange ting som kan spille inn, mener Nilsen.

Men på den andre siden er det mange som er alene, kanskje etter et samlivsbrudd. Denne gruppen er helt avhengige av å ha full stilling.

– I starten var folk litt engstelige og lurte fælt hva dette med prekesjappe var for noe. Den tilbakemeldingen vi har fått har vært veldig positiv – spesielt det å få være med i ordvekslinga.

Nilsen tror ikke det er noen enkel løsning på heltidsproblematikken, men lover å prøve å få i gang snøballen, slik at de klarer å nå målet om heltid som standard om ti år.

– Det er stor utskifting av arbeidskraft innen helsesektoren hvor folk slutter og pensjonerer seg. Man kan ikke få alle i heltidsstillinger over natta. Det må ta litt tid. Det er vanskelig å endre noe som har satt seg, sier han.

Utålmodig

Det er nå jobben der ute begynner og det er i hovedsak ledernes oppgave å sørge for mer heltid på sin avdeling. Men det er ikke alle de tillitsvalgte som er like fornøyde med tiårsperspektivet.

– 10 år er veldig langt frem i tid. Det er mulig å gjøre veldig mye i forkant, som når man skal lyse ut stillinger for eksempel. Ikke lys ut deltidsstillinger. Jeg er helt uenig med 10-års perspektivet, men det har nok med at jeg har jobbet med dette så pass lenge og sett hvor mye deltid ødelegger for helsefagarbeidere som ikke får 100 prosent når de spør etter det, mens andre bare seiler inn og får det, sier Grete Marie Haugesten Kværnå.

Hun mener det er urettferdig hvor mye enkelte har kriget om å få heltid.

– Lederne må tørre å gjøre om turnusene innenfor eksisterende økonomiske rammer. Det blir nok ikke en enkel oppgave. Man må gjerne tørre å satse litt om man vil få noe igjen for dette her, sier hun.

Det er få 100 prosent stillinger og vanligvis lyser man bare ut det man har. Haugesten Kværnå forstår at ting tar tid, men understreker at ti år er i overkant lang tid.

– Hvis vi skal få det til, må vi begynne nå å sluse det inn, ellers er vi ikke der om ti år heller. Det går ikke an å knipse fingrene etter 10 år og ha fulle stillinger. Vi må slå til nå som det begynner å bli ledige stillinger. Ellers kommer vi til å snakke om det samme i 2030.

Optimist

Hanne Kristin Jacobsen tror det er realistisk å oppnå 90 prosent fulltid om ti år, men ikke før den tid. For at ting skal begynne å løsne, må lederne være modige.

– De må gå inn å se på hva som skal gjøres til enhver tid inne på en avdeling og hvilken kompetanse man trenger for å få gjort det. Så må man begynne å legge turnus ut i fra det når man trenger hvilken kompetanse og hvor. Lederne må bruke kompetansen fornuftig, sier hun.

Deretter mener Jacobsen at man må opprette stillinger etter det.

– Det er tullete å gjøre noe som andre kan gjøre når det går ut over dine primæroppgaver.

Hun tror helse-team kan være en løsning for fremtiden.

– Hvis vi skal vite hvor vi skal, må vi vite hvor vi står. Vi må ha aktivitetsplaner over hva skal gjøre hvor.

En gladnyhet er at Fredrikstad kommune er den eneste kommunen som går fremover i heltidsprosenter. Det syns den tillitsvalgte er veldig positivt å se.

–Man merker ikke akkurat fremgangen på heltidsstillinger på Richters skala. Vi kommer til å merke det gradvis – små tegn hele tiden, sier hun.

Kampen om vaktene

Man får gjerne ikke samme tilhørighet hvis man har en stilling hvor man bare jobber hver tredje helg som de som jobber heltid. Vidar Egil Nilsen tror det kanskje blir en lavere terskel for å være hjemme en dag du er dårlig og ikke er en del av det etablerte arbeidsmiljøet.

