Annonse
STIGMATISERING: Med rapporten om unge uføre ønsker generalsekretær Tor Bernhard Slaathaug i Rettferd for taperne og forsker Tonje Fyhn å bidra til en debatt som ikke stigmatiserer unge uføre. Foto: Øivind Fjeldstad

Ønsker debatt om unge uføre uten stigmatisering

Siden år 2000 har antallet uføre i alderen 18-29 år økt fra om lag 8 000 til om lag 18 000. Psykiske lidelser er den viktigste årsaken til uføretrygd i denne gruppen.

– Økningen de siste tiårene er foruroligende. Men fortsatt er det snakk om en liten gruppe, understreket forsker Tonje Fyhn da hun presenterte rapporten «Hvem er de unge uføre?» på Litteraturhuset i Oslo denne uka.

68 prosent av dem som mottok uføretrygd i 2018, var over 50 år. Unge mellom 18 og 29 år utgjorde bare 5,3 prosent av de uføretrygdede, går det fram av den nye rapporten.

Fyhn har skrevet rapporten på oppdrag fra Stiftelsen Rettferd for taperne, tankesmia Skaperkraft og Nordre Land kommune. Arbeidet med rapporten er finansiert av Nav.

Det er åpenbare feilframstillinger om unge uføre i mediene.

En sammensatt gruppe

Tonje Fyhn mener det er en overdramatisering i medienes omtale av unge uføre.

– Det er åpenbare feilframstillinger om unge uføre i mediene. Det er vanskelig å danne seg et riktig bilde basert på medienes framstilling.

De unge uføre er en sammensatt gruppe, påpeker Fyhn, som er forsker ved NORCE Norwegian Research Centre.

Økningen i antallet unge uføre har vært særlig stor for den yngste gruppen (18-19 år). De viktigste medisinske årsakene til uføretrygd blant disse er psykisk utviklingshemming, medfødte misdannelser og kromosomavvik.

Økt overlevelse blant barn som er født med disse sykdommene, har vært trukket fram som en forklaring på at det har blitt flere unge uføre. Rapporten om unge uføre peker også på at økt fokus på diagnostisering og behandling allerede i skolealder har ført til tidligere avklaring av evne til inntektssikring.

Noen av de unge som får uføretrygd i dag, ville kanskje blitt tatt hånd om og forsørget av familien tidligere, påpekte Fyhn da hun la fram rapporten.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

MOBBING: – Mange av dem vi er i kontakt med, har vært utsatt for mobbing, og mobbing er en vesentlig faktor for uførhet, påpeker Tor Bernhard Slaathaug i Rettferd for taperne. 

Debatt uten stigmatisering

Et av formålene med den nye rapporten er å bringe mer kunnskap inn i debatten om unge uføre. Det er behov for en lett tilgjengelig framstilling av kunnskapen som finnes, fastslår generalsekretær Tor Bernhard Slaathaug i stiftelsen Rettferd for taperne.

– Vi ønsker oss en debatt om unge uføre uten stigmatisering, sier han.

Slaathaug mener omtalen av unge uføre er skjev.

– Vi ser at man fra enkelte hold forsøker å dra billige politiske poenger, som at det er for lett å få uføretrygd.

«Vondt» i viljen?

Slaathaug mener bruken av betegnelsen «naver» om unge på Nav-ytelser bidrar til stigmatisering.

I introduksjonen til den nye rapporten påpekes det at betegnelsen gjerne brukes om unge som har «vondt» i viljen.

«Slik sett sier kanskje ordet mer om storsamfunnets syn på trygdemottakere enn om unges angivelige latskap», står det i rapporten.

Generalsekretæren i Rettferd for taperne mener de unge selv i for liten grad kommer til orde i debatten om unge uføre, og at det er for lite kunnskap om årsakene til uførhet.

– Mange av dem vi er i kontakt med, har vært utsatt for mobbing, og mobbing er en vesentlig faktor for uførhet, påpeker han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

DIAGNOSE OG ARBEIDSEVNE: Forsker Tonje Fyhn advarer mot en automatisk kobling mellom diagnose og arbeidsevne. Det kan føre til at unge blir peilet inn på uføretrygd, sier hun. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Tett oppfølging

Med økningen i tallet på unge uføre har det blitt større vekt på innsats for å hindre ung uførhet og få unge i risikosonen ut i arbeid.

Et bidrag til dette kan være at man unngår en automatisk kobling mellom diagnose og arbeidsevne, mener Tonje Fyhn.

– Jeg er skeptisk til å avskrive mennesker på grunnlag av en diagnose. Diagnose forutsier ikke nødvendigvis funksjonsevne. Det er et problem at man setter likhetstegn mellom diagnose og arbeidsevne. Det kan føre til at unge blir peilet inn på uføretrygd, sier hun til Velferd.

Tett oppfølging er avgjørende om man skal lykkes med å få flere i jobb, mener hun.

– Det bør legges penger i å styrke den individuelle oppfølgingen av unge som står i fare for å ende på uføretrygd.

Forskeren advarer samtidig mot stigmatisering av dem som ikke kan jobbe.

– For mange unge uføre er ikke arbeid et alternativ, påpeker Tonje Fyhn.

Annonse
Annonse
Annonse