Regjeringens ekspertutvalg støtter hverken kompetansefunn eller -fond

Samfunnet skal gå fra å lære først og jobbe etterpå - til å lære hele tiden og jobbe underveis. Det mener de fleste, men hvordan vi kommer dit, er vanskeligere.

Tirsdag overleverer regjeringens ekspertutvalg for etter- og videreutdanning sin rapport med noen av svarene.

Tiltakene rettes i hovedsak inn mot å styrke tilbudet, øke kvaliteten og bedre tilgangen.

Noen av tiltakene er også ment å heve det regionale ansvaret for kompetansearbeidet.

Alt i alt er det utvalgets oppfatning at det er gode grunner til en forsterket satsing på livslang læring. Problemet er at utdanningstilbudet som finnes, ikke er tilpasset arbeidslivets behov.

Slik utvalget ser det, trenger arbeidsmarkedet mer fleksible, kortere og tilpassede opplæringstilbud enn det som tilbys i dag.

Mulighet for mindre moduler vil være et viktig grep.

Utvalget skroter tanken på et system hvor alt planlegges sentralt. Men påpeker samtidig at hvis er desentralisert system skal fungere, må hver aktør ha de rette insentivene - noe de ikke har i dag.

Utvalget vil også endre språket. Bort skal begrepene etter- og videreutdanning som uansett forvirrer og brukes om hverandre. Inntil man finner noe bedre, får formell og ikke-formell opplæring gjøre susen.

Funn og fond

Styringspartiene har vært tydeligst på at de ønsker seg mer kompetansebygging.

Mens Høyre har foreslått skattereduksjoner for investeringer i etter- og videreutdanning – såkalt KompetanseFUNN, har Arbeiderpartiet fremmet en ordning med kompetansefond.

Men EVU-utvalget ønsker ikke å ta til orde for direkte støtte til kompetanseinvesteringer nå. Forskningen gir et for utydelig bilde av effektene.

I stedet foreslås det å teste forskjellige ordninger for å bedre kunnskapsgrunnlaget.

Utvalgsleder Simen Markussen ser for seg at man vil kunne ha brukbare data etter ett år med prøving, men at det statistiske grunnlaget vil styrkes hvis man tillater en lengre prøveperiode.

Mathilde Tybring-Gjedde sitter i utdanningskomiteen på Stortinget og har jobbet frem forslag til Høyres kompetansepolitikk. Hun har blant annet fremmet kompetansefunn-modellen.

– Høyre ønsker flere incentiver for å få arbeidsgivere til å investere i kompetanse, men vi har ikke bundet oss til en spesifikk modell. Det som er viktig for oss er at en eventuell ny støtteordning målrettes mot de bransjene og yrkesgruppene som har størst behov og sikrer at flere får muligheten til å ta etter- og videreutdanning, sier hun nå.

Tybring-Gjedde mener det er interessant at utvalget er usikre på om en kompetansefunn-ordning vil ha god nok effekt.

– Det må vi se nærmere på, sier hun.

Nytt program

Da er forslaget med et nytt program for arbeidsdrevet kompetansebygging mer gryteklart.

– Vi ser for oss at dette er noe som kan iverksettes i løpet av kort tid, sier Markussen.

Tanken er at arbeidslivets behov skal bli styrende for satsingen på livslang læring.

Programmet skal bidra til å identifisere behov, utvikle tilbud som ikke finnes i dag og finansiere gjennomføringen av slike nye opplæringstilbud.

Etter noen år med opptrapping ser utvalget for seg et årlig omfang på 700-800 millioner kroner som kan bli til om lag 1,5 milliarder i aktivetet medregner egenbetaling fra brukerne.

Egenandelene vil variere. For videregående og fagskoler ser utvalget for seg en egenadel på 40 prosent, mens UH-sektoren hvor prisen inkluderer mye forskning, vil få en egenandel på 30 prosent. For ikke-formell opplæring ser utvalget for seg 60 prosent egenandel.

Partene skal med

Tidligere erfaringer fra kompetansereformer har vist at man får best effekt av tiltakene dersom arbeidslivet inviteres med.

Det åpnes det for i det nye kompetanseprogrammet også, som vil ha klare likhetstrekk med allerede etablerte bransjeprogram.

– Vi foreslår at programmet skal ha et styre hvor også partene skal sitte, sier Markussen.