– Det er flest studenter som har disse stillingene, men de har ikke vært reelle rekrutteringsstillinger.

Et annet problem som deltidskultur fører med seg er høyt sykefravær. Hvis du ikke vet om du får betalt regningene dine fordi du må jakte vakter, vil ikke personen ha en god helse heller.

– Da strekker du kanskje strikken for langt noen ganger. Når folk endelig får en full stilling som de kan leve av, senker de endelig skuldrene litt. Da har det vært på hugget så lenge at de får en reaksjon. Noen går på en smell, forklarer.

Ofte fører ufrivillig deltid at det blir kamp om vaktene mellom kollegaer.

– Det er ikke noe bra for arbeidsmiljøet. Noen ganger kan det være førstemann til mølla, selv om det ikke burde være slik.

Nilsen er klar på at det ikke er noe tvil om hva brukerne av tjenestene ønsker. Færrest mulig til å pleie seg.

Tar på seg ekstraarbeid

Hvis flere og flere jobber heltid, får man en kulturendring med en del gode, som for eksempel mer samhold. Et problem med skeivfordelingen mellom heltidsansatte og deltidsansatte er at de på heltid i dag tar på seg veldig store arbeidsmengder for å få det til å gå rundt.

– Man sier gjerne at jeg kan ta den brukeren siden jeg kjenner henne best. Man tar på seg ekstra fordi man er der mest slik at vikarene skal slippe å gjøre det som er vanskelig eller tungt, sier Hanne Kristin Jacobsen.

Hvis alle er til stede like mye, er det enklere og mer rettferdig å fordele arbeidsmengden. Hvis man ser hverandre oftere gir det mer trygghet og stabilitet. Man trenger ikke gi samme informasjon hver morgen til en ny person.

– Det vil bli en annen ro på arbeidsplassen dersom vi får en heltidskultur. Jeg er ganske sikker på at det vil gjøre noe med sykefraværet. Hvis man er i en avdeling hvor det er mye utskifting og får stadig nye vikarer, blir evnen til å tale mindre. Turnuser er på mange måter livsnerven i mange familier. Alt legges opp etter turnus. Det er mye som skal klaffe, sier hun.

God bemanning

Ifølge de tillitsvalgte handler den beryktede helgevakta i bunn og grunn om god bemanning. Du skal ha en turnus å leva av, men også til å leve i.

– Hvis man tenker at hvem som helst kan gjøre den jobben, så er det lettere å bli hjemme en dag man føler seg dårlig. Men hvis du vet at de venter på deg og din kompetanse, er kanskje terskelen høyere for å bli hjemme når man føler seg litt dårlig, sier Hedda Løken Andreassen.

Rekrutteringsstillinger er hun derimot klar på at vi bør fortsette å ha for å sikre kompetanse for fremtiden.

– Det er stor forskjell på ufrivillig deltid og frivillig deltid. De jakter vakter hele tiden og tør ikke skru av telefonene sine, sier hun.

Mindre syk på jobb

De fleste ansatte vil jobbe det folk flest gjør – mandag til fredag på dagtid. Men i helsesektoren må man gi og ta på turnuser.

– Det kan ikke være slik at tre til fire personer skal få det akkurat som de vil og resten blir misfornøyde, sier tillitsvalgt i Fagforbundet, Haugesten Kværnå.

Hun tror at jo mer man er på jobb, jo mindre syk blir man. Hvis du er et team på fem som jobber heltid, føler du på et samhold som gjør deg bedre rustet til å gå på jobb hvis selv om du ikke føler deg helt bra den dagen fordi du vet at kollegaen din vil bidra.

– Dette med å hele tiden jage vakter kan gjøre at man blir dårlig fordi man føler at man må ta på seg flere vakter enn man makter, sier hun.

Haugesten Kværnå understreker at ikke alle kan jobbe 100 prosent. Noen mennesker er syke og andre har permisjoner. Men normalen skal være heltid.