Styret skal også befolkes med ekspertmedlemmer fra næringsliv og utdanning som kan bidra til å vurdere søknader.

For tiden er det gitt midler til to bransjeprogram innen helse og omsorg og bygg og industri. Det nye kompetanseprogrammet er tenkt å få et bredere nedslagsfelt. I tillegg til støtte drift av tilbudene skal det også støtte utvikling av nye tilbud.

Godkjenningsordning

Flere har pekt på at det er for dårlig oversikt over de mange tusen aktørene som tilbyr ikke-formell opplæring.

Utvalget går inn for at en slik ordning bør utredes mer før den iverksettes.

– Her kom vi ikke i mål. Det er svært omfattende arbeid, sier Markussen.

Han forteller at utvalget har sett på en ordning som først vil gi bedre oversikt i mylderet og som skal være enkel og ubyråkratisk. Deretter kan den bygges ut, men dette vil kreve saksbehandling.

Egenbetaling

I UH-sektoren står gratisprinsippet grunnstøtt. Likevel ønsker EVU-utvalget å utfordre med forslag om egenbetaling.

Tanken er at man ved å flikke på regelverket skal kunne gjøre det enklere for universiteter og høgskoler å tilby etter- og videreutdanning enn det er i dag.

– Forslagene våre er ikke så radikale. Det blir snakk om noen utvidelser, sier Markussen og illustrerer med et eksempel:

Hvis et universitet ønsker å ta halvparten av et emne og flytte undervisningen til kveldsøkter og helgesamlinger, vil vi at de skal kunne ta betalt av deltagerne. Det har de ikke lov til i dag, sier han.

– Det er interessant å se på incentivsystemet for UH-sektoren for hvordan man kan få dem til å tilby kortere moduler slik arbeidslivet etterspør. Deltagelsen i etter- og videreutdanning er for liten, den holder ikke tritt med de stadig økende kompetansekravene i arbeidslivet, sier avdelingsleder Anders Fremming Anderssen i Kompetanse Norge.

Han mener noe av dette handler om at næringslivet ikke finner et utdanningstilbud som passer for deres situasjon.

– Dette kan henge sammen med at UH-sektoren ikke belønnes for å tilby denne typen kurs. I tillegg handler det om mulighetene til enkeltpersoner som blant annet trenger finansiering av livsopphold, mens de øker kompetansen sin, sier han.

Anderssen forteller at når Kompetanse Norge lyser ut kortere kurs i arbeidslivet, er dette svært populært.

– Utvalget peker på en del hindringer i form av regler som er viktige innspill til kompetansepolitikken. Vi har forsøk gående med kortere moduler for voksne på grunnskole og videregående skoles nivå. Det er interessant å se om dette lar seg prøve ut, også på et høyere nivå, sier han.

Abonnementsmodell

Utvalget ønsker også å få frem innovative ideer og helt nye modeller for opplæring. For eksempel en servicemodell for kompetanse.

– Man kan tenke seg at en liten bedrift inngår en fast avtale med en tilbyder som gir kompetanseveiledning og plukker ut emner som man kan delta på, sier Markussen.

I dag er heller ikke dette tillatt.

Studer på dagpenger

Da Høyres utvalg la frem sine tanker om fremtidens kompetansesystem, ble det påpekt at de hadde hoppet bukk over en viktig gruppe. Dersom man har havnet på dagpenger, kan man ikke avlegge studiepoeng.

– Det er unødvendig strengt i dag, sier Markussen. – Vi skjønner hvorfor det ikke er fritt frem, å være arbeidsledig skal ikke være en studiefinansieringsordning.

Likevel tror utvalget det er rom for å myke opp litt uten at det skal lønne seg å jukse. I forslaget skal man kunne avlegge 10 studiepoeng i semesteret dersom man har vært arbeidsledig i minst 3 måneder.

Mathilde Tybring-Gjedde mener utvalget har lagt frem mange interessante forslag.

–Mye er i tråd med det Høyre har diskutert og foreslått. Jeg er for eksempel enig i at flere fagskoler bør få støtte til å tilby kortere videreutdanningsprogram, og at man må endre incentivene til universitetene og høgskolene. Vi er særlig opptatt av fleksibilitet i utdanningssystemet og mulighetene for å jobbe og utdanne seg samtidig. Utdanningssystem må i større grad treffer behovene ute i arbeidslivet, sier hun